Surf'n'Play - Vi møtes på midten. Hadselsand og Delp

 

Sist helg var det bølgetreff på Delp, Lofoten og Vesterålen padleklubber hadde bestemt seg for å møtes på midten. Altså ved grensa mellom Vågan og Hadsel kommuner. 15-20 padlere kom fra Tromsø, Harstad, Narvik, Lofoten, Vest-Lofoten og Vesterålen, til ei særdeles trivelig helg. Dette var det tydelig at folk har gledet seg til.

Kristin som jeg besøkte før jul hadde tatt turen nedover, og Lene som har flyttet til "nabolaget" (Lofoten) ett års tid, ble selvfølgelig også med. Været var stort sett rolig hele helgen, så dette ble utmerkede forhold for både ferske og mer erfarne padlere – noe som ellers er det aller beste med Delp og Grunnførfjord, etter min mening.

Sure gubben dukket opp og var fortørnet over at vi ikke hadde lest hva enn det er som står på dette skiltet. At vi ikke respekterer sånt! Eller lappen om parkering forbudt. Nå ble han ikke blidere av å få påpekt at det ikke er lov å gå på tomgang over tid heller da, men den loven var ikke like viktig å følge… he he. (Nei, det var faktisk ikke jeg som påpekte det.) Jaja, han hadde sikkert en fortreffelig dag videre får vi tro. Det hadde i hvert fall vi.

Heldigvis oppdaget jeg i siste liten at VHFn prøvde satte i gang med et rømningsforsøk. Jeg hadde den i en vanntett pose, som jeg tydeligvis hadde glemt å lukke skikkelig igjen etter å ha ladet den før helga. Da hjelper det lite å ha knytt selve posen fast til kajakken. (Særlig ettersom tauet er fast i feil del på posen, dårlig patent.) Det blåste, og jeg hadde akkurat kommet ut dit som bølgene brøt og sånt så det var litt styr å få tak i den og få sikret den, men jeg berget den i hvert fall.

– Det viser seg også at den i løpet av oppholdet nedi luka har blitt fri for batteri, den var ikke død av saltvannet ser det ut for. (Men det er virkelig ikke bra at den stadig blir fri for batteri uten at jeg faktisk har brukt den.)

Bølgene ved odden var litt kjipe, jeg fikk ikke helt dreisen på dem. Men formen er virkelig ikke bra heller, «motoren» er sliten. Det har blitt for lite padling i det siste, så krafttakene for å fange bølgene ble liksom ikke så effektive. Maten hadde jeg i stor grad glemt hjemme, men heldigvis så hadde jeg også glemt litt forskjellig i bilen ved tidligere anledninger, så jeg fant havregrøt til lunsjen, om ikke annet.

Den gikk ned med et nødskrik.

Etter pausen var det begynt å bli småbølger på grunna. Like morsomt som alltid, selv om de var små. Og her utpå møtte vi de andre gruppene, som f.eks. hadde drevet med straumpadling inne ved brua først.
Her er det Jarle som er på tur innover, mens Mia ligger i lånt utstyr (artig at folk hiver seg med helt uplanlagt til  og med!) og ser på.

Jeg må jo som vanlig ta litt bilder til bloggen. Det var imidlertid ikke enkelt å komme nært på med så mye folk, ble liksom i veien overalt. Testet for øvrig ut converter til TG-4, jeg falt vel ikke så grundig for den at jeg blir å kjøpe meg en. Visst kom man "nærmere", men det ble jo mye mer ømfintlig for rystelser også, og dermed fort uskarpt.

Dette er en nærmest evigvarende surf. Bølgene var ikke så kjappe mener GPSn, men noen må ha gått LANGT innover. Ut fra bilder og GPS ser det ut for at denne ene var minst 120 meter innover, og at jeg var på den rundt 25 sekunder. Det kule med sånne er at man kan teste ut forskjellig, surfe fra bølgen med vilje, la deg hente inn igjen, ny sats, teste årevinkel, styring og sånt. Perfeksjonere teknikk og sånne greier for de som gidder.

Det jeg ikke har fått med på kameraet, var da jeg ble overrumplet. Stein-Evert skulle prøve å få en surf, noe han klarte utmerket. Det jeg var mindre forberedt på var at jeg også skulle få det, helt uten å prøve. Og dermed HELT uforberedt.

Jeg lå jo bare og så på, ropte "styr" og så at det fikk han til helt fint – før jeg etter hvert skjønte at nå måtte jeg pinade styre selv, for nå var jeg i full fart og bølgen hadde satt kursen min rett mot ovennevnte. Det rakk jeg på ingen måte, men jeg kom såvidt på at jeg kunne velte meg og stoppe farta, sånn at han kanskje slapp å få vondt. Dét gikk bra. Å rulle opp gikk ikke bra.

Stein-Evert derimot hadde kameraet på filming, så fra den vinkelen kan man få se HER.

Kristin surfer så det står etter.

Så la jeg meg der inne og tenkte jeg skulle ta bilder med converteren når folk kom surfende innover imot meg. Da snudde alle ryggen til og padlet utover.

Dagens track. Nøyaktig en mil ble det., innpå det lille området.

Siden de andre padlet utover, var det bare å følge etter. Det pleier jo å være kult der, på revet.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Det ble veldig stilig lys på turen ut. Det varierte i grunnen hele dager, med byger som gikk rundt forbi.

Det var ikke voldsomme forhold der ute, men de som lette fant, for å si det sånn.

Her er det Jarle som akkurat gikk glipp av en.

Hvem dette kan være er ikke godt å si. Men sånn her var det – kule bølger som folk fikk fart på, men akkurat når man hadde dem i sikte for et godt bilde, så kom det en bølge imellom og sperret for hele greiene. Grrr.

Her er det en som har dratt forbi.

Og denne her var for langt bort. Jaja. Dere skjønner vel tegninga hvis dere på en måte legger ihop de forskjellige.

Foto: Frode Winger

Etterpå dro vi til huset på Hadselsand der vi bodde, og laget oss middag. Bacalao smakte fantastisk godt etter en hel dag ute. Fantastisk god stemning, men folk var slitne og vi var nesten glade når klokka nærmet seg kveld så vi kunne få stupe i seng. Frisk luft, altså, pussig effekt.

Fikk du ikke nok nå, så kan du sjekke Stein-Evert sin blogg HER for flere bilder, og Lene sin blogg HER, for enda flere – og sang, diktet for anledningen. (Jeg er full av imponasje.)