Pakkesel for Monsen & co

Jeg skulle jo ikke bli haleheng på Monsen. Planen var egentlig å benytte anledningen til å gå de populære turene når Monsen var i Vesterålen, mens alle andre trasket etter han. Men så dro jeg på padletur til Bø, og jeg hadde lovet at jeg skulle bli med og hjelpe til dersom jeg hadde anledning. Etter turen fra Eidet til Øra, så jeg på Facebook at turlaget ennå søkte frivillige.

Jeg sendte ei melding til frivilligansvarlige Ragna, mens jeg var hos foreldrene mine og pakket om. (De var dog ikke hjemme, da de var blant halehenget til Monsen...)
"Hei, trenger dere en til å dele arbeid på i morra? Jeg kan i så fall gå opp i kveld om jeg får beskjed høvelig raskt."
Det tok et øyeblikk, så ringte telefonen. Den er grei, da blir jeg pakkesel for NRK og Monsen. Det skulle nå gå greit - jeg så for meg at det var enkelt å unngå kamera. Bildet over dokumenterer det motsatte - jeg dukket opp i ruta flere ganger enn jeg så for meg var mulig...

Jeg pakket så lett jeg kunne for overnatting, satset på at været holdt til å sove under åpen himmel. Her på vei oppover. Jeg vet jo at marka holder på å gro over, men dette viser hvor intenst hissig bjørkekrattet vokser. Fyttirakkarn. Underveis møter jeg på opphavet, som får bilnøkkelen min for å fjerne gassboksene som ligger i bilen...

Første delmål, Losjehytta. Jeg gadd imidlertid ikke stoppe noe her utover å ta bilde, den ligger jo i skyggen. Nuvel, det var veldig varmt, så jeg burde kanskje gjort det egentlig.

Utsikt over noe av padleområdet mitt. Hadseløya, Skjervøyene til Venstre, og Bø nærmest her. Jeg traff et par underveis oppover mot Vetten. De var kjent der, så de viste meg en snarvei sånn at jeg kunne komme videre til Spikarheia uten å traske helt opp på selve Vetten.

Enda mer av padleområdet mitt.

Enda mer, her er Gaukværøy og yttersia av Bø. Ett av favorittområdene, det ser man kanskje hvorfor.

Et stykke bortover heia møtte jeg på denne, som jeg nok tror var en heilo. Men den var litt forvirret, den hadde survær-lyden. Det var jo knallvær!

Se her ja, teltleiren var ikke så vanskelig å få øye på. Folk hadde stimlet sammen, jeg kom midt i direktesendinga til Sommeråpent. Jeg snek meg nedover, for å i størst mulig grad klare å unngå kamera. De har jo drone og alt mulig. Jeg satte meg like bak dronefolkene, de filmer jo neppe seg sjøl.

Jeg ble henvist til frivillig-delen av leiren, det var masse folk – tilreisende, stort sett. Imponerende, masse folk som kommer langveis fra for å hjelpe til under hele uka i Vesterålen. Helt tilfeldig viste det seg at ei av de første jeg snakket med her nettopp hadde vært på danse-event med moren min. Snedig sammentreff. Her ser vi på dagens sending - på en bittebitteliten skjerm.

Det kom en rypeunge midt i direktesendingen, litt uvisst om det var denne

Siden jeg ikke hadde med telt for å ha lettest mulig sekk så var jeg litt spent på om havtåka ville komme. Den holdt seg heldigvis unna, så det ble en god natts søvn og en flott morgen å våkne opp til.

Første oppdrag var å bære camputstyr for NRK ned til nærmeste skogsvei, før selve turen tok til. Det gikk jo greit ned, men jeg glemte å fylle vannflasken før jeg gikk. Så turen opp ble rimelig tørst, og jeg måtte gå saktere og saktere for å ikke ende på felgen. Heldigvis møtte jeg noen på vei ned som ikke skulle opp igjen, og ble forært noe av vannet. Hjertelig takk, det berget nok dagen! Urutinert å glemme vannfylling.

Så var det snart klart for å sette i gang dagens Monsen-sirkus. De tyngste børene hadde nok de som var buddies, og bar greier for NRK i tillegg til sitt eget. Men jeg fikk lastet opp med vann og søppel, så det ble noe på meg også. Her er vi akkurat i gang å gå opp på heia.

Her i fjellsidene har jeg sprunget etter sauer da jeg var yngre.

Hele sirkuset. Da vi var kommet oppå her fant jeg for øvrig ei venninne og et gjeng, de hadde også overnattet i leiren. Men jeg hadde ikke vandret så mye rundt, så det visste jo ikke jeg. Men det var jo artig med kjentfolk.

Karen med caps ble intervjuet av Monsen underveis, det viste seg i etterkant også å være en slags «kjenning». Vi er litt på samme diskusjonsforum på nett, om friluftsliv.

«Vent han av, vi vil også på tv!»
Plutselig kom en flokk villsauer i fullt firsprang, uvisst om de kom på tv men kameramannen fattet i hvert fall interesse for dem. (Nei jeg gikk ikke etter disse kamerafolkene, men de var OVERALT virket det som.)

Masse folk, artig at heimkommunen viser seg fra en sånn side akkurat disse dagene. Skulle gjerne vært på havet, men det rekker man alltids seinere.

Etter hvert kom kneika opp mot Vetten. Her oppe ventet det enda mer folk, som kom gående opp fra andre siden. Inkludert mine foreldre, som hadde gått ned dagen før. Det var varmt, og selv om jeg hadde lettere sekk enn til Snytindhytta og Rago, begynte vekta å merkes litt. Men hm, jeg hadde jo vann i sekken, for at folk skulle få fylt på drikke – trenger du vann?

Det var det heldigvis en hel del som takket ja til å fylle på, og for hver fylling ble sekken min litt lettere. Kanskje litt utspekulert, men jeg bar jo på vannet av en grunn – at andre skulle få. Så da fikk de.

Framme med Vettenbua. Det skrives vel egentlig veten, men vi sier jo Vetten, så da skriver jeg det sånn uansett. For øvrig er den åpenbare linselusa i bildet min mor. Ikke så veldig høy, så da hopper man opp på den største steinen og får utsikt.

Det ble en pause med mat og drikke, mens Monsen intervjuet noe folk igjen, før vi tok fatt på turen nedover mot Losjehytta.

Da er det jo kjekt med flerfelts sti... Mer seriøst synes jeg dette er trasig. Men det er vel lite å gjøre med når det først har blitt sånn.

Jeg gikk ned til Mårsund siden jeg hadde bilen der, og kjørte bort til Bøhallen. Der var det full fart med marked og greier, og korpsmusikk. Korpset hadde møtt folkemengden da de kom ned, og marsjert spillende som det rene 17. mai-toget det siste stykket. Fint med litt schwung over det hele.

Det gikk altså ikke helt som planlagt, men det ble jo en flott tur. Lenge siden jeg har vært oppå fjellet - det er jo der hele tiden, så det kan jeg jo gå på når som helst. Så da blir det ganske sjelden, i praksis. Turlaget og Bø kommune gjorde for øvrig en knalljobb, det meste var tenkt på og løst på en god måte. Veldig bra!