Ulvøyværet, Kjeøya fra Taen

Turrapport fra en tur i solnedgang, en helt vanlig fredag - en ikke helt vanlig høst.

Tom hadde lyst til å padle og la ut melding - jeg hadde sluppet unna overtid, og rakk det akkurat om jeg kjørte omtrent direkte fra jobb. Så jeg ble med, og det ble Trude også. Vi møttes på Taen, for en tur ut i Ulvøyværet, med plan om å sitte på Kjeøya når solen skulle ned i havet.

Det var allerede et nydelig lys å padle i, vi tok omtrent korteste vei til Kjeøya. Litt drag i havet var det, men flatt hav, vindstille og draget var nå heller ikke akkurat voldsomt.

Tang i solnedgang...

Skikkelig gyllent lys, Tom kom først inn på stranda. Vi fikk beskjed om å posere for fotografen.

Foto: Tom Pål Holdø

Resultatet ble sånn her.

Kajakker i solnedgang...

Mange varianter, noen har Snap også som det må legges ut på, det har ikke jeg.

Vi gikk en tur opp på den høyeste delen av øya for en gangs skyld, det har jeg faktisk aldri gjort før.

Der var det slett ikke verst utsikt.

Gaukværøy og Litløy er fine sett fra Hadsel også.

Innover mot yttersiden av Hadseløya, og stranda med kajakkene ca midt i bildet.

Oi oi oi, nå nærmer den seg horisonten.

Oi oi oi, enda nærmere.

Dokumentasjon er viktig, her må det knipses. Til slutt hadde vi nok bilder, og sola var etter hvert også gått ned.

Trude tok en drilloppvisning med åra før vi padlet videre.
(Neida, men det ser litt sånn ut. Artig bilde.)

Vi padlet videre bortover langs øya, men ikke for fort. Denne ettermiddagen skulle nytes til fulle.

Vi så oss litt om etter kule steder. Her trodde jeg kanskje det skulle være fint å surfe, men da måtte jeg i hvert fall ventet på den ene bølgen som var stor nok. Det ble mest bare fjas.

Her var det litt småmorsomt.

Vi padlet litt att og fram her.

Trude er klar, Tom venter. Jeg registrerer at de to (tre, for såvidt) kameraene mine tolker fargene litt forskjellig. Men de varierte også mye etter hvilken vei man snudde seg.

Men i all verden, så jeg plutselig, en lysende kant på det ene fjellet? Hva i all verden?

Det var faktisk en halvstor måne på tur opp, viste det seg. Den var også flott, skikkelig gyllen.

Det ble rett og slett en helt herlig kveld.

Som om ikke den gyldne månen var nok, så kom nordlyset også. Jeg kom fram til mens jeg pakket i bilen, at nå var det rett og slett for dumt å kjøre hjem. Jeg kjørte bort til den andre parkeringsplassen, tok hammock-utstyret med og gikk og la meg der.

Det var lurt, for da våknet jeg til denne utsikten, i tillegg til at jeg hadde nordlysshow før jeg sovnet. Egentlig skulle det stått et telt her i utsikten, men mannen og gutten som bodde i det forsvant i løpet av natten. Det blåste nemlig opp, så de har vel fått noe blafring i teltduken. For min del innebar det bare herlig gynging.

Her holdt jeg til om natta. Før kunne det bare teltes her, men nå som de har bygget gapahuk så gikk det aldeles utmerket å henge her også. Nå håper jeg bar de har vett til å la det være sånn, at de ikke kler helt igjen på sidene der... For da mister jeg et festepunkt.