ASKR 2011

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) 2011. I år strakk ikke helse sett sammen med værforhold til for å være med på noe ramble. Men jeg dro utover og var i Skipnes onsdag til fredag, for å hilse på de som var der og hadde regnet med å treffe meg - og bli kjent med noen nye padlere også.

Noe ubestemmelig vær på onsdag. Øverste bilde er sett den ene veien, her ser vi blå himmel og mer finvær motsatt vei. Var en smule spent på hvilken vei dette kom til å gå værmessig - og hvordan Inuken ville oppføre seg nå med last i båten. Med last er den helt annerledes enn tom, større forskjell på tom/lastet enn lastet vs. gammelbåten, faktisk. Men nå var det ikke voldsomt store bølger da, selv om det var litt noen plasser.

I Skipnes var det kun kortramblet som var kommet inn - jeg rakk å få se når langramblet kom inn i v-formasjon. I fjor var jeg jo inni spissen sjøl, artig å få sett den fra land også.

Her kommer de inn, hører man godt etter kan man etterhvert høre de synger "Ut på tur aldri sur" som de også gjør hvert år når de kommer inn på dette viset. I år lå "Blücher" med Thomas og Gøran i front, trivelig gjensyn. :)

Torsdag er fast hviledag på ASKR. Dagen startet litt grått, med rolig stemning på kaia.

I år var både Milslukern og Tequila på plass for å selge padlestæsj, skummelt fristende saker og ting hadde de med seg for salg. Tror det var en del som lot seg friste, sjøl klarte jeg å holde meg til det jeg hadde forhåndsbestilt.

Men hviledag betyr ikke null aktivitet, det er forskjellig man kan finne på. Noen gikk på Tinden, noen padlet, og så var det litt andre aktiviteter. Landslagstrener ett-eller-annet navn jeg ikke husker snakket om wingåreteknikk. Her var det helt klart interessante tips å få med seg - men jeg er visst ikke i stand til å få det utført i praksis har jeg allerede konkludert... Padler feil, og fortsetter høyst sannsynlig med det... :(

Det var anledning til å prøve surfskier, noe en del benytta seg av muligehten til. Ikke jeg, for jeg skal ikke ha noe surfski og da er det bare dumt å risikere å kunne bli fristet har jeg bestemt meg for. ;) Det man ikke vet osv...

I år var det et gjeng dansker med, de padlet flotte Arrow-kajakker. De bidro også med litt oppvisning på hviledagen. Her viser en av dem balansekunster i kajakk, mens ei av damene imponerte stort med haugevis av grønlandsruller. Han herre kar'n tok forøvrig utfordringen om å reise seg opp og stå på en fot i en surfski også, det gikk det også! Imponerende.

Sola kom frem utover dagen og det var en fantastisk flott dag.

Konkurransen mellom langramble, kortramble, camp (kurset) og race (hvorfor stiller ikke crewet eget lag forresten???) gikk i år ut på å bygge en kajakk, for deretter å padle om kapp. Her ser vi alle fire båtene i startposisjon.

To av båtene gikk ganske umiddelbart rundt, mens disse to kom seg rundt bøya og tilbake til veksling.

Så skjedde dette med den ene, men Gøran padlet iherdig inn til en høyst respektabel andreplass for langramblet med denne undervannskajakken. Interessant og morsom forestilling. :)

Kvelden var like fin som dagen hadde vært, her kommer to padlere inn fra tur.

Og solnedgangen så omtrent sånn her ut fra teltplassen min - ganske den samme som i fjor.

Fredag var det race- og maratondag. Det ble ingen av delene på meg, men da jeg kledde på meg for en liten tur utfor øya for å sjekke forholdene, hadde jeg fått pynt på padlestøvelen.

Vindstille og flatt hav, var konklusjonen.

Etter en liten kvil ble det ny tur ut, nå for å være heiagjeng. Vi dro utenfor Tindsøya og la oss der for å vente på Racet. På turen ut dukket det opp noen niser som viste seg fram. Lenge siden jeg har sett niser så nært, så det var veldig fint!

Her ligger vi og venter, redningsskøyta bar bud om at noe var nært forestående.

Vi kikket innover, så vi noe? Nei? Jo? En følgebåt! Neeei - jo! Og der? Eeeeh... Vanskelig å se, en padler blir liten på havet.

Men plutselig, i ei helsikes fart, kom de tre utenlandske storkanonene i følge forbi. Steike være for ei padlefart! Etterhvert kom de andre i tur og orden susende forbi.

Da var det bare for heiagjengen å padle innover igjen, man ville jo ikke risikere å gå glipp av en eventuell sluttspurt - de lå jo tett på hverandre de tre i front, så...

På brygga fikk man inn meldinger fra crewet ute, etterhvert med beskjed om at han som ledet løpet nærmet seg - man fulgte spent med utenfor odden.

Der! Fjorårsvinner Sean Rice alene, smilende inn mot mål. Resten av deltakerne ble etterhvert heiet inn i tur og orden. Alle gjennomførte og kom helskinnet i mål - sjølpadlende. (Enkelte så riktignok halvdaue ut, men likevel.) Slett ikke verst!

Innimellom kom det også inn noen fra maraton, med jubel hver gang noen passerte mål. :) Synes jeg dro kjensel på den her kajakken, antar noen som er innom bloggen også gjør det?

Følgebåten min sleit seg fullstendig ut på racet så den fikk seile sin egen sjø mens jeg dro hjem, i følge med noen trivelige dansker som heldigvis holdt oppe farta på meg. Tusen takk for det, hadde nok brukt dobbelt så lang tid om jeg hadde padlet alene. Minst. Artig også med et selhode som dukket opp like bortafor oss mens vi studerte kartet. :)

Trasig å ikke kunne delta på ramblet, men supert å få treffe alle disse trivelige folkene igjen. Og noen nye ansikter ble lagt til på padlefolk-lista. :) Og så var det veldig oppløftende å padle Inuken med litt last oppi. Heeelt annen båt.

Har du ikke vært på ASKR før, må du ta turen neste år. Siste uka i juli - be sjefen om ferie den uka nå med det samme. ;)