Smines-Våje på Skogsøy

Her ligger kajakker klare på Smines, for å ta seg ut til Voie på yttersia av Skogsøya i Øksnes. (Skogsøy rett fram i bildet) Endelig klaffet det sånn at været passet, og det passet for meg samtidig som det passet for noen å bli med. Voie har vært erklært teit i lengre tid, ettersom "alle" har vært der (og "hele tiden") men ikke jeg. Herved erklært særdeles uteit! ;)

Og her er ruta. Reservebatterier viste seg å være lurt å ha med, enda godt at jeg lærte av forrige tur.

Været var upåklagelig. Sol og blå himmel, med bare litt skyer her og der. Havet glitret, og det gjorde også taren som fløt hist og pist. Det var rett og slett vanskelig å holde farta oppe, for det var så masse å se på utover. Ei drøy mil er det fra Smines og utover.

Her ser vi vestover mot tinden og Bø. Ja, det er rett og slett litt synd i alle som ikke kunne være med for det var sååå fint utover. Og masse kule greier så vi underveis også, for eksempel traff vi på alke (var det?) som dreiv nærgående flygeøvelser, så den fikk vi sett skikkelig godt på - mange ganger. Men den fløy for fort for meg og fotoapparatet mitt, dessverre. :( Men det er en vakker fugl.

Fargene var bare helt utrolig, som de forsåvidt er hver dag det er blå himmel. :)

Vi så ei ørn og, sirklet lenge over og rundt oss ganske lavt, men jeg kom ikke på å ta bilde (var for opptatt med å se på den) før den var høøøyt oppe, så de ørnebildene er like kjipe som i forrige innlegg. :) Sparer dere for det. Det var ei stor, flott ørn.

Så var vi kommet så langt at jeg fikk beskjed om at nå var vi kommet helt ut av sivilisasjonen. Det er visstnok noe av det som har vært så fryktelig flott med det derre duste-Voie (som det da har vært hittil - men fra nå av er det kule-Voie), at det har vært så helt langt ifra alt av folk og sånn. Det var ikke før sagt, før vi traff denne båten full av folk, nesten i fjærsteinene. (Det var heller ikke siste båten, vi traff nemlig en like før innseilinga også. Sentralt sted, he he.)

Det ble litt mer motvind og bølger etterhvert, og helt på slutten litt dønninger også. Jeg hadde ikke helt fått det med meg, før jeg tok opp fotoapparatet for å ta bilde av målet. Da jeg kikka opp blei jeg noe forvirra, for den andre kajakken var forsvunnet! *grøss* Men så fikk jeg øye på et hode midt i bølgene, og etterhvert dukka også resten opp. Nei han var ikke gått rundt eller noe, han var bare nedi en bølgedal, mens jeg var nedi en bakom - fant jeg ut etterhvert. Her er i hvert fall Voie, og hytta vi skulle til. :) Framme!!! :D Endelig på Voie. :D

Bent tester ut Bent-benken, den var visst ikke så verst.

Mens vi satt utenfor hytta, drakk øl og Voievin (kartong innkjøpt for anledningen - lenge i forkant!) og spiste tørrfisk, så dukka det opp ei røyskatt. Savna speilrefleksen og zoomen da, men det var ikke så mye å gjøre med. Ho sprang hit og dit og vi fikk sett masse på den. :) Artig skapning.

Det var rett og slett fantastisk flott der ute. Ja, dere ser sjøl.

Vi rusla en tur til lykta og, fint der og, oppi der fikk man enda bedre oversikt over området. Og så fikk man sett videre utover også.

 Utradisjonell blomsterkrukke.

Tæring...

En ting er at det tærer kraftig på ting som står slike værutsatte plasser, det er logisk nok. Og ikke alltid følges det opp med nok vedlikehold. Men hva har man tenkt, når man setter fast nye ting på ting som er nesten tært bort? Stigen og bøylen rundt så jo solid nok ut, men når det som den er festet sitter i en tynn rustsak så vet jeg nå ikke helt... Skulle gjerne ha hatt en prat med de som pønsket ut den løsningen.

Rustent jernskrammel er tøft. Rust og stein.

Voie er en kul ræk-plass også. Her kan man finne alt mulig tror jeg. Her en blåmalt pall - kanskje fra blåbyen i nabokommunen?

Utedassen er litt ute av drift for tiden, blei visst tatt i en storm eller noe. Står pr. tiden på hodet, og har visst gjort det en stund.

Og det er i grunnen fint, så må folk heller bruke fjæra og da kan man nyte denne utsikten, garantert finere enn innsiden av utedassen, uten at jeg var innom der og sjekka. ;)

Og her har vi utsikten fra selve hytta. Upåklagelig. Jeg satt forresten og kikka ut her på utsikten da det plutselig kom en spesiell fugl forbi, men jeg har ikke funnet ut hva det var slags. Den var mellomstørrelse på, fløy på en helt spesiell måte, og så var den ganske rødbrun. Veldig tøff. Håper den bor der ute så jeg kan få se den igjen og finne ut hva den heter. Vi syntes det så ut som ei ugle, men fant ikke full klaff i fugleboka på det foreløpig.

Rosenrot, det var masse rosenrot der ute. Og mange andre planter som jeg ikke har sett før, må nok ta med meg plantebok om villplanter neste gang.

På tide å komme seg heim. Jeg hadde bestemt meg for at hvis det blei det minste mulighet for midnattsol, så skulle det midnatsolpadles. Så vi måtte jo vente - og da fikk vi sett dette flotte synet før vi dro heim. :)

Nydelig lys hadde vi hele veien. Den motvinden vi hadde siste biten utover, hadde som vanlig løya (men i det minste ikke snudd til motvind, takk og pris!), så vi hadde bare svak vind i ryggen. Men det gikk likevel betydelig fortere heimover - og det var enda godt, for så trøtt og sliten er det lenge siden jeg har vært. (Så er det også lenge siden jeg har vært oppe på den tiden av døgnet.)

De tre siste kilometrene var utrolig treige, men her ser vi endelig målet. Prikken i midten av bildet er en båt som kommer ut akkurat der vi skulle inn, så det var lett å se hvor vi skulle hen - men ikke så lett å motivere seg. Jeg var så trøtt at det er et under at jeg ikke sovna av.

Men så kult å ha vært der. Jeg har full forståelse for at folk padler ut dit til stadighet.

Nå var det ikke store mengdene Voievin jeg drakk, men jeg var så sliten og trøtt da jeg våkna i morges etter turen, at det føltes som jeg hadde vært på verdens beste fest i går... Vel, det var utvilsomt verdt det!