Vinterpadling for søren! Kom igjen!

I dag skulle jeg på padletur, den saken var klar. Like klart var det ikke hvor hen jeg skulle, men siden det var minusgrader så ble det hjemmefra. Da kunne jeg gjøre unna en del innendørs i varmen, og det gjør stor forskjell.

Jeg begynte med rullinga, sånn at den skulle være unnagjort, og uangripelig for elendige unnskyldninger. Det gikk ikke allverdens bra, men jeg har nå rullet opp på begge sider om ikke annet. Det må gjøres en del med rulla i løpet av bassengsesongen, det er også nokså klart. Året er hvert fall startet med månedsrulle tidlig i boks.

Fint naturbilde? Det er ikke det, det er en test. Finn levende vesener her!

Her er en av dem, dessverre litt for lite lys til å få det skarpt med dette kameraet. Men du ser den nok midt i bildet, fjæreplytten. Det er tiden for den nå, holder til overalt i fjæra, men man må ha øynene med seg for å se den. Ellers så er det også tid for praktærfugl, og det var også på denne tiden av året jeg sist så alkekonge. Kanskje får jeg sett noen av dem også i dag?

Jeg var litt i villrede, ettersom jeg satte meg i kajakken før jeg egentlig hadde bestemt meg for hvor turen skulle gå. Men jeg så at hurtigruta kom ut av Risøyrenna, så jeg la meg i ro for å vente litt på den, og funderte samtidig hvor ferden skulle gå videre. Mens jeg lå i ro, hørte jeg plutselig et plask tett ved. Hva i alle?

PLASK PLASK, FLAKS, FLAKS, FLAKS!!! Det var tre haveller som kom opp ca. 1,5 meter fra meg... De er jo superkule, så det var veldig artig, men jeg skvatt voldsomt. (Ingen tvil om at de gjorde det samme.) Dermed ble det ikke bilde.

Ikke så lang tid etter så jeg noen ørsmå fugler som beveget seg litt lenger bort. Alkekongen! Hurra, nå var det lenge siden sist jeg hadde sett den, og har håpet lenge å få se den igjen. Allerede nå var turen en suksess.

Som om ikke det var nok, så var det MS Spitsbergen som kom forbi i dag også. Den er jo superkul.

Jeg satte kursen bortover mot Verholmen, rett og slett fordi det var østavind og da fikk jeg småsurfet bortover. Jeg lurer på om den der Spitsbergen lager mer bølger enn de andre hurtigrutene, kan ikke huske at de andre lager så mye. Anyhow, her borte ved Verholmen så jeg en liten oter som var i matsanking. Jeg kjappet meg på lesiden av den sånn at den ikke skulle kjenne lukta, og det fungerte fint. Jeg lå og så på den helt til jeg frøs sånn at jeg måtte padle videre. Dessverre var den så kjapp i vendinga at det ikke ble bilder av den, bare øya.

Det var nydelige pastellfarger videre bortover mot Jennestad og Vik, så jeg la turen den veien. I ryggen kom et skylag følgende etter meg, det var mindre fristende.

Først hilste jeg imidlertid på denne karen, enda et etterlengtet gjensyn. Det er uvisst om det var denne som holdt på for litt siden, eller de var to som holdt til ved øya. Artig var det uansett.

På Vikøya satt det ørn, som vanlig. Det er ytterst sjelden jeg kommer forbi her uten å se minst ei ørn - hvis det i det hele tatt har skjedd.

Vikøya er flott, angret i grunnen litt på at jeg ikke heller padlet hit kvelden før og lå over. Jeg tror forresten jeg så et sted som er bedre å gå i land på enn jeg har brukt før. Kortere vei til trær (for hammocken) også.

Ræka i pastell. Vurderte å padle inn til Vikosen, men der så det kaldt ut, så der lå det sikkert is uansett. Dermed droppet jeg det.

Jeg satte heller kursen inn mot land på Jennestad, for å følge land hjemover.

"Oi, er det under der sola er kanskje? Nei vent, pastellfargene er jo i retning Vik, selvfølgelig er det ikke sola. Men hva er det da? En alvorlig brann? Har de sendt opp noe lysende fra rakettstasjonen på Andøya? Merkelige greier."

Tror jeg funderte på dette et kvarters tid, før jeg kom på at jorda har en måne, som kanskje er mer logisk enn både brann og raketter...

Fasiten dukket også helt fram fra skyene etter hvert. Det var litt synd at jeg ikke hadde med speilrefleksen, for i dag er det visst supermåne, og den var ganske så flott. Men nå begynte det å bli ganske knapt med lyset, så jeg padlet hjemover. Underveis passerte jeg også et sted hvor det antagelig var en oterunge, ut fra lyden å bedømme. Men den var godt gjemt, jeg bare hørte den. Tydeligvis syntes den at jeg var skummel, så jeg ble ikke værende der så lenge.

For en innholdsrik start på året, fortsetter det på dette viset så må 2018 bli en høydare. Satser på det! For de som synes det er kjølig om vinteren - det er bare å pelle seg ut, om ikke nødvendigvis på de aller kaldeste dagene.

PS. Minner med det samme om Vinterpadletreffet 2018, programmet ligger ute så det er bare å melde seg på. :)