Desemberrulle og debut for lettmatrosen

Det var ikke mange dager å velge mellom denne jula, der det var vær til å dra ut i kajakken med hun for første gang. I dag var siste dagen i desember så jeg måtte ut uansett, for å få gjort unna desemberrulla før det ble for sent. Heldigvis var det også stille nok på havet til å ta en liiiten prøvetur med lettmatrosen.

Det var kaldt i dag, så han fikk den nye (litt store) varme jakken og potesokker på. Allerede da sa han klart fra at han ville helst ingen steder i den påkledningen. La seg godt til rette på fjellduken, der han nok kunne tenke seg å bli liggende.

Jeg tenkte at han kunne nå få løpe høvelig fritt i langlina mens vi gikk ned til naustet, men allerede på trappa var beskjeden klar – «Jeg mente det da jeg ville ligge i fjellduken.» Vips, der lå han på nytt. 

Da var det imidlertid han som fikk samme beskjeden på ny – du må nok gå ned selv. Jeg bærer deg IKKE ned i ikeaposen, nå er du så mye større. Riktignok ikke større enn at det ville gått, men det får være grenser.

Men om bord i kajakken fikk han sitte i både fjellduk og ikeapose. Det var grei måte å få ham tørrskodd om bord og i land på. 

Det var blankstille og fint, og lettmatrosen var godt fornøyd med å få sitte helt nedi cockpiten. Jeg satt bakpå, skulle uansett ikke så langt denne første gangen med ham på tur. 

Vi hadde såvidt kommet oss utpå, da hurtigruta kom motsatt vei av det vi hadde tenkt å padle. 

Entusiasmen var ikke allverdens, men det ble ikke ytret et eneste klynk som antydet ubehag heller. 

Han brydde seg nøyaktig null om hurtigruta i hvert fall, selv da den ulte borte ved brua. 

Ja, dette ser jo ut som et bilde av sundet nå som det er forminsket, men det er egentlig bilde av en liten fugl som jeg oppdaget. Jeg så både teist, antagelig alker (litt lang avstand), siland, skarv, måke, haveller og skarv – men denne var aller kulest. Alkekongen! Den er bitteliten, men kul. Tror det er den fuglen jeg oftest har kommet tett på, til tross for at jeg ikke har sett den så mange ganger. Det er som om den er så liten at den tror ingen ser den, nesten. Jeg kan for såvidt skjønne at den ikke vil dykke i dette kalde vannet. Sjøtemperaturen i området ligger visst mellom fem og seks grader nå, ser jeg det er målt på oppdrettsanleggene.


Lettmatrosen sjøl. Den nye jakken hans hadde en fin krage som gikk an å trekke opp nærmest som en buff, det syntes jeg var kjekt. Om han syntes det selv er jeg noe usikker på, men jeg er ganske sikker på at han frøs mindre med denne enn han ville gjort uten. Her har han begynt å stikke hodet litt lenger opp også, litt mer interessert i det som skjer rundt. Såkalt varmere i trøya, he he. 

Vi skulle nå ikke så langt, men jeg har knapt vært i kajakken siden september, så jeg ville ha litt bevegelse i hvert fall. Tenkte å i hvert fall komme meg bort til staken, dersom det ikke virket som at hunden var redd eller frøs. 

Nei, tvertimot virket det som at han hadde det utmerket – uten at han var for oppspilt heller. Han satt bare i ro og kikket seg rundt på alt det nye. Bortsett fra akkurat da vi hadde rundet denne, da bjeffet han på ett eller annet. Jeg så bare noen kråker, men det var nå litt rart om han skulle reagere på dem – vi hadde jo sett mange andre fugler før det.

Ikke minst dene, som vi jo kom ganske nært. Vi passerte den også på retur, da kom vi vel enda nærmere. Det er absolutt en av (de mange) favorittene mine. Må huske å registrere den i artsobservasjoner. (Note to self.) Omtrent da kom det en skikkelig sur østavind, så jeg var veldig glad for at vi snudde der vi gjorde.

Da vi kom hit så tok vi turen inn til land, og justerte litt på opplegget. Siden jeg hadde ham i ikeabag så gikk det ganske så lett å få løftet både fjellduken og lettmatrosen opp, sette meg selv nedi cockpiten, og så padle videre med ham på fanget.

Det gikk også helt fint å padle sånn. Nå fikk vi bittelitt bevegelse, men det var null problem. Han er jo ikke så tung akkurat, og satt helt stille i båten.

Da vi kom tilbake til naustet så gikk jeg i land og satte av lettmatrosen, og rigget opp kamera. Årets siste månedsrulle måtte jo bli et faktum – og det ble den. I det samme jeg gikk rundt stusset jeg på hvor veldig lekk drakten plutselig var blitt – men så demret det hvor hen det kalde vannet kom inn. Jammen hadde jeg klart å padle og rulle med åpen drakt. 🙀

Vel. Det var jo en åpenbar stryk på hmsn, men nå er det jo et nytt år straks så vi får satse på at da blir alt så meget bedre, og så videre. 

Godt nytt padle- og turår!💥💕