Finuk-comeback på tur til Vikholmen

Da var det på tide med et aldri så lite comeback for Finuken og vingåra. Førstnevnte har vært reparert (setet, dessverre ikke roret), mens åra har fått byttet vri siden den ikke er justerbar. Samtidig ble den vel kortet ned et par cm, hvis jeg ikke husker feil.

Det var i hvert fall flatt på sundet og rimelig uaktuelt å padle Avocet. Og siden Nordkappene er uaktuelle så var det tid for å dra fram Inuken igjen. (Jeg kommer ikke over at jeg 16 måneder etter bestilling ikke har en Nordkapp å padle i. ER det mulig.) Noen som ser noe rart i bildet her, forresten?

Dagens bad, det var ikke så lett å komme seg oppi en oceancockpit nei. Sånn var det, ja, nå husker jeg plutselig hvorfor jeg hadde høye støvler før, også.

Her er det rare på andre siden av sundet, fra bildet lenger opp. Litt usikker på hva som foregår, men jeg fant i hvert fall ut at jeg da heller skulle padle en annen vei. Vikholmen og tilbake, det skulle bli en drøy mil og det passet fint. Litt viktig å komme seg hjem igjen sånn at man rekker jobb.

Å du milde holoi så ustabil den er, det hadde jeg helt glemt. Disse bølgene var veldig skumle i Finuken, for å si det sånn... I hvert fall når man ikke har padlet den men badebaljer i et års tid. Verre var imidlertid at jeg ikke hadde styring! Kun høyresvinging var upraktisk når land var til venstre...

Jaja, å droppe tur var selvfølgelig utelukket, så da fikk jeg heller padle uten roret nede da. Det går jo når det nesten ikke er vind. 

På Verholmen satt den godt mulig største ørnen jeg noengang har sett! Den var diger! Det visste den helt tydelig om selv også, for den fløy ikke selv om jeg kom nært forbi. Lurte litt på om den kunne være skadet, faktisk, så tøff var den.

Bortover mot Vikholmen var det masse andre fugler å se underveis. Masse teist, ærfugl, skarv og haveller. Men siden det var overskyet så var det for dårlig lys til å ta noe som helst bilde av dem.

En dag skal jeg overnatte i hammocken på Vikholmen, men det blir neppe før til sommeren. Men de furuene der er perfekte for sånt.

På Jennestad ble jeg først litt pist, for det så ut som de hadde gjerdet for at ikke padlere skulle komme gjennom under brua. Men så oppdaget jeg den lille passasjen til venstre - akkurat plass nok. (Når det er nok flo.) Så det er nok for at ikke storfe i innhegningen rundt vannet skal komme seg ut, heller.

Irriterende nok hadde jeg ikke med meg telefonen - det befinner seg en cache her i området. Den kunne jeg jo ha tatt nå om jeg hadde telefonen med. Men niks, det må bli en annen gang.

Forsåvidt ikke så verst lys da jeg padlet hjem igjen. Ørna satt fremdeles på Verholmen. Å padle med vingåre igjen var både artig og mindre artig. Det tok ikke lang tid å finne ut av den igjen, og den ga jo god fart - artig. Men jeg oppdaget jo nå for en slurvete framoverteknikk jeg har fått det siste året - mindre artig. Her skal det padles flere framoverturer i løpet av vinteren.

Det tok forsåvidt ikke kjempelang tid å venne seg til å padle Inuk igjen, heller. Den ble mindre og mindre nervøs etterhvert, og rimelig kjapt. Men en ting er helt sikkert - den lar deg ikke sitte og daffe rundt, sånn som disse Valleyene legger opp til. Og takk for dét!!!

Men jeg må på ett eller annet vis få ordnet det roret, sånn at den også kan brukes i vind. Eller så må jeg rett og slett kjøpe en ny. Man må ha en inuk, så man ikke mister alt av balanse (ikke mye igjen nei) og padleteknikk - og fart.

Da har vi hatt en kjapptur - i morra klart for surftur. Den som leser får se.