Surf'n'fun på Delp del 1

Sist helg arrangerte Lofoten Kajakklubb Surf'n'fun. Det var med overnatting på Hadselsand der vi pleier, med surfing og straumpadling i Grunnførfjorden. Der så det litt slapt ut, det var noe utpå revet, men vi var ikke sikre på om det var særlig action. Vi kjørte heller til Lyngvær, der vi var mer sikre på at det var noe fres.

Som noen av dere nok ser, så er ikke dette min baug. Minnekortet mitt hadde nemlig slått seg på permanent skrivebeskyttelse, så jeg har vært så heldig å låne bilder fra Karin og Hartmut. En stund fikk jeg også låne deres kamera, og tatt noen bilder selv som jeg også har fått sendt. Tusen takk for hjelpen.

Jeg hadde hanglet halvsjuk et par uker, og var lenge i tvil om jeg ville bli bra nok til å padle. Jeg våknet lørdag og kjentes forbausende bra ut, så jeg ble med. Men du milde himmel så tungt det var å padle! Jeg har padlet småsjuk før, men nå kjentes kajakken blytung ut. Her var det null overskudd.

Jeg nøyde meg derfor med å være tilskuer, mens de andre fant ett og annet å leke seg på. Det så morsomt nok ut, men jeg var helt på felgen. Og å risikere kaldt vann i bihulesystemet var også utelukket. Det var godt nok å komme seg på havet for første gang på et par uker, egentlig.

Et nytt sted, litt mer rot.

Men noen koste seg her likevel.

Vi så noe kult lenger ut, og ville ut for å se. Men, vi hadde jo padlet godt over en halvtime, så nå begynte noen å bli sultne. Ja, nesten en time hadde vi padlet faktisk, i hvert fall tre kvarter, så nå var det jo sannelig på tide med mat.

Ja, det var litt ironi, men samtidig var det ikke tull heller. Noen tok lunsj, for lunsjtid var det jo faktisk, men Tom Einar, Runar og jeg tok turen utover for å se på det gøye. Som slett ikke var ei mil til, som noen syntes det så ut som. Ikke sjømil en gang, men det var nok så pass som en kilometer... Uendelig langt altså, i Lofoten-målestokk. Anyhow – her er vi. Jeg la meg på innsiden og kikket, mens mannfolkene padlet inn og sjekket på nært hold. Her var det litt action, det var klart.

Når det var avklart og de hadde fått rast fra seg det verste, fant vi de andre for lunsj. Her var det masse tyttebær!

Like bortenfor var det noen rester fra krigen, ett eller annet har tyskerne hatt for seg her, mente Frode. Det tror jeg i grunnen på, for muren var ikke av det fine slaget det pleier å være fra gamle dager, så det kan stemme med at noen uten videre peiling på mur har mekket det ihop.

Noen syntes det var en god ide på den erfarne gruppa på SURF and FUN å padle når det var tilnærmet null vind, en peise skjermet rute i retur. Ja det høres kanskje helt uforståelig ut, men så syntes jo noen at én kilometer ser ut som en hel mil. Ergo var det nå, i Lofoten-målestokk, en mil ut til brottene igjen...

Men det var det jo ikke, og vi dro ut dit igjen. Så nå kan lofotingene skryte av å ha vært på langtur, ha ha!

Ikke langt. (Avkjøringen til Henningsvær i høyre hjørne)

Det er jo litt kule fjell som er rundt, også. Hartmut peiste på, han er blitt veldig god på rulling og sånt. Kom flytende i balance-stilling over det flate brottet i første runde, ifølge Tom Einar. Stilig. Dessverre var jeg ikke forberedt, så det ble ikke bilde av det, dessuten var jeg på feil side for å se akkurat det.

Deler av gjengen, vi hadde et flott lys hele dagen.

Inni her et sted er en padler.

Her også, ser du han?

Nærmere utsnitt, da får du et bedre totalbilde av hvor stort området egentlig er?

Her har jeg gitt fra meg kamera, og vi tar litt posering og fotografering når en båt kommer forbi.

Mer posering. Fine skyer.

Her er det samme brottområdet sett fra yttersiden.

Etter hvert var det tid for retur, og selv om jeg ikke hadde hatt overskudd til noe som helst lekepadling, redninger eller rulle sånn som jeg hadde planlagt, så var det helt greit å få padle en drøy mil totalt på en hel dag. Litt bevegelse i sjøen hadde jeg i hvert fall fått padle i, om ikke annet - og dagen var ellers flott på havet. Herlig lys og trivelige folk.

Kjøreturen tilbake var også fantastisk, dessverre lå speilrefleksen her så jeg fikk ikke tatt bilder underveis. Men her er etter solnedgang, så da kan man vel gjette resten.

I natt skulle jeg ligge i hengekøye, koste hva det koste vil. Jeg så ikke bort fra å være sprekksjuk dagen etter, men om det ble kaldt så kunne jeg jo bare gå inn. Så ved hjelp av en gardintrapp fikk jeg hengt køya så høyt at gjerdet ikke ble i veien, og det gikk greit å klatre oppi også.

Jeg angret ikke da jeg la meg, for å si det sånn. Selv om det vanntette kompaktkameraet tar jækla dårlige bilder sammenlignet med de andre. Dere skjønner nok tegninga av dette her likevel.

God natt!