Surfing på Delp - uten motvind!

Første påskedag hadde jeg en halvveis avtale med Remi om padling. 

På Facebook så jeg Lofot-folkene avtale padling på Delp. 

Gjeldende oppdrag er å gjøre ting jeg ikke liker.

Grunnet ovenstående sendtes en SMS til Remi før jeg kjørte besøket til flybussen på morran, (i håp om at det var så tidlig at han ikke så den før det var for seint) - med beskjed om padling på Delp. Planen min mislyktes totalt - det gikk et kort øyeblikk, så kom det svar om at han ville være med… Vel, hvis han skulle være med meg dit, så måtte jeg jo nesten dra selv, den var jo grei.

Melbuferga rullet en del, men jeg klarte å holde meg unna sjøsyken likevel, hurra! På Delp møtte vi Morten, Jann og Boyd fra Lofoten.

Etterhvert kom det også en sur j@vla gubbe (uten kajakk selvsagt), som bablet i vei om å respektere skilt. Jeg bare antar at han mente de hjemmelagete tegneskiltene med "parkering forbudt" som sto her og der - men det var ingen av oss som parkerte der de sto, så hva han gnålte for (i det uendelige) er jeg litt usikker på. Jeg klarte imidlertid (såvidt) å la være å foreslå et sånt "Bilfører 65+"-kurs som Biltilsynet tilbyr, det kunne han nok hatt godt av… Menmen, "hver sin hobby", som Remi så treffende kommenterte tørt etterpå.

Vår hobby er altså å gå på langtur med kajakkene…

Her ser vi nemlig hvorfor Grunnførfjorden heter nettopp dét, antar jeg… Det var et stykke å transportere kajakkene ut, før vi kunne sette oss oppi, ja. Dette er vel samtidig også grunnen til de fine surfebølgene som blir innover her etterhvert. Det må bare flø litt først…

Det var altså null fres der inne, så vi satte nesen direkte utover. Der var det fres så det holdt. Det er den lengste oppoverbakken jeg noengang har sett på havet. Det var som én gedigen oppoverbakke, som det kom rullende bølger nedover. Veldig stilig egentlig.

Ikke riktig så stilig at jeg plutselig hadde mistet kontrollen på hvor skjærene var, sånn at jeg hadde null kontroll på hvor jeg burde befinne meg - eller ikke. Dritt.

Det som var enda mer dritt, var at jeg hadde misset med GoProen - den tok bare ett eneste bilde, istedenfor å ta bilde med jevne mellomrom. Så den tok ETT eneste bilde på hele turen utover her hvor det var størst fres. :(

Bildene fra kompaktkameraet ble heller ikke noe særlig - alle disse bildene er ifra vi har padlet tilbake. Her er det jo helt rolig. - Jeg fikk noen bilder lenger ut, men de ble skikkelig uskarpe. Grrr.

Men de som vil se film kan sjekke ut Morten sin, den ligger HER. (Klikkbar link) - Anbefales!

Jeg var ikke lengst ute. For etter den lange oppoverbakken regnet jeg nesten med at det måtte dukke opp et stup eller noe sånt, bakom der. Omsider fant jeg imidlertid ut hvor skjærene var hen, så jeg holdt meg litt bortafor dem så jeg ikke skulle rote meg bort igjen. Men den der surfingen skjønte jeg meg ikke helt på. Jeg fikk sånn halvveis noen og forsåvidt tangering av fartsrekord - men ikke sånn over tjue km/t, som flere av de andre hadde. (Takk og pris…)

Praktisk parkering

Plutselig var det tid for pause og mat. Det er helt greit at noen passer på sånt, ellers glemmer jeg det stort sett av.

Etter inntak av drivstoff satte vi på ny kurs utover. Men nei - plutselig snudde hele gjengen, og surfet innover på noen små bølger som dukket opp fra intet. Hæh?

Jaja, plutselig dukket det opp en liten bølge fra intet bak meg også, så jeg tok et par åretak for syns skyld - SPOING så føk jeg av gårde. Rett fram! Du all verden, for ting som kan skje. Jeg bare suste innover og innover og innover, uten å gjøre noe som helst mer. Merkelige greier.

Jeg satt ikke helt sånn her og direkte latet meg som han her karen da, men…

Spoioioing! Boyd har gjort dette før, jeg tror nok han hadde en bølgefangeprosent noe høyere enn meg ja. Jeg har jo aldri skjønt det der med surfing, hvorfor det funker noen ganger (helst når jeg ikke vil det selv) og andre ganger ikke i det hele tatt. Så er det jo litt forskjellig fra kajakk til kajakk også, det forvirrer litt når man bytter imellom flere sånn som jeg gjør.

Det verste med Delp er de fæle omgivelsene, de er nesten ikke til å holde ut. Fy fader, at vi gidder å kjøre dit igjen og igjen, ikke til å begripe… Fyttigrisen!

Spoing!

Sånn egentlig hadde jeg ikke tenkt å surfe så mye, min plan var nå mest bare å for en gangs skyld padle sammen med andre, og ta litt bilder til bloggen. Men når de andre hadde surfet innover og jeg lå der ute og ventet, så skjedde det jo noen ganger at det plutselig dukket opp en bølge bak meg som nesten så for god ut til å la være.

SPOING! Goproen forminsker jo ting litt, men her surfer altså Morten bakover på den ene bølgen, mens jeg kommer fykende etter på neste. Det var jo kjempesmart, mye mer sosial surfing enn at alle fyker rundt hver for seg?

Ka dokker glor på?!!!

Ja nei, det er kanskje ikke så rart at de glor… Drit altså. Jeg kan jo trøste meg med at jeg verken var den eneste som veltet, eller den eneste som måtte ut av kajakken. Men drit altså. Jeg padlet jo bare bortover og det kom noen bølger innover fra siden, ikke verre enn det.

Så kom det en som så stor og bratt ut og som brøt akkurat da den skulle treffe meg, så jeg tenkte at den der må jeg bare hive meg inn i. Men så var det liksom ingenting der likevel, så det var visst en dårlig idé. Men jeg holdt hodet kaldt hurra, og tenkte at nå får jeg bare rulle opp da. Jeg kan jo rulla. Mhm. Det var det Jann snakket om tidligere, med den der sandbunnen som er i veien. Det var jo fanken ikke plass til å få åra dit den skulle! Drit altså.

En annen sak var at jeg ble så fortumlet av alt det kalde vannet i ørene at det var en interessant øvelse å stå på føttene (ja det er grunt ja, derav den dårlige plassen i vannet)… Så kom det jo nye bølger og hadde vann oppi kajakken, drit. Jaja, jeg ble lei til slutt og hoppet bare oppi kajakken med vann, og padlet derifra.

Imens surfet de andre videre på større og mindre bølger. Akkurat denne ser jo ikke så imponerende ut her, men omsider fikk jeg et bilde av noen akkurat sånn som jeg hadde tenkt!

Sjeldent hakkete spor denne dagen. :)

Jeg pumpet litt vann ut av kajakken. Men det gikk nå ulidelig tregt! (Nei, jeg har vel aldri prøvd å innbille noen at jeg øver på det så ofte…) Sånt har ikke jeg tålmodighet til. Dessuten har jeg hørt at det skal være vanskeligere å padle med vann i. Ok, da gjør jeg heller det!

Så, resten av tiden surfet jeg med vann i kajakken. Etterhvert gikk det opp et lys og to med denne surfingen også. Hvorfor funker det og ikke, hvorfor svinger den eller ikke - og sånt. Her forklarer Jann ett eller annet sånn at jeg forstår det.

Det funket likevel ikke like bra hver eneste gang, men oftere og oftere skjedde det som jeg hadde tenkt skulle eller ville skje. Hurra. Da jeg til slutt skjønte at sammenhengen mellom en surfetreff og at det dukket opp en krapp psykobølge (i mitt hode, siden den kom så plutselig på meg) like bak var at det var egentlig samme bølgen. Jeg hadde bare surfet litt ifra den - så SPOING så var surfekoden snart knekt.

Jeg padlet ut, ventet, der kommer en fin bølge - padlepadle, den satt!
Spoingspoing beint fram, svinge… nei RETT OPP her - spoing videre rett fram.
…Nei for fort, slakk litt opp, der varr den igjen ja. SPOING!

Ikke verre, nei. Det ante meg vel. Surfekode noenlunde knekt. Spoing! Det var jo ikke vanskelig en gang. (Sjokkings, ha ha ha.)

Remi har knekt mye av surfekoden for lenge siden, men akkurat når det gjelder styring har han enda litt å hente… (Du MÅ klikke på bildet for å sjekke det ansiktsuttrykket nærmere! Skulle gjerne hatt uttrykket på de to andre også…) 

Morten har forresten lagt ut en video ifra surfingen her inne på småbølgene også, den kan du se HER (klikkbar link).

Artig for ungan!

Det ble litt mer og mer fres i småbølgene også, etterhvert som det flødde.

Matpause ved Austerstraumen

Etterhvert var det på tide å dra hjem for at det ikke skulle bli alt for seint. Jeg skulle jo tross alt campe i hagen til dagen etter, for å teste ut den nye soveposen min som liksom skulle være så fryktelig varm. (Den var ikke dét, men forhåpentligvis varm nok. Stort dyrere får man det i hvert fall ikke.)