En av deltakerne var for øvrig litt seint ute. Han har nemlig tatt ungene med på kajakkturer, og de er skikkelig gira på padling. Så da far skulle på padling alene, falt det ikke i god jord - meldingen lød at han ble litt sein, fordi han måtte forhandle med ei argsint jenta som syntes det var blodig urettferdig at han skulle padle, men ikke hun. Aldri hadde hun opplevd noe så urettferdig før!
Vi godkjente glatt den forklaringen, og førsteklassingen fikk faren med på tur dagen etter som kompensasjon.
Det var ganske så vindstille på turen, og vi hadde sol på det meste av turen over fjorden.
Trude og Wenche i fint driv.
Per i solnedgang ved Ræka.
Hilde har fått seg noen turer i sin Necky nå, og føler seg fortsatt godt hjemme i den. Kjekt når folk treffer med blink når de kjøper sin første kajakk.
Dere har vel allerede skjønt tegninga - dette ble en fin tur, med flott lys som endret seg underveis.
Nesten magisk med de lillablå skyene og blankstille da vi var kommet over.
Ved Straumen tok vi turen på land, jeg var litt nysgjerrig på hva som befant seg bak utløpet. Ifølge kartet et vann, men det så menneskemurt opp i åpningen.
I fjæra fant jeg den minste kråkebollen jeg noengang har sett.
På vei tilbake satte vi kursen rett over fjorden mot lykta, da fikk vi dette ansiktet midt imot. Jeg mistenker at det er Mikkel han heter for Mikkeltind skal være i dette området.
Det er nå blitt så pass mørkt om kveldene at vi har tatt fram lysene.
Roger i solnedgang.
Lykta ble også tent etter hvert.
Foto: Trude Lind |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)