Fin padling på Fjærvoll

En isbader meldte om vestsørvest liten kuling på Fjærvoll. Bildene så fristende ut - dog ikke til isbading for min del, men padling. Antagelig burde jeg ha lagt ut bildene da jeg inviterte til å bli med, for ikke ei sjel meldte seg frivillig. Nok en gang jeg ville sittet på land og sturet dersom jeg ikke skulle padle alene noengang ever. Men sånn her fint var det.

Det er hengt litt mindre fisk enn normalt på grunn av mye frost i vinter og sen henging, men det var da en god del på hjellene her likevel. De var kule i motsol.

Flytekaia er visst ikke lagt ut her ennå, men noen har satt ut båten likevel.

Det var nok blitt mindre vind enn det var tidligere på dagen, men det var ikke så farlig. Man må ikke ha kuling, liksom.
At det var kuling i dag er for øvrig nok et bevis på svakhetene med datavarslene til Yr - de viste lite vind med grønt maks sikkerhet tidligere i uken! Drittvarsel, få meteorologene mer på banen igjen!

Jeg hadde tenkt å prøve rulle med Celtic-åra i dag. Det regnet jeg ikke med ville gå så bra, så jeg hadde kledd godt på meg.

Det gjorde at det fort ble varmt å padle. Det var sju grader i lufta, og vinden virket faktisk varm. Merker at jeg var blitt godt vant med vinter, og våren kom brått.

Det ble rett og slett så varmt at jeg måtte på land og få kjølt meg litt ned! Herlig!

Innimellom kom sola fram, og vinden varierte en del. Siden jeg var alene padlet jeg ikke så langt ut.

Egentlig så hadde jeg tenkt å dra på overnattingstur i dag, men jeg hadde glemt et par ting så den planen ble droppet. Når jeg i ettertid vet været det ble i løpet av natten så var nok det like greit.

Sist jeg rullet var det med grønlandsåra, men jeg bestemte meg for at neste gang skulle bli med den vanlige. Det skulle jeg gjøre i dag, hadde jeg bestemt meg for. Men jeg gruet, jeg regnet ikke med at jeg ville klare det, siden det er så lenge siden.

Det ble litt ekstra stress, for samtidig som jeg ville være nært stranden i tilfelle jeg ikke klarte det, så var det så pass med vind at jeg fort ville ende på land hvis jeg var for nært, også. Det vil si, der jeg ville ende opp var det stein, for å si det sånn.

Jeg fant et sted der det i hvert fall var lys bunn, sånn at jeg visste at der ikke var stein. Men du verden som jeg gruet. Først holdt jeg på i over ti minutter der, før jeg ga opp og padlet en tur ut og tilbake for å prøve på nytt. Så holdt jeg på en stund til, med sånt som det her. Ja du kan jo lure på hva jeg holder på med, det vet jeg ikke. Muligens et merkelig forsøk på sculling... I hodet mitt ligger jeg kanskje ut til siden...

Til slutt, omsider, etter enda mye lengre tid klarte jeg å få kroppen til å velte med vilje. Første forsøk gikk faktisk bra! Jeg kom opp igjen! Dette bildet er da tydeligvis av andre forsøk...

For det andre forsøket gikk ikke så bra, jeg måtte ut. Men i det minste forsøkte jeg flere ganger før jeg løste meg ut, holdt pusten lenge. Fremskritt! Prøvde reentry og bommet, reentry og bommet. Men så klarte jeg det jammen.

Hurra! Enda ett skritt nærmere å få rulla solid på plass igjen! Men det er enda noe å gå på når det gjelder vannskrekkstressmestringen. Det tar fortsatt sin tid å tvinge seg sjøl.

Det ble i grunnen en fin ettermiddag her, selv om dagen generelt virket grå. Var tom for strøm på bilen da jeg skulle kjøre hit, blant annet. Men når jeg først var framme så ble det jo fint.

Til tider var det ganske mye blå himmel. Mulig jeg kunne surfet litt inn mot selve stranda, men det blir så korte surfer at det gadd jeg ikke helt.

Etter turen dro jeg innom mormor der jeg fikk pannekaker. Utmerket avslutning på ei padleøkt!

Her en liten filmsnutt fra dagen, filmet dessverre ikke rulleforsøkene. Like greit, egentlig, da hadde jeg jo fått med de mislykkede også...