BCU 3 star *** Dag 2

Dag to på kurs med Olly Sanders. Her er vi på land ennå i Henningsvær, og sjekker kartet før vi setter ut. Med dette været og dag 1 i bakhodet spørs det hvordan denne dagen går... Kan den virkelig stå i stil med forventningene?

Det er lurt å høre med de lokale før man drar ut på tur - men man skal åpenbart ikke stole blindt på dem... Den lille snarveien gjennom moloen var ikke så farbar som forventet - vi måtte ut av kajakkene en snartur. Men gjennom kom vi.

Boyd ledet an første etappe. Vinden hadde løyet, men det var litt bevegelse igjen i havet. Sola var framme og i det hele tatt - dette måtte bli en fin dag uansett hvordan det ellers skulle gå med selve kursgreiene.

Herlige omgivelser, her kommer Eilif rett ut av Henningsvær.

- Vent her! Olly ut for å sjekke. Like ved en stein så klart - jeg trodde han hadde fått med seg at jeg er allergisk mot stein? Han lo godt i hvert fall, så jeg trodde han hørte hva jeg sa... Litt i tvil nå plutselig.

Boyd i farta

Vi var en snartur der ute, men så padlet vi videre utover. Nå har jeg fått huskeregel for krysspeiling av ting, så nå går det plutselig som smurt. (Jeg ser jo når ting går fra hverandre eller motsatt, men jeg husker jo aldri hvilken vei jeg må padle for å ordne det... Men det er altså bare å gjøre det motsatte av det bakerste gjør... Det er jo logisk.)

Og Olly i farta.

Ooog Eilif i farta. Det er litt småkjedelig med sånne krysninger, så jeg må jo finne på litt ting innimellom for å holde det gående. Fotografering er en ting - padling med lukkede øyne en annen. Men akkurat det siste viste seg å være litt kolliderende med det å holde kursen, he he. Jaja, så fikk jeg testet krysspeiling-teorien noen ganger.

Nok en gang - vent her! Seriously - hvorfor skulle han sjekke forholdene der ute? Hæ?

Seriously, oss ut der?!!!

 Ja har du sett på f@en. Han mente det seriøst, vi skulle ut dit.

Det viser seg at det er mest sånn luretriks dette her, sånn bakom stein. Det ser veeeldig ut som det skjer masse der ute, men det verste som skjer er at det kommer en sånn splasj som til høyre.

Og så kan det være litt humpete etterpå. Men med stabile kajakker som Avocet'n så er jo ikke dét noe problem akkurat. Og saltvann i trynet er jo bare herlig så... Nesten litt sånn filmtriks.

Men nå var flere enn meg blitt sultne så da padlet vi innover for lunsj.

Dette bildet heter bare "chatty guys".

Men så kom de andre omsider utpå, og da bar det rett ut hit. Og her skulle vi da padle gjennom, ikke bare ligge bak stein og lure. Jaja. Omsider kom visst Olly på at jeg er allergisk mot stein, så han sa at jeg var ikke nødt (det splæsjet noe aldeles voldsomt når de største settene kom så jeg så nok litt skeptisk ut), men det var jo helt feil. Boyd og Eilif hadde jo padlet gjennom der, så det var ikke noe spørsmål lenger - da må jeg også.

Plutselig satte han bare av gårde, og det var åpenbart meningen at jeg skulle henge på, så jeg gjorde det selv om jeg ikke var klar. De som har fulgt bloggen en stund vet nok hva dét sier om kvaliteten på dette kurset og denne fyren. Jeg stoler da aldri utelukkende på andres vurderinger?

Photo: Olly Sanders

Her leder jeg an returkryssingen. Et kjapt blikk på kart og omgivelser så hadde jeg kursen i hodet, overført til kompasset på dekk og siktepunkt på andre siden. Jeg bare vet det. Men så skulle jeg benytte anledningen til å gjøre det etter boka, og finne ut akkurat hvorfor det var sånn, og at det jeg visste stemte.

Nei der gjenstår det litt fremdeles, plutselig stemte ingenting. Eller det gjorde det vel egentlig også, jeg bare skjønte det ikke... Det er jo utmerket at jeg lett finner ut hvor jeg skal og sånt inni hodet, men jeg må jo også vite hvorfor - så jeg ikke havner i seriøs trøbbel den dagen jeg måtte ha tenkt feil. Anyhow, jeg testet ut peiling-teorien nå også, og den fungerte utmerket. Tror jeg holder meg til den.

En av de kule tingene på dette kurset her, var at man ikke bare hadde en liste med ting man skulle gjennom - men den var også sentral, og den ble faktisk fulgt også. Ikke snakk om å få snike seg unna noenting. Ikke noe macho-greier der det er om å brølape mest, ingenting tøv eller tull.

Finne ut av ting selv, javisst - men ikke alt og hele tiden. Gode svar istedenfor fårete ansikter og stillhet hvis man lurte på noe. Ingen tilfeldigheter, og ikke minst - en sjekk når folk har holdt på selv, av om de faktisk fant ut av det de skulle. (Essensielt, spør man meg!) Kvalitetssikring hele veien. Ikke påfallende, bare betryggende, om jeg kan si det sånn.

Tilbake i Henningsvær. Jeg trenger ikke la ting synke inn og la tvil komme kurset til gode før jeg uttaler meg denne gangen. Denne står med stil.

Jeg unnlater med vilje å sammenligne dette med de norske "kursene", jeg synes rett og slett at det blir litt urettferdig. Denne fyren er åpenbart tvers gjennom profesjonell, og det er vel drøyt å skulle forvente det samme av norske hobbykursere. Jeg er heller ikke sikker på at et tilsvarende BCU-kurs med noen andre hadde vært tilsvarende bra.

Tilbake på parkeringsplassen hadde vi nytt publikum... Sære turister, kjøre til Norge for å sette seg på en parkeringsplass og glo på det folk driver med der. Dem om det.

Jeg sto forresten. Ja, for det var jo en test hele greiene, som man enten består eller ikke. Her følte jeg hele tiden at alle spilte på lag. Den der "paranoide" følelsen jeg ofte har fått andre steder, var helt fraværende. Hvordan han fikk det til er et mysterium. Flink fyr, rett og slett.

En Olly-fix. Senkekjølen var stuck første dagen (typisk nok - aldri skjedd før!), og jeg hadde jo forsåvidt vært klar over at det kom til å skje før jeg fikk satt tråd i den. Men jeg har altså ventet på å få fatt i verktøy til å bore hull. Det viste seg selvsagt da vi fikk den ut til slutt, at det allerede var hull der... Så det var egentlig bare å putte på en tråd. He he he, kan det bli mer typisk.

To herlige dager. Nå kan det jo også sies at Boyd og Eilif er fine fyrer å være på kurs med også. Noen noterer om folk TAR nok plass, men jeg synes faktisk det er av vesentlig betydning om folk GIR plass til andre også. Det gjør fine fyrer som disse, da tar man selvfølgelig plassen man får også. (På samme måte som de får plass hos meg selvfølgelig, og tar den.)

Valuta for pengene, så til de grader. Da har jeg også regnet inn fartsboten jeg fikk da jeg kjørte hjem, fordi jeg satt helt i mine egne tanker og gjenopplevde dagene.