Søppelposten, tatt på Risøya

Vesterålen Padleklubb har adoptert Risøya for strandrydding. Vi har forplikta oss til å rydde den for søppel minst tre ganger i året. For å komme fuglehekkinga mest mulig i forkjøpet (første torsdag uten særlig snø der) var det nå tid for rydding. Vi padlet fra klubbnaustet, første padling i klubbregi herfra i år.

Det regnet mens jeg kjørte bortover, måtte bruke vindusviskerne det meste av turen. Men vi sjauet og satte ut i flott oppholdsvær i blankstilla. Her Heidi og Trude, og Stine som heldigvis fant oss selv om ikke jeg sjekker Facebook når jeg er på padling. Risøya neste!

Herlig padleføre!

 Fredrik og Trym kom en tur i gummibåt og hilste på, noe enkelte passet på å benytte seg av.

En fabelaktig flott ettermiddag, rett og slett. Enda finere vær skulle det dessuten bli - sola kom mer og mer fram nå.

Framme!

Klar - ferdig - plukk! Her representert ved Sport1-pose.

Bokstavelig talt strandrydding.

 Men vi ryddet også lenger inn på øya.

Det var litt mer «urbant» søppel enn det er for eksempel på yttersia, men det var også mye av det vanlige. Plast. Tau. Men litt mer snusbokser og sånt.

And the winner is:

Og så isopor da, selvfølgelig. Den viste seg å være frosset fast ennå, så den fikk vi ikke med oss.

Ei metalltønne ville jeg ha med, så jeg gikk tilbake til kajakkene med sekken og den. Så tok jeg kajakken fatt for å se om de kanskje hadde noen fulle sekker jeg kunne ta med i retur.

Joda, det hadde de såvisst.

Det var da veldig så blide dissse var? Aha, de har funnet flaskepost! (Mer senere)

Jeg padlet videre rundt øya når jeg først var i gang. Jeg hadde fått veldig høyt tyngdepunkt på kajakken, så jeg holde meg nært fjæra just in case. Men det gikk greit nok, det verste var at den ene sekken stakk inn i ryggen på meg, så jeg padlet på meg ryggvondt etter ganske kort tid.

Men det gikk over når jeg kom hit igjen og på land. De andre kom også tilbake hit, og vi innvilget oss en matpause før vi tok fatt på returen. Det var vi nesten nødt til, når det var så fint som dette. Dessuten hadde jeg med pølser på termos og brød, det måtte jo konsumeres. Det var faktisk ikke så verst, med pølsebrød, ketchup og hvitløkssaus.

Her fikk vi tatt en nærmere titt på flaskeposten også. Bildet heter altså flaskepost i solnedgang. Nok en variant i samlingen av solnedgangbilder. Det er kanskje større sjans for at Hedda får budskapet fra Hedvig om vi setter det på trykk på nett? Noen som kjenner dem?

Foto: Trude Lind

Etter hvert måtte vi komme oss tilbake, selv om det var flott ute. Det ble senere enn tenkt, tok litt tid å få med seg alt søppelet. Noen ville slepe de sekkene vi ikke fikk oppå noen kajakk, men å slepe noe i vannet har jeg dårlig erfaring med. Dessuten hadde jeg nå en metall dunk foran, en bak, og i tillegg flere fulle søppelsekker. Så jeg var noe ustabil. Det ble til at vi heller laget flåte, som ble slept tilbake.

Trude hadde også fått en del last oppå.

Det var forbausende tungt å hjelpe til med padlinga. Jeg hadde den tyngste åra mi i dag, og når jeg holdt helt i enden for ikke å kakke Heidi i hodet med den når jeg padlet, så ble det tungt! Men ellers gikk det ganske greit. Bare å hvile litt, så gikk det å padle mer igjen.

Turen tilbake gikk fint, og alt søppelet er nå satt klart for henting.

Takk for turen folkens, og ikke minst - takk for innsatsen for miljøet!