Circumnavigation - Hadseløya rundt, dag 2 og 3

Dag 1 HER (Klikkbar link)

Remi hadde altså fulgt Nils-Jakob ut til Årnesan lørdag morgen, der jeg og Gunn var ferdig pakket og klare i kajakkene da de kom. Han hadde det imidlertid travelt, og knipset bare noen bilder før han dro hjem igjen og vi satte kursen over fjorden mot Hadseløya for å padle videre rundt den.

Foto: Remi Nyheim

 Trekløveret klar for mer tur!

Foto: Remi Nyheim

So long! (Bø i bakgrunnen)

Det var altså peise flatt hav, det lovet godt for havsuletur. Her har vi Møysalen i bakgrunnen, fortsatt på tur over fjorden. Vi så forresten både oter (det så Gunn og jeg kvelden før også) og nise i løpet av de to første kilometrene. Dette lå an til en virkelig fin tur!

En og annen småsky på himmelen, men det var bare dekorativt.

Vi visste at det kom til å være mye stein og vanskelig å gå i land store deler av det neste strekket. Så vi tok sikte på et par naust vi så helt fra Årnesan - det er ofte ok muligheter for å komme seg i land sånne plasser. Naustene til høyre her, som vel var de vi tok sikte på - nuvel. Ikke spesielt gunstig.

Men det gikk bra ved de til venstre. Mye stein her også, men de var mye rundere og vennligere enn de skarpe, faste knausene lenger bort. Her i solveggen var det flott!

Turen var annonsert med 2-3 mils padling på lørdag og ca. 2 på søndag, samt at folk skulle beherske egen-, kameratredning og padling i trestjerners forhold for å være med. Men de andre visste jeg har ikke padlet så mye i vinter, så jeg fant det best med flere gode pauser så ikke padlemusklene deres skulle få sjokk. - Det ville bli en rimelig lang tur denne dagen, som første lengre tur etter vinterdvalen. (Det er ikke uten grunn at jeg har padlet jevnlig i vinter - jeg husker godt sånne vårsjokk...)

Etter pausen padlet vi videre mot sola, forbi Dragnes og her forbi uværshula på Teigan. Det var som ventet dårlige ilandstigningsforhold, og en del drag i sjøen her ute. Men Remi som har padlet rundt her flere ganger før hadde tipset oss om en mulighet. Det begynner å skye til litt mer også med mørkere skyer - helt etter værvarslet så det var ikke spesielt faretruende.

Fant vika! Det der måtte være den ene muligheten. Lun, lang vik. Det var bare å benytte anledningen! Havsulene ville innebære minst ei mils padling uten mulighet for dopause og sånt. Det er nemlig ilandstigningsforbud ute i reservatet på denne tiden.

Her skulle det dokumenteres at jeg så ut som en ett eller annet jeg ikke husker, men tror både militæret og krigen var nevnt i kommentaren. Ellers oppdaget jeg muligens en helt ny billesort der, men fikk ikke slått det fast. Den var i hvert fall ny for meg! Den kom nemlig først flyvende BRZZRZZ, så plask - og nedi en heslig, grumsete dam svømte den rundt etterpå. Merkelig sak. Klarte imidlertid ikke å få fanget den opp derifra for å få tatt bilde. Rar og kul i hvert fall. (- Det viser seg å sannsynligvis ha vært en vannkalv, red. anm.)
(Og forøvrig ser man hvorfor jeg sjelden tar solbriller med på tur - de havner stort sett der de er på bildet, ikke i ansiktet.)

Etter en times pause, padlet vi utover til holmene. Vi skulle droppe Taen for at det ikke skulle bli så kjempelangt, men heller skrå utover og innover til/fra havsuleholmen. Her passerer vi skarvekolonien underveis. Vi så også den første speiderhavsula på tur utover.

Litt bortafor kom vi nokså nært innpå ei ørn - vi skjønte nemlig at den var der på grunn av oppførselen på andre fugler, men den så ikke oss før vi var nærmere enn man oftest er. (Ikke sånn kloss i da, men nært nok til at det er ekstra flott å se ørn!)

Her snur vi imidlertid. Vi setter kursen inn mot Taen likevel, uten at vi her skal gå nærmere inn på hvorfor. Når noen vil snu, så snur man. (Uenig? Se tirade i slutten av innlegget HER. Basta.)

Værstatus: Nøyaktig som meldt. Skyene vi så på bildet for to og en halv time siden har nå trukket litt lenger ut, dog særdeles lite tiden tatt i betraktning. (Så lite faktisk at det var vanskelig å se at de flyttet seg i det hele tatt, selv om jeg prøvde mange ganger utover. Jeg så jo at de HADDE flyttet seg ørlite, men ikke selve bevegelsen.)

Det har økt fra 1-2 m/s til 4, ikke mer enn 5 m/s i kastene. Retning perfekt - pålandsvind. Vi ville til og med fått perfekt medvind innover på returen om vi hadde padlet etter planen. (Og om vi hadde padlet etter planen en stund til, og så måttet avbryte fordi det ble for mye vind.) Alles in ordnung der, jeg godkjenner i ettertid min plan fullstendig uten merknad. Kvalifisert værgjetting, perfekt. Kom mer i le for den lille vinden som var ved å padle rett inn, men når det er så lite er det jo ikke nøye.

Grå strek er ruta hele helgen. Oransje dott er startsted/slutt. Rosa strek er den planlagte ruten. Diverse flagg er merket med camp, pause osv. Tilsammen padlet vi 5,6 mil i løpet av helga.

Noen jeg snakket med syntes det var fryktelig lang tid å bruke hele helga rundt øya! Poenget var imidlertid ikke å padle rundt øya, men å være på tur i helga... Så ble runden rundt den turen. Det kunne vært gjort både kortere og raskere, men hva skulle være vitsen med å komme seg kjappest mulig hjem til sofaen i fine været?

Vi har vært på foredrag hos Jann og fått beskjed om at man må lære seg hvordan forskjellige vinder faktisk er på havet, sånn at vi vet hva de forskjellige værvarslene betyr. Så da måler vi. Snitt 4, maks fem. (Jeg er blitt sykt god på å gjette fire sekundmeter. Kanskje fordi det som oftest er fire når noen spør, men dog... Mulig det er på fire sekundmeter man begynner å merke vind i det hele tatt?) Helt nøyaktig det værvarslet meldte, så da vet vi hvordan dét varslet er på havet. Skiftende bris, lett bris.

Taen. Her traff vi Bent og Asle Håvard, som skulle en tur ut til havsulene. Det var jo vær for det, lurer på om ikke de til og med fikk sol der ute! Men først måtte det padlesjabbes litt på stranda.

Mens det padlesjabbes kan det skje ting med kajakker, men her har jeg fått referatforbud. Så ikke et ord om andre, andres kajakker eller sånne ting - men jeg går ut ifra at jeg kan avsløre at jeg fikk padlet et par meter ekstra her til GPSn her i fjære. End of this story.

Bent dro, selvsagt HELT uten forbindelse til bildet over, historien om da han ble skipper Skuteløs på Skjervøya. (Uinnvidde kan se bildet HER, he he he he he he.)

Jaja, vi måtte videre for å finne leirplass. Vi hadde fått høre at det var en bonde der som vi hadde tenkt å holde til, han ikke var så glad for at padlere kjørte nedover veien hans tidligere på dagen. Men Remi er alltid supernøye i sine forberedelser, så når han anbefalte plassen så regnet jeg det for rimelig kvalitetssikret. Vi så heller ingen andre åpenbart gode alternativer underveis - vi måtte litt videre fra Taen for at det ikke skulle bli så langt på søndag.

PS. Vi så sel i selkoloniområdet.

Joda, vi fant ei ok strand litt lenger unna bondens hus enn der padlerne tidligere på dagen hadde satt ut. Vi satset på den, det så grønt og fint ut for telting og i det hele tatt.

Så feil kan man ta.

Først, så jeg masse og da mener jeg MASSE fotspor på stranden. Store og små. Kyr. Jaja, jeg så ingen kyr, så jeg gikk i land. Dritt. Ja, det var dritt overalt. OVERALT. Ingen teltplasser her nei. Velvel, vi fant ut at det ikke var dritt på svabergene, så da skulle vi klare å finne plass til liggeunderlagene der. Vi pakket ut av kajakkene og lette fram mat - klokka var nå allerede ni. Det var på tide å ta kveld snart.

Men så... kom en gjeng kyr. "Nå gjelder det samme som med elgen, vi må ikke vise at vi er redde." proklamerte Nils-Jakob som om han hadde opplevd dette mange ganger før. Nuvel.  De kom nærmere og nærmere og nærmere. Hvem som spratt unna først skal jeg ikke si for sikkert, men - Hvor ble det av "ikke vis at du er redd?" var et betimelig spørsmål. Jeg tror ikke jeg fikk svar, der vi sto utpå svabergene der vi antagelig trodde at kyr ikke kommer til.
Kyr-Oss (de var åpenbart på hjemmebanen) 1-0

For de var ikke helt normale, disse kyrne. Jeg var ikke så redd før Nils-Jakob sa det om å være redd, jeg trodde egentlig de bare var nysgjerrige. Men de viste seg jo å være helt sprø! De kom nærmere og nærmere og nærmere, og jeg er litt usikker på om jeg var mest redd for meg selv eller kajakken som lå alene langt bortpå stranda. Men jeg ble i hvert fall sånn passelig småredd etterhvert som noen av kyrne begynte å hoppe og sprette rundt! Et øyeblikk tenkte jeg at de kanskje bare var litt sånn våryre men... Det var et kort øyeblikk, gitt.

Ei av kyrne var ekstra sprø. "Ho e svær, ho der e SVÆR" lød det fra han med vett på elg. Ble vel ikke mindre nervøs av det akkurat. Snøsing og prust pleier aldri å være et godt tegn - og da noen i tillegg begynte å rulle seg rundt og gnu hodet i jorda - vel, siden noen hadde satt elg i tankene mine så jeg for meg en gærn elg som laget brunstgrop og tenkte at dette kunne umulig være bra. Hun svære, ekstra gale, så ut som hun hadde rabies - eller kugalskap, kanskje. (Mulig vi burde kontakte Mattilsynet?)

Dette kunne ikke fortsette, så ett eller annet utfall ble gjort (tror vi flere hoiet og hermet samtidig, eller noe sånt) - kyrne ble redde og forsvant. Hurra. Kyr-Oss 1-1.

Jeg spiste en wrap. Så kom kyrne - igjen. Nå hadde de tøffet seg opp. De kom raskere nærmere. Nærmere og nærmere. Samme som sist. Nei og nei. Vi innså at her kunne vi ikke overnatte, vi ville jo ikke få sove noe som helst. Men hvordan skulle vi få pakket i kajakkene - de var jo sååå nært nå. (Vi sto igjen "fast" utpå svabergene.) Kyr-Oss 2-1

Situasjonen var fastlåst. Gode råd var svindyre. Heldigvis er jeg litt småhissig (ok, nå ler noen høyt av "små" - uansett, nyttig enkelte ganger.) så jeg tok full bunntennting til slutt. Nå fikk det fanken meg være nok. Jeg trampet hardt til dem. JA!!! Noen skvatt, det virket!!! Jeg kjeftet og trampet og trampet mot dem, og kyrne løp og løp. Kyr-Oss 2-2

Nja. Vi holdt fast ved konklusjonen om at vi ikke kunne overnatte der. Remi ble oppringt, om han kanskje hadde noe alternativ til denne "perlen på jord". Njæ. Han sjekket kart og diverse, og fant et sted. Vi pakket og ordnet i all hast, og kom oss videre.

Kubildet lenger opp er forøvrig tatt mens vi setter ut. De kom ned for å se oss av gårde. På bildet står de og rauter. Nils-Jakob nevnte noe om irriterende seiershyl, støttes 100%.

Kyr-Oss 3-2.

Ingen tvil om at denne turen blir husket - synet av sinnsyke kyr med slevjet slengende alle veier, kommer jeg ikke til å glemme med det første.

Vi padlet forbi Melbu, vi likte ikke det første alternativet til camp. Midt i glaninga til boligfeltet, bråkende båt ved kai like ved, og greier. Nei takk. Vi padlet et godt stykke videre, og fant et fint egnet sted. Sporene på denne stranda så rimelig beroligende ut, sammenlignet med de på den forrige...

Ja takk, her slår vi leir du! Noe seinere enn planlagt, men det var definitivt verdt det. Tenk å unnslippe fra de rape gale kyrne, for å komme til denne perlen her. God natt.

Så kjempegod ble ikke natta (gjess - rape gale gjess holdt et helsikes liv hele natten gjennom), så det ble sein morgen på søndag. Men vi hadde jo padlet så langt på lørdag at vi hadde god tid - ikke noe å stresse med. Her noterer vi oss ny mulig leirplass, for bruk på senere turer. Etappen fra leirplassen til naustet er imidlertid mest bare transportetappe. Vi kunne dratt innom Gjæva, den øya er fin, men vi droppet det siden vi kom så seint av gårde.

En liten pause måtte vi imidlertid ha underveis, for påfyll og sånt. Rimelig flatt hav denne dagen også - bare en ørliten dytt i ryggen, og den var velkommen. Til tider passet småbølgene sykt perfekt for å småsurfe med Nordkappen. Den havnet liksom nedimellom, og bare ble skubbet videre. Tøft.

Ett og annet fint så vi nå underveis denne dagen også.

Det var selvsagt så fjæra at vi ble sittende fast på denne grunna. Tre stykker på tur, tre metoder for å komme forbi. Jeg gidder selvsagt ikke gå ut av kajakken, så jeg bruker hendene og entrer meg over. Nils-Jakob gikk ut og dro over, mens Gunn padlet rundt. Alle metodene virket.

Siste bilde før endestasjon. Det var en fin tur, men etter en hel helg er det nå fint å komme fram også.