Roadtrip Tromsø for kvalpadling

Foto: Bjørn Tore Sørensen

I vinter ble det ingen kvalpadling, fordi det var lite gunstig vær de helgene på nyåret som ellers var aktuelle. Eller jobb. Eller eller. Det ble i hvert fall ikke. Så i år tenkte jeg at kanskje det var lurt å dra en tur nordover, der kvalene oppholder seg en stund først. På denne tiden. Jeg hadde litt avspasering til gode også, det passet fint. Ut på tur!

Kjøring er ikke min favorittsyssel, så første etappe ble kort. Bort til Hurtigrutekaia, jeg måtte kjøre klokka halv tre på natta hjemmefra. På mystisk vis klarte jeg å kjøre om bord uten problemer. Jeg var så trøtt at jeg sverget for meg selv – om jeg gjør dette igjen, så skal jeg gå om bord på Stokmarknes heller – litt tidligere på natten.

Reisen gikk ellers bra, siden jeg tilfeldigvis hadde med ørepropper. Uten dem hadde jeg nok ikke fått sove et sekund. Båter med motor bråker, gjenoppdaget jeg… Men det var fin lugar, jeg sov godt og de siste timene satt jeg i salongen og kikket ut på været. Det ble verre og verre og meldingen også. Snakk om polare lavtrykk og greier. Skitt. Ingen kvalpadling?

Etter antagelig å ha brutt alle trafikkregler som finnes for å komme meg ut av Tromsø sentrum (ja, det gikk faktisk bra å komme seg ut av hurtigruta også), kom jeg fram til Kristin som jeg skulle få bo hos.

Hun skulle på padlejulebord kvelden etter, så det måtte lages kake. En runde i butikker ga dårlig resultat når det kom til åre. Ei kajakk-kake må jo ha åre! – Du kan jo spikke en, foreslo jeg. Og damen rett i spikkinga. (Trivelig og gjestfri dame, men tydeligvis dårlig humor som ikke skjønner en spøk, he he.) Den som leser får se resultatet lenger ned.

Hva padling angikk lørdag så det litt ymse ut. Men varslet var bedre etter at jeg kom fram, så jeg avtalte med Bjørn Tore at vi skulle høres dagen etter når vi hadde sett været, og evt. padle etter hval.

Om morran lå det melding at han ikke orket å pakke siden det snødde sånn. Fornuftig fyr tenkte jeg for det lavet ned. Men jeg var jo allerede ferdig pakket og lurte meg av gårde. Jarle, Thomas og John skulle nemlig surfe i Grøtfjorden, så jeg ble med dem. Her er stranda. Det så veldig lite ut da vi kom, men det ble nå såpass at det var artig i hvert fall.

Her er det minst to padlere i bildet. Flytehoder, alltid gøy. Disse har åre også.

Ganske flat strand øverst. Og ingen stein. Veldig bra. Jeg hadde kun med huset til GoProen (for det sto fast på hjelmen), men kameraet lå hjemme på stuebordet grunnet avgang om natten… Hvem kan huske på sånt når man er halvt i koma…

Her ser vi innover. Fin plass. Der vi satte ut var det diger parkeringsplass for tjue kroner per pers. Det var også fasiliteter som man kan leie, om man har planlagt slike ting på forhånd. (Varmt bad og sånt.) Kjekt.

Jeg var ikke så fortvilet grunnet manglende kvalpadling. Det gikk litt elinger, så det var nok ikke allverdens sikt for sånt uansett i perioder. Og her fikk jeg øvet på å komme meg greit ut fra strand, hvor hen, komme meg inn, snu i bølgene, sidesurf – og ikke minst: en perfekt, planlagt bakoversurf. *Fornøyd*

Jeg fikk også prøvd det nye trekket mitt. Da jeg første gang hadde kommet inn på stranda og skulle opp av kajakken trengte jeg TRE forsøk for å komme meg løs. Dét var jeg ikke helt fornøyd med. Skummelt, jeg må finne ut av det der. (Kul eling bak fjellet!)

En liten pause på land.

Klare for ny runde.

Grønn mann i havet. Det er Bjørn Tore som kom for å ta kule bilder av oss. Sånt liker vi. Til venstre i bildet ser vi to brettsurfere som dukket opp. Det var lite fres på dem.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Mer fres på oss enn surferne.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Kule bilder. Men at han turte med det kameraet… En skarve plastpose rundt, liksom.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Og noen av bølgene gjorde jo sånn her.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Og sånn her.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Og sånn.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Dette splæsjet nok også.

Foto: Bjørn Tore Sørensen

For ikke å snakke om denne her!

Foto: Bjørn Tore Sørensen

Disse bølgene her var litt annerledes enn jeg er vant med fra Delp. Timingen, liksom, jeg slet litt med å treffe skikkelig. Men det var artig likevel.

Etterpå måtte jeg en runde i kjøpesenter for å få tak i klær til padlejulebordet. Jeg hadde jo bare med meg turklær! Det kapittelet hopper vi kjapt over, et mareritt.

Men julebordet var særs trivelig. Jeg trodde jeg knapt skulle kjenne noen, men jammen hadde jeg truffet rundt halvparten før i en eller annen sammenheng. Og her er kajakk-kaken, med spikket åre for anledningen. Og selvfølgelig hvalsjokolade slengt rundt… (Rettelse, i slike sammenhenger heter det vel dandert.)

Jeg drakk lite alkohol siden jeg skulle kjøre bil søndag, men siden det var så mange jeg hadde truffet før var det også mange jeg måtte slå av en prat med. Så det ble rimelig seint. Søndag var en nydelig dag, men jeg droppet hvalpadling likevel. Søvn og å komme seg hjem før sen kveld ble prioritert.

Det har jeg ikke angret på utover uka, selv om hvalpadling er stas. Jeg har gjort det før, og er ikke desperat – håper anledningen byr seg over nyttår, heller. En fin tur ble det uansett, bare litt annerledes enn først planlagt. (Og jeg fikk kjøpt meg tre nye kart for området her oppe – så jeg kommer nok igjen.)