Havheng Vestbygda del 1

Havheng! Jeg synes det er et kult konsept. Markkrypere i telt er tillatt, ja faktisk direkte velkommen. Vi skulle til Vestre Oksøy som i fjor, men varslet meldte i overkant mye vind på tvers dag nummer to. Vi skulle helst tilbake igjen også, samtidig som folk gledet seg og vi ville jo gjerne kunne ta med alle sammen. Etter litt research og sjekking med lokalkjente padlere om vurderingene våre stemte, endret vi derfor rute til Hallvardøy.

Det innebar å sette ut fra Øksneshamn. Sju hengere med telt i backup og en markkryper satte ut herfra, med godt håp om en snøfri leirplass med store trær nord på Hallvardøya. Jeg hadde sjekket at det planlagte stedet var over 150 meter fra huset som sto der, just in case. Men jeg hadde ikke vært her før, så det med snø og trær var jeg bare blitt fortalt. Vi håpet det stemte.

Anette var med for første gang, hun hadde kommet nordfra for å bli med. Det er jo stas med langveisfarende.

Et par karer fra Narvik var med i år også, og så var det en gjeng damer fra klubben, flere på første overnattingstur sammen med oss. En flott blanding av erfaring både på padling og camp.

Endring av plan medførte at det ble lite padling første dagen, men det betød ikke allverden. Det var arbeidsdag så vi kom oss seint av gårde. 1. mai dagen etter var fridagen som vi skulle utnytte til padling.

Lyset var begynt å bli gyllent og fint allerede.

Veiviser når vi krysser over Øksfjorden. Navigeringen gikk greit selv om jeg ikke har vært på leirplassen før.

Det var ikke åpenbart beste plassen. Men det var lite alternativer rundt i området, spesielt for hengekøyer. Vi gikk rundt i området og så, og det var egentlig bare ett alternativ.

Her oppe. Her var det nok store trær til å ligge i hengekøyer, og det var bart i skogen. Det innebar en spasertur opp dit med pikkpakk og kajakker i dyp snø, men det var faktisk det beste. Og så jeg som nesten hater å ligge langt fra havet, bæring, draing osv. Så skjer dette på min tur, som jeg leder. Det er jo nesten skandale.

Som du ser var det et stykke å gå ned til havet herfra også. Jaja, jeg stilte om hjernen til å se på dette som en liten ekspedisjon, da blir det jo straks mer kult.

Elgen digger plassen tydeligvis, kulhetsfaktoren steg enda et hakk. Kanskje vi får se elg?

Markkryperen fant ikke noe supert sted til teltet sitt, så han ble litt mutt en periode. Men jeg hadde jo med meg både ett og annet som jeg ikke egentlig trengte å ha med - inkludert en ekstra hengekøye. Humøret hans steg betraktelig, og jeg ble jo storfornøyd over at noen skulle teste køya mi for overnatting. Knall!

Det ble en trivelig kveld rundt bålet. Det viste seg å være folk i huset, en mann som kom ned og hilste på. Han opplyste om at øya er «privat», men sa ingenting om at han syntes vi var nært hus. Men jeg var glad jeg hadde sjekket hvor langt unna vi var, og kunne dokumentere dersom det hadde blitt noe haloi. Det ble det ikke, mannen syntes det var trivelig med selskap på øya (i hvert fall etter han ble tilbudt sjokoladekake), og tok bilde av oss og bålet. Det er nok ikke hver dag det kommer en hel gjeng og slår hengekøyeleir der på øya.

Jeg hadde med alt for masse mat. Finnebiffgryte på termos, asparges med ost og skinke, pinnebrød... Og det var bare det jeg faktisk spiste. Usikker på hvorfor jeg hadde emd så mye men.

Etter hvert tok vi kveld, mens rypa kurra gabæogabæo rundt oss, og enkeltbekkasinen (ligner på rugde i utseende, men man tar ikke så lett feil av lyden) fløy over oss med sin litt spooky mekring.

Wenche kjøpte Exped ergo hammock av meg for en evighet siden, nå var det tid for første skikkelige testtur med overnatting i den. Her er hun fortsatt ved godt mot. Det skulle vise seg å bli litt kjølig i løpet av natten, men. Man ligger jo godt. Hun fant ellers en sittefunksjon på den som jeg aldri fant ut av, eller så har jeg glemt det av. Men jeg er jo godt fornøyd med å ha kjøpt Amok uansett. Den har uansett bedre utsikt. (Red. anm. - damen på bildet har noen dager etter oppgradert til Amok Draumr 3.0 hun også...)

Nå blir det ikke mørkt lenger. Om noen uker er midnattsola tilbake. Våren er endelig her for godt. (Det bør den, jeg har skifta til sommerdekk. Men det snør sikkert på 17. mai.)

 Denne maurtua rett i utsikten min var jo passelig size på... Jeg sov godt om natten, til tross for at jeg på mystisk vis bare hadde med meg én ørepropp.

Karene i tua livnet til da sola kom fram, men de holdt seg i tua og plaget ikke meg overhodet, til tross for at jeg var få meter unna og drakk iskaffe. 

Jan Viggo som hadde testet min Ticket to The Moon-køye så ut til å sove godt i den. Litt bananform ble det, men. Greit nok, han var neppe den som sov dårligst denne natta.

 Naboen i X-køya mi.

Lenger bort hang søstrene sisters (vi hadde med to par søstre, litt artig) også i Ticket to The Moon, et par av dem hadde myggnetting også. Men det er ikke mygg nå, bare så det er sagt. Den kommer nok i år også, men håper det er en stund til.

Aaaah, endelig morgen! På tide å stå opp. Med kajakken i bushen.

På kryss og tvers, nesten.

Her har noen rømt køya, for å sprade rundt med kamera. Helt lik min køye, men dette var den andre Amoken på turen.

Frokost.

Etter litt bæring og kajakk-draging var vi klare for å padle en liten tur tilbake til bilene. Vi skulle ikke strake veien, nei vi skulle innom et skjær! Vi må jo ha en 10 på skjæret! Mer om det i neste episode,  som du nå finner i bloggen HER.