Spasertur og kald padlekuling

Lørdagspadling utgikk sist helg, da det var kaldt. Svinkaldt, masse minus - da skal det være ekstra god grunn. Dessuten var det blankstille kjedelig på sundet. Tok med hengekøya og full bil med overnattingsgreier til Bø om kvelden, men der var det begynt å blåse, uten at det var blitt spesielt mildt ennå. Da utgikk hengekøyesoving også.

Dagen etter var det fint. Mildere - men sur vind, sikkert effektive minusgrader. Hm.

Opphavet en dør som sto åpen på naustet som Kystlaget driver og fikser på, uten at det var noen der nede som hadde åpnet den. Storm-Ole (eller han var vel på sine steder orkan) hadde også flerret opp ei bølgeblikkplate. Så da kledde jeg på meg luggene og ble med nedover for å fikse det. (Han fikse - jeg fotografere.)

Dette naustet er på mange vis nokså likt mitt, blant annet har det tydeligvis sin egen oter. Her har han sklidd rett ned i støa.

Døra var blitt noe herpet med, den hang ikke helt sammen. Men det ble tettet igjen der, i hvert fall.

Dette var først tenkt som et istapp-bilde, men så var egentlig smutthullet mellom enda kulere. Poenget med istappene - sola har begynt å varme! Den smelter ting!

Til og med selv om det er delvis skyet, klarte den å smelte ting.

Kul detalj fra nabonaustet, artig lukking.

Så ble det litt mer vind, og den dreiet mer sørlig. Og det jeg egentlig tok bilde av her men som dere kanskje ikke ser så godt fordi jeg glemte å ta utsnitt, er at det blåser skikkelig på toppene i Lofoten. Det er bra snøkov når man ser det helt derfra til Vesterålen, helt tydelig. Det tydet samtidig på mer vind der nede, som sannsynligvis var på vei nordover… Hmmm...

Joda, klart det måtte bli tur. Siden det blåste såpass mye som det gjorde (målt 15 på Bø-stasjonen og 10 på flyplass-stasjonen midt under turen), satte jeg først kursen oppover straumen. Her kom jeg ikke lenger inn første pollen på grunn av is, men sol var det.

Da var det bare å dreie videre oppover straumen, mot hovedpollen. Straumen gikk nedover, altså mot vinden her, så det ble sånt kult mønster på overflaten. Stilig. Og god fart, tross motstraum.

Jeg har jo dessverre ikke isfjell i området, så dette digre isflaket fikk duge, det var det nærmeste jeg kom.

Her var det skjedd noe merkelig. Gapahuken var blitt erstattet med et merkelig byggverk. Eller mer sannsynlig, den har blitt påbygd til å ikke være gapahuk lenger. Hm. Så ikke videre bra ut, men får heller sjekkes nærmere en gang det er varmt nok til å gå på land.

SÅNN så det ut før.

Det var ikke så langt opp i hovedpollen jeg kom heller, så det var bare å komme seg ned derfra. Jeg kom på at jeg muligens ikke har padlet innunder her før - om jeg har, så må det være veldig lenge siden.   Så jeg tok en tur inn her, det var perfekt vannstand for det.

Men så bar det ut i blåsten. Det var virkelig en del vind, bare å kroke seg ihop og peise på. Lav holme der borte demper bølgene, men bremser ikke vinden mye her. Jaja, den fikk bare blåse, jeg hadde ikke tenkt å bøye av. Det gikk ikke fort, men det gikk framover. Trodde jeg.

Det var riktig, jeg kom fram. Hah. 1-0 til meg.

Her padler jeg utover langs holmen og føler meg kjempelur som sniker meg unna vinden, he he. 2-0.
(Beklager at det er lite variasjon i bildene her, jeg hadde glemt kompaktkameraet…)

Vind! Ute! Bølger! Hurra!

Jeg evjet litt mellom steinene mens jeg vurderte om jeg skulle ta turen ut der vinden sto helt rett på. Kanskje en tur inn Jørnfjorden? Det måtte vel bli god dreis. Hm.

Jeg stakk nesen fram utfor neset, og kjente det litt an. Skal? Skal ikke?

Skal! Padlet såpass langt ut at jeg fikk det rett på, og fikk nesten tvert surf da jeg snudde medvinds. OWÆ! Jeg skvatt, såpass lenge siden var det jeg fikk skikkelig surf sist, sånn at man kjenner kajakken slipper og bare SPOING! Men det tok bare et tidels sekund før jeg kjente igjen hva som skjedde og da satt gliset. Og høy latter, men det hørte jo ingen noe til siden jeg var alene.

Men Jørnfjorden ble det ikke, jeg hadde jo ikke avtalt med sjåfør selv om det var nevnt før jeg satte ut. Best å komme seg i le, se ting an og plinge på telefonen.

Som tenkt så gjort.

Det ble litt for mange minuser. Sjåføren var villig til å hente meg, men 1. jeg hadde ikke med kart så det var litt uklart for meg hvor jeg måtte for å bli hentet, 2. jeg hadde lite strøm igjen på mobilen, 3 jeg var tom for mat og drikke, 4. jeg var i tvil om det var dekning der inne for å ringe at jeg skulle bli hentet, 5. jeg hadde ikke mer enn jeg måtte ha av tid, og 6. sola var i ferd med å gå ned. Så jeg tok til fornuften og kom meg tilbake.

Da jeg kom til Straumsnes sto sjåføren på land og ventet allerede. Med kamera.

Sånn ble bildet.

Jeg kom meg ut i hvert fall. Og surfingen lovet godt, kanskje det er håp om en gnisttenning der. Muligens, det vil vise seg.