Vi padla Våje! (Smines-Våje)

Nå var det blitt rimelig lenge siden jeg var på Våje sist. Sørøstlig vær er kjedelig her i området, lite fres. Ikke helt gunstig på yttersida heller, det blir jo fralandsvind - og når den da meldes opp i diverse kulingaktige styrker, så… Ja, så Anda fyr var rimelig utelukket selv om ingen av oss har vært der. Men hva med Våje?

- Joda, det er jo like ved Redningsskøyta også så det går vel bra, svarte jeg passelig ironisk.
- RRReddningschjøyten, *hmpf*, vi KANN jo paddle! (Bergensdialekt)
Da var det avgjort. Vi kjørte til Smines med kajakker på taket. Her er vi på tur over ifra Langøya til Skogsøya. :) Foreløpig blikkstille. (Her burde det vært bølger ved den minste sørøstlige vind.)

Vinterpadling er herlig - her er det MANGE meter dypt, likevel ser man så godt ned i vannet.
- At jeg kommer til å velte en dag fordi jeg blir så opptatt med det som er nedi der, er en annen sak. Jeg håper jeg har GoProen på når det skjer. Det kan bli en rimelig morsom film vil jeg tro.

Det var grått da vi sto opp om morran, men det klarnet fint opp utover og vi padlet ut i sol og fin himmel. Vi har knapt hatt snø i lavlandet siden nyttår, men fjellene er melishvite og pynter opp de også. Her var det fortsatt stille på overflaten.

Et skjær i sjøen. Husene innafor er Tunstad på Skogsøya. Jeg synes dette skjæret var litt pussig merket. To tynne jernpinner som såvidt stakk over vannet. (Antagelig ikke når det er flo, den ene pinnen var allerede mer tid under vann, enn over.) Tror ikke jeg gir plusspoeng til den løsningen der.

Etterhvert ble det ørlite vind - den viste seg å komme fra sørvest istedenfor sørøst. Ups - det kunne bli interessant utover.

Jepp. Ved Hjellsandøya kledde jeg på meg hansker og hette. Grusomt å padle med hette (håper jeg slipper å komme nærmere døv enn det), men jeg hadde pakket lua for lang vekk til at jeg gadd lete den fram. I hvert fall, jeg skulle være forberedt dersom det ble mye sprettbølger utover.

Her bortover var jeg spent på om vi ville komme oss imellom. Sist jeg padlet Våje og det var bølger, måtte vi utenom holmen med varde på. (Til venstre.) Ikke overraskende mente imidlertid bergenseren at dette skulle da gå helt fint å padle innafor. Det var bare å padle imellom alt det hvite som freste rundt der… Det er nå jeg virkelig merker forskjellen på å padle Inuk og en kajakk det går an å snu - det er bare å padle fram og se - og da virker mye betydelig mer overkommelig enn før.

Her har jeg nok rotet litt med rekkefølgen på bildene, men vi tar dette med likevel for fjellene er jo noe av det kuleste med turen utover. :) (Bortsett ifra storhavet på motsatt side!)

I hvert fall, vi kom greit gjennom der det freste hvitt rundt omkring. Det er herifra det er finest ut til Våje. Nå er man i "periferien" sånn skikkelig. Med litt tungsjø som klæsjer inn i fjellene som kommer stupende ned i havet, så blir det litt bølger underveis.

Jeg synes det skal litt lite til før denne Nordkappen reagerer på vind i forhold til hvordan det er med Avocet'n, men det er vel lite å gjøre med. Ellers fenomenal som vanlig. (Padlemessig altså. Ellers like bedriten med tanke på alle feilene.)

Hytte i sikte! Siste biten mot hytta var det roligere, så var ikke noe styr med å finne veien. Det kan ikke være mange hytter som har kulere beliggenhet enn denne?

Framme i støa på Våje! Det begynner imidlertid å se litt grått ut etterhvert… Ja. Et lite kapittel jeg hoppet over her tidligere, var at det kom noe mørkegråsvarte skyer etter oss utover. Vi la begge merke til dem og ble litt skeptiske men var også enige om at det neppe var påkrevd å snu.

Det ble imidlertid rimelig kaldt å være i land, selv om det var tre plussgrader. Ikke spesielt misfornøyd med dunjakkeinvesteringen, nei. Fikk du lyst på sånn er det bare å sende Alf i Tromsø en melding og høre om han har flere igjen. ;) Det er sånn HER vi har. Anbefales definitivt, så langt. (Riktignok bare brukt et par ganger - men så langt, veldig bra!)

Upåklagelig utsikt fra soveromsvinduet på hytta. Men vi venter med overnatting der ute til det blir lysere om kveldene - og forhåpentligvis litt varmere. :) (Men helst ikke så mange edderkopper.)

Mens vi satt i hytta hørte vi flere ganger noen merkelige, høye hyl. Ett eller annet vesen var rimelig oppskjørtet! Det viste seg å være en oter i fjæra. Hva han var så oppskjørtet over fant vi ikke ut. Men artig å se oter, som vanlig.

Dekorativ utsmykking på dørstokken til hytta.

Det begynte etterhvert å komme litt vindrosser rundt hytta. I og med at det var rimelig kaldt å sitte på land, så vi ingen grunn til å vente så lenge før hjempadling. Backup-plan var å padle med klokka videre rundt øya - men retur samme vei på yttersia er absolutt å foretrekke så lenge det er praktisk gjennomførbart.

Tracket fra turen. (Vannkontur står på den suspekte plassen.)

Her bortover er det vanligvis mest retursjø (clapotis-bølger på fancy språk) men på tilbaketuren var det blitt mindre tungsjø. Så det var ikke så veldig til fres egentlig.

Men cirka her var det to ørner sirklende over oss ganske lenge - og ganske nært. Vi lurte på om det antagelig var kongeørn (her i området har vi mest havørn), og fugleboka bekrefter teorien.

Mot Våje var himmelen blitt ganske skummel - men det var bare det mørke været som hadde dratt forbi oss og videre nordover. Det kom litt vind i rosser nå og da, men ikke noe å bry seg om. Bølgemessig hadde det null merkbar effekt. (Nesten litt kjedelig!)

Jeg var imidlertid litt skeptisk til det der hvitfreseområdet på denne returen. Like bortafor der pleier det nemlig å bryte en svær bølge, og siden den ikke var der andre veien så jeg for meg at den kom til å være nærmest gigantisk nå…

- Ja, vi padler bare samme veien tilbake.
"HÆ???"
- Vi padler bare samme veien tilbake, imellom der!!!
(Jeg hørte godt hva han sa første gangen, jeg bare nektet å tro det.)
"Å neeei…"
- Ja de eschje EG så haRR meldt meg på det deRRR videRRegåendekuRRRset!!!

Høh. Her er det muligens snakk om konsekvenser jeg ikke har tatt i betraktning. Forøvrig, jeg måtte gjette på vind og det var jækla bra gjetta. (Nærmest ingen vind, med andre ord.) Bølger blir vi aldri enige om, i og med at han regner med dønningene og det gjør ikke jeg før de enten bryter, eller er gjort om til retursjø…

Whatever, vi padlet imellom på tilbakeveien også, og det var null problem. Sånn bare for å demonstrere hvor lite det var å bry seg om der, dreiv det sel og herja i brott både her og der… Når selene kan ligge OPPI dem, så må jeg kunne padle imellom dem, det er rimelig åpenbart.

Det siste stykket tilbake til Smines er seigt. Alltid. Hver gang. Selv i Inuken. Det var det også denne gangen. Men hjemme ventet Elgbiff med fløtegratinerte grønnsaker, det hjalp litt på motivasjonen!

Litt grått, blått lys - ganske fint. :) Siste delen var det helt stille igjen, bare litt straumkrusninger i det siste sundet før Smines. Håper ikke det blir like lenge til neste tur til Våje! Herlig tur.

En liten filmsnutt, er litt ute av trening med å redigere dem, men.

Etter middagen ble det en tur i bassenget, og rulling. Den ene siden hadde jeg glemt helt av, helt merkelig. Sånn skikkelig HELT glemt av. Men fant nå ut av det. Så nå kan jeg snart ta en rullings på sundet. Må vel det før februar er over, hvis det ikke skal bli oppstrekk fra både her og der. :S