Novemberrulle og prøvesitting

Det er kommet ny ansatt i rederiet. En vannapporterende hund, nærmere bestemt puddel. I dag hadde han første «tur»,  på om lag en halv meter. Han har ikke fått seg redningsvest ennå, og så er det jo ganske kaldt ute, så det blir veldig forsiktig tilvenning fremover. Men det blir, for han må jo kune bli med på tur. (Men det blir ikke akkurat ekspedisjoner fremover, det blir det nok ikke.)

Det første vi gjorde da vi kom ned til naustet, var å introdusere Ranis for konseptet fjellduk! Det tror jeg han syntes var strålende, i hvert fall så la han seg rett ned og virket som han nærmest flyttet inn i den, mens jeg ordnet meg klar for padling. Måtte det fortsette sånn, det blir betydelig enklere når han blir større, enn å ta han innenfor jakken når han blir kald...

Men klart, han måtte jo en liten tur i kajakken også. Vi har prøvesittet den i naustet før, da har jeg bikket litt fra side til side også, men nå skulle vi bittelitt ut fra fjæra, sånn at han skulle få erfare at det var vann på sidene, ikke stein. Posen med godbiter var naturligvis med.

Ranis virker bittelitt skeptisk, men mest nysgjerrig og småforundret. 

Jeg flyttet han etter hvert til en plass han kunne se meg mens jeg fikk på plass novemberrulla.

Ganske stor fjære i dag, timinga var akkurat sånn at Havila kom forbi da jeg skulle rulle. Så fikk Ranis høre tutinga på den også, nokså godt.

Rulla satt på første forsøk på begge sidene, heldigvis. Det var gjort yderst kjapt, nå begynner det å bli kjølig i vannet ja! Orker ikke en gang sjekke hvor kaldt det har blitt.

Ikeaposen fikk et nytt bruksområde, den passet ypperlig for å pakke den fjellduken litt sammen, rundt hunden. Kjekt!

Særdeles kort tur i dag, men jeg var i hvert fall på havet. Faktisk, VI var i hvert fall på havet. Selv om vi bare satt og betraktet de små bølgene som kom etter Havila.