Helgeland del 3 - Gammøya–Otervær

Foto: Gunnar Noer

Dag 2 skulle vi ende opp i Rødøy-området. Del 1 av helgelandsturen ligger HER og del 2 ligger HER.

Men vi våknet opp på Gammøya, til dette kanonværet. Steike ta – det stekte i teltet. Her var det bare å åpne på vidt gap. Den som nå ikke hadde hatt kortermetjakken fremst i baugen, hadde nok tatt den på... Men det hadde jeg, ennå.

Siden kvelden før hadde det dukket opp noe allmektig med fluer av en eller annen sort. Merkelige typer, de hadde sansen for Rema-poser, blant annet. De var overalt, må ha vært noe sverming på gang eller noe.

For noen var det bare å pakke, og ta ned teltet.

Andre tok ned teltet, pakket – og måtte så ha leteaksjon etter solbrillene etter at teltet var tatt ned. Den var resultatløs, men de ble heldigvis funnet et annet sted senere. Men i det minste var det litt underholdende mens det sto på, som dere ser. Ser litt ut som Spøkelseskladden. (I Donald, for et par evigheter siden.)

Før vi setter ut må kartet sjekkes og dagens rute dobbelsjekkes. 

Så er vi på vannet igjen, en times tid tidligere enn dagen før. I dette området, utenfor Bolga, var det ei og annen hytte her og der på øyene. 

Og ett og annet båtvrak. Dette var et ganske stort et.

Men først måtte vi innom dette, som var litt mindre. Noen som har peiling på hva dette er for båter? Like utenfor Bolga, altså.

Den store må ha ligget her en stund, den kan man se tvers gjennom... Tidens tann har tært en del ja.

Skal vi se, hvor er det vi skal… På tide kanskje å ta opp det faktum at NJ argumenterte meg med på turen blant annet med at kart, det kunne jeg få låne av ham for han hadde da gps også. Men så jeg noe til den kartlåningen?

Korrekt, svaret er nix. Men årsaken var nok at turlederen lånte dem istedenfor, så det var greit nok. Det er jo en god idé at turledere har kart, det er jeg jo enig i. Og da kunne jo dessuten jeg bare slappe av med navigering og sånt. Jo færre kokker jo mindre søl?

I dag la jeg mer merke til plantene i området. Her var det flere som jeg ikke er vant med hjemmefra – men mye av de samme også. Prestekrager for eksempel, og blåklokker. Herlige sommerblomster.

Vi snirklet oss imellom, og så var det en liten kryssing over til Oterværet. (Det lille, ikke det som er reservat. Det siste ligger sørvest for der vi var.)

Egentlig husker jeg ikke helt når og hvor alle bildene er tatt, men prøver sånn høvelig å sette dem inn i riktig rekkefølge. Her er det rødøyløva vi ser til høyre. Det er mange som padler på Helgeland har jeg fått med meg for lenge siden, men under turen så vi også mange seilbåter. Seilere kommer også i grupper, de har bare hele gruppen i én og samme båt.

Svartisen i bakgrunnen. Vi lurte litt på hvorfor den heter SVARTisen når den er skinnende hvit. Ifølge Wikipedia som tror den vet det meste, så kommer den gamle betegnelsen svartis, som betegner den karakteristiske dype blåfargen i isen, med kontrast til den hvite snøen. Ismassene viser et spekter av blåtoner, fra transparent is, til turkis og mørkt blått.

Den er for øvrig fastlands-Europas lavestliggende, og i dag faktisk to deler, står det også. Kult.

Her har vi faktisk funnet fram til øya vi skal lunsje på. Men her står det noen bygninger, så vi padler videre forbi. Turlederne vet om en laguneaktig plass like om hjørnet, som skal være mye finere. Hello Kitty-lakken, som en i klubben liker å kalle den, glitrer fortsatt i sola.

Foto: Nils-Jacob Schelderup

Dette tas med kun fordi jeg vil ha bilder av meg selv med i bloggen. Det har man rett til å bestemme i sin egen blogg, og jeg benytter meg av den retten. Herved gjort.

Wow! Vi fant lagunen. NÅ var det litt leire nederst med noe slimgrums, men det får vi se bort ifra – det er nok ikke hver dag det er så stor fjære. (Søringspråk: lavvann) 

Her kom vi inn til pauseplassen. Rødøy-løva venter der sør, og den kommer til å bli et trivelig bekjentskap.

Her har noe vært ute og gått, av forskjellig størrelse. Vi så mink, så det er godt mulig at de minste sporene er etter den. Men da må her nesten ha vært oter også, for de andre sporene var mye større. Eller så er det kanskje en oter med unge? Artig med spor uansett.

Her er ruta fra morgen til lunsj. Videre rute var nokså rett sørover, snirkelsnorkel mellom øyer og holmer, til ny leirplass i Rødøy-området.

Denne her var passelig disgusting, den fant jeg plutselig på refleksvesten. (Som jeg har liggende klar i tilfelle det kommer båter vår vei under en kryssing.) Men selv om den både ligner og er i slekt, så er det heldigvis ikke flått. Det er en midd! Høres også litt ekkelt ut kanskje, men da er den straks mer kul synes jeg. Sær, men ufarlig.

Foto: Nils-Jacob Schelderup

Jeg lærte en viktig, ny ting på denne turen. Nils-Jacob hadde nemlig med seg tørket mango, og det var kjempegodt! En ny turmat-snack, definitivt. Nå var ikke dette det beste merket på smak, men det er nå denne de har i butikkene på Sortland.

Prestekrager er rett og slett fine. Her i samplantning med en liten steinbedplante som jeg ikke husker navnet på i farta. Gule blomster, tror jeg.

Ikke så verst pauseplass, hæ? Vi ble lenge her, for å si det sånn. Leeenge. Så lenge at halvparten tok seg en ekte siesta.

Så nå tar vi en siesta, så kommer del 4 når den er over...

Del 1 av helgelandsturen ligger HER og del 2 ligger HER, del 3 finner du HER, del 4 ligger HER og del 5 ligger HER og del 6 ligger HER.