Vinjesjøen-Gaukværøy

Søndag sto jeg opp til grå himmel, og et Sortlandsund helt blikk stille. Aldri sett det så stille før, ikke krusninger av straum en gang. Hm. Jeg var litt i villrede - hvor skulle jeg padle i dette gråværet? Aaahhh... Jeg konkluderte med at gråværet betydde at sola ikke ville være i veien for å se båter på kryssende kurs - kanskje et forsøk på Gaukværøy?

Som vi ser slo det litt feil med sola. :) Etter en times kjøring til Bø var det nærmet seg blå himmel - men sjøen lå flat ved Vinjesjøen også. :D Herlig! :D (Padlestøvler hadde jeg husket til og med, så alt var bare velstand!)

Sånn her så det ut på havbunnen utenfor den ene båten som lå ved kai der. Hva i huleste? Hvorfor har de lagt all den fisken der da? Merkelig. Sløsing med gode greier?

Vel, det var rimelig speilblankt utover mot Gaukværøy også. Den lille til venstre er - ja, Litløy. Der var min oldefar fyrvokter i forrige århundre. Så var øya fraflyttet i mange år, nå bor det ei eneste dame der. Hun bor nok på et av de fineste stedene det bor folk i Vesterålen.

Bittelitt drag i sjøen var det i dag, men på langt nær så mye som på lørdag. Dette lovet godt. Det hadde vært skummelt å padle så nært steinene her alene dagen før, men nå gikk det krute godt. Følte ikke for hjelm en gang, den lå fint på dekk. Mange meters klaring. (Jeg er jo ikke stein gal, sånn som enkelte virker å være.)

Oy oy, krusninger på vannet! He he, ja det kom et vindpust mens jeg krysset over til øya. Neppe målbart, men jeg SÅ det.

Kryssende trafikk, kom heldigvis etter at jeg hadde kommet meg over. Sola var uansett ikke like plagsom i dag selv om den var oppe, så jeg ville nok sett båten i alle fall.

Jeg padlet langs land hele baksiden av øya bortover. Den er ganske kul da.

Jeg funderte på å ta en runde rundt Litløy også, men jeg husket ikke farvannet like godt så jeg droppet det. Det blir jo fortsatt mørkt utpå ettermiddagen også. Så for sikkerhets skyld, sa HMS-ansvarlige i dag.

Sjekk her da, stilig? Først så jeg to ørner henge over øya i sakte glideflukt. Sirkle, sirkle. Så kom det en til, oy, så tøft. Tre ørner samtidig, det var nå en liten stund siden jeg har sett. Fire, stilig! Men i - HÆ? Hvor kom den der fra? Da blir det jo - sannelig, det var plutselig FEM ørner som hang over øya. (På returen fløy det tre rundt der, og så kom det tre til utover fra land, men da hadde jeg sett så masse ørn allerede at jeg gadd ikke ta bilde selv om det var ny dagsrekord.)

Herlig, herlig, ikke farlig, farlig.

(Lite GoProbilder med action, for det var vann i huset jeg hadde på sugekoppen. Så jeg brukte teleskopstanga, og da er det jækla vanskelig når man padler samtidig. - Og da jeg padlet på retur - med kamera på hjelmen - var det jo roet seg ned så bildene er bare kjedelige.)

Eller njæææ. Da jeg kom mellom øyene begynte det å dra litt tungsjø innover. Ikke veldig, men jeg skulle jo inn mellom skjærene. Her innover for eksempel, brøt det stadig hvitt tvers over. Lenger ut kom det plutselig en STOR bølge brytende. En sånn som er så kul å se på - men som jeg holder meg unna. Hm. Den kom ikke ofte, så jeg lå lenge og fulgte med rundt skjærene i tilfelle det var flere sånne surprise-plasser i området.

Det var nok lurt. Jeg padlet ikke inn nærmest her, men den bortafor. Rotete nok akkurat rundt pynten til venstre der, og et skjær vi ikke ser som det brøt godt rundt, der måtte jeg snike meg imellom. Det gikk helt greit selvsagt - men ville helst ikke ha verre forhold når jeg padlet rundt alene her.

Men i nødhavna mi var det fint! :D Så om det tok seg opp og ble verre forhold, skulle jeg fint kunne vente her en stund. Jeg padlet jo med vilje rundt samme vei som sola gikk, så den skulle jeg ha en stund.

Sendte en melding på SMS til vedkommende som hadde satt meg på tanken (etter at jeg først forkastet min egen idé om nøyaktig det samme) dagen før.

"Dette var kanskje ikke så lurt. Gått i land ved havfruen på Gaukværøy - inn mellom diverse brott og retursjø... Blir i hvert fall hjelm tilbake." Ja se DA plutselig var det ikke "Du KAN jo padle" og sånne pushe-meldinger. Neida, det tikket inn sms tilbake tvert, gitt: "Oi! Forsiktig!!!" Det sa han nå, ja. Mmm. Når jeg satt fint i det. Høh.

Jeg tuslet litt bortover for å kikke nærmere på forholdene videre. Jeg hadde ikke slått fra meg å komme videre egentlig, jeg KAN jo padle. Det kunne gå an å padle inn her og følge land bortover, og så inn til høyre der framme så ut for å være en passasje. Joda, det kunne gå helt fint selv om det var litt sprettbølger hele veien. De var ikke så store. Det verste var at det brøt så uregelmessig, snart her, snart der. Litt overalt. Hm. Njæ...

Men så kom HMS-ansvarlige fram med kontroll-spørsmålet. Jækla kontrollspørsmål. "Har jeg øvet og kan egenredning som en kule i denne typen forhold?" Helsike.

Nei, da var det ikke så mye mer å lure på egentlig. Hadde jeg ikke vært alene hadde vi nok padlet videre for det var helt greie padleforhold - men det var ikke bankers redningsforhold for meg selv, så da ble det retur. Kjedelig, men HMS-ansvarlige er ikke til å spøke med. (Siden det er meg, så går det som regel å komme til enighet uten kampvotering og sånt.)

Så, jeg padlet tilbake langs baksiden av øya igjen, godt fornøyd med at jeg hadde klart å ta en fornuftig avgjørelse selv om det var ekstremt fristende å padle videre. (Hadde nok vært artig padling!) Det hadde roet seg så det gikk supergreit å komme seg ut fra nødhavnen heldigvis. På enden av øya så jeg en jækla stilig rund stein som stakk opp av vannet - men plutselig var den vekk! Jeg så bare luftboblene etter den. (Var rimelig nært, ja.) Aha... En selstein! ;)

Her holdt jeg forøvrig på å få meg en overraskelse. Det er nemlig ikke helt som det ser ut på bildet, at jeg bare sånn pent beregnet stryker forbi steinen. Dette er mer "innhentingen" etter å ha vært sykt nær å dundre rett på den.

Like etterpå så jeg en ny stein som stakk opp av vannet, men nå gikk jeg ikke på - klart det var en sel. Men det var det slett ikke - det var en oter!
"Heeeeeii!! HEI Otus! HEEEEII!" Ropet med skingrende pipestemme, fant jeg på GoProen. Kanskje ikke så rart han dykket tvert... Stakkars, han fikk nok sjokk.

Jada, hovmod står for fall og så videre. Man skulle kanskje trodd at jeg lærte av den steinen. Særlig. (Flat læringskurve, gitt.) Dette var da en liten snarvei. Jeg så jo at det var litt grunt her, men jeg så jo når det kom en bølge over, at selv når vannet trakk seg tilbake så var alt av stein under. Finfint tenkte jeg, og padlet videre.

- Men jeg sjekket bare én bølge. Dette er da et etterbilde... For heldigvis snudde jeg meg instinktivt og så plutselig noe jeg stusset over. Hmmm - den bølgen som bygger seg opp der bak den ser da veldig ut som - akkurat før - den - ooyyyy - BRYYYYYYYTEEER!!! D@ven, det ble høy puls der et øyeblikk. Det gikk bra da. Jeg kan jo padle, herregud. Men skvatt, å JADA.

Selv om jeg nå hadde rundet og var høvelig på yttersiden av øya, var det helt flatt her. For det første var det nå masse øyer og skjær som tok av, men så ble det litt på lesiden av øya, fra tungsjøen. Nydelig flott var det da! Jeg gikk egentlig i land for å hente en blåse som lå på andre siden, men den viste seg å være så stor at jeg gadd ikke drasse på den.

Men jeg fant et kult skilt! (Tok det ikke med meg, slapp av.) De har visst laget en sånn sti med infoskilt på øya, om de forskjellige bosettingene som var i gamle dager. Litt rart at jeg ikke fant skilt der jeg først var i land, men.

Jeg tok det med ro der ute med vilje, rett og slett for å få med meg det flotte lyset jeg regnet med at det ville bli på ettermiddagen. Her har det begynt. :)

Først padlet jeg ut for å se om sjøen hadde roet seg så jeg kunne padle videre rundt likevel, men nei det brøt like uryddig og mye der. Så jeg padlet inn for å se bakom øya, der jeg hadde tenkt å komme inn hvis jeg skulle padle fra den andre siden... Ehhh. Neida. Øyen var ikke en øy... He he he.

Kartet er forsåvidt helt enig - det er ingen øy. ;) Da fikk jeg forsåvidt også bekreftet at det var smart å snu (og nå har jeg fått bekreftet at det er lurt å sjekke kart - håper jeg ville gjort det før jeg eventuelt padlet videre). For utenfor der var det hvitt og bryting overalt! Det la jeg nemlig merke til.

Kule steiner! Jeg elsker yttersiden, det er så mye kule greier der.

En siste titt bortover mot sola før kryssing tilbake mot Vinjesjøen. Nydelig. Det var smart å være seinere ute i dag.

For tenk å ha gått glipp av dette.