Etiketter

Bursdagsferiepadling3 - Øygarden (Turøy)

Dag 1 ligger HER
Dag 2 ligger HER
Dag 4 ligger HER
FB-melding 1
• "Skrytepaver. NESTE uke er det meldt FIRE meter bølger, typisk nok. Særlig. Det skal sikkert regne katter, også."
FB-melding 2
• "Foreløpig har det gått fint - skrekkhistorier om disse bølgene og regnet og alt, har ikke slått til. Knapt kjent en bølge. Regnet dusket såvidt en liten stund. Mulig jeg bare konkluderer med at det er bergenserne som er pyser og har skrytt det drøyt opp."

- Etter litt bergensertyn (eks. sitert ovenfor...) på Facebook fordi bølgene uteble de første dagene, var flere (i hvert fall Jann og Sven) enige om at Øygarden burde besøkes, der skulle det være fint.

Bergenserguiden min tok utfordringen på strak arm (han regnet vel med å få høre det ellers), så vi satte kursen den veien turdag 3. NDK Pilgrim Expedition'en var i mellomtiden bytta ut med en Valley Nordkapp LV. (- Dog uten luker. Her kunne jeg nok sagt forskjellig om akkurat dét, men jeg skal holde kjeft siden jeg er så grei med bergensere. Bildet taler nok for seg selv.)

God stemning - for damen sitter i en Nordkapp. Ingen grunn til å deppe altså. En ny verden. Herlig! (Eller hæRRRRlig som det sikkert heter på bergensk. Best å oversette litt, i tilfelle bergenske lesere.) Det tok omlag 2 sekund å kjenne at denne var mer meg enn den andre. (Ingen overraskelse der altså.)

Som vanlig skulle fyren imellom alle smale og steinete plasser. Greit nok, det var ikke akkurat farlig - men med en fin Nordkapp uten riper? Hmmm, spooky. Men det gikk bra. (Jeg fikk lagt ut en bergenser-fender liggende ute her på siden da, som vi ser.)

Stein og berg har de nok av i hvert fall! Ai laaaik itt. Litt rart at brun stein er så mye kulere enn grønt gress og sånt, men det er det jo.

Foto: Hallvards Gopro
Mhm, sånn her holder han på. Plutselig bare schwoff, så fyker han av gårde imellom. Og så må jeg helst komle meg etter. Først en liten diskusjon selvsagt, om jeg har skal gjøre det eller ikke - men det ender jo som regel med at jeg gjør det. Bare jeg får tenkt meg om... Som regel.

Men noen ganger, som her for eksempel, "må" han inn og hente meg. Irriterer meg litt at han har funnet seg et triks. Han padler ut, og så kommer han tilbake hvis jeg venter, og legger seg der og glor, liksom. Siden det er lite interessant for meg med folk som ligger og glor, er det ikke så mye annet å gjøre enn å padle ut. Høh. Her tok han forøvrig fram et annet triks også, få meg til å padle ut og inn den letteste veien først til oppvarming. Høh. Jaja, forsåvidt bedre enn at han ligger der og venter og glor. :)

Foto: Hallvard Torp
Nå kommer muligens bildene litt hultertilbulter her, for jeg husker ikke helt rekkefølgen. I hvert fall - det var omsider litt skvalp på yttersida. Og etter to dagers padling i flytebrygge, ble det jo direkte morsomt (bergensk: gøyere) i en Nordkapp. Det var jo bare å tenke noe, så gjorde den det. Ja, den kunne finne på å bare ta seg av ting helt uten at jeg tenkte på det en gang. Den bare går av seg selv, liksom.

Som kjent har jeg lett etter den ultimate mellomtingen imellom de to jeg har. Arrow Nuka utelukket seg selv pga idiotluker og barnekajakkfølelse. Arrow Play utelukket seg fordi Tequila aldri fikk den inn så jeg kunne få prøvd den. Skim Differ utelukket fordi den var vond å sitte i, og en dårlig magefølelse. De to siste som "hang med" i vurderingen var Valley Etain 17.3 og Nordkapp LV. Før denne turen hadde jeg bare prøvd disse to inne på et gulv.

Ja, jeg har ikke prøvd Nordkapp LV før, men jeg brukte jo en eller annen Nordkapp på teknikkurset. Og det var helt ok. Sprettskvalp kan jeg imidlertid ikke huske at jeg fikk prøvd den i den gang, men det funket helt supert det også, med denne LV-varianten.

Jeg er jo vant med ror. Altså, at jeg bare trenger å bruke ei tå for å svinge. Og ellers sitter jeg der og skrangler løst rundt, og kajakken fikser det som trengs. Her var det ingen skrangling og "null kontroll" (sitat Jann). Jeg hadde kontakt med kajakken, og måtte dessuten styre den selv. Men det er jo ikke noe problem, når kajakken knapt trenger mer beskjed enn en tanke i hodet, før den gjør som jeg har tenkt! Halleluja! - Og så videre. Det skal bli interessant å få prøvd en Etain også, en vakker dag. (Eller aller helst, en dag med litt vind.)

Foto: Hallvards Gopro
Hallvard padlet forresten en sånn Valley Avocet denne dagen. Det er også en finfin kajakk. Var vel en Avocet jeg prøvde i Nevlunghamn. Absolutt etter min smak disse her. (Som sagt før, jeg vil ha en sånn når jeg vinner i lotto og kan oppgradere minien.)

Foto: Hallvard Torp
Dagens ørn! De har ei ørn der også! Ei! Ha ha ha!!! Vi er definitivt bortskjemt på ørn her heime. Jeg så altså EI ørn på alle fire padledagene der. Stakkars, kan vi ikke fange noen her og sette ut noen der, eller noe. Så stusslig. Ha ha ha!

Bergenserfyren forsvant plutselig, men jeg skjønte jo raskt hvor han var. Klint oppi steinen, så klart. Jaja, han fikk ikke selskap der. Tilbake til kajakker - jeg har vært litt bekymret for hvordan jeg vil komme til å takle en kajakk med bare senkekjøl. Jeg er jo latmannspadler, kanskje jeg bare kommer til å slite, streve, banne og være generelt rasende?

En kompis uttalte, da jeg luftet bekymringen: "Sann mine ord! Du kommer te å vær varm i ræva etter første tur i den kajakken og behersk han rimelig bra!" (Sagt med overbevisning, men jeg var ikke overbevist.)

Nå har jeg prøvd den ene av de to siste aktuelle. Jeg kan ikke påstå at han tar feil. Føltes nokså varm i ræva etter kun kort tid. Og det er helt greit!

Hallvard peker og bosser - jaja, får han bosse litt rundt så blir han sikkert fornøyd. Så jeg padlet bort den veien han så ut til å ha tenkt at jeg skulle. Men så...
"Nå må du ENTEN padle på, ELLER vente!" Og det (en av delene) måtte visstnok skje NÅH, ellers... (For det var visstnok en høvelig stor bølge på tur innover der akkurat da og jeg lå sikkert midt i veien.)

What??? Hva i huleste? Og det skulle plutselig JEG ta stilling til, midt oppi der og da? Hva hadde han sett for seg skjer da?

- Det vet jeg ikke, men denne damen går i sånne tilfeller til streik. Sånt tøv vil jeg ikke ha noe av. Niks, kommer ikke på tale. Kajakker har da revers, så jeg rygget meg tvert ut derifra igjen.

Påfølgende kjefting husker jeg lite av, men det falt ikke sterkere eller fler ukvemsord enn at vi padlet sammen resten av turen også. Men sannsynligvis nok til at fyren skjønte tegninga sånn høvelig, kjenner jeg meg rett. Stakkars bergenser - kommanderer han så er dét feil fordi jeg ikke lar meg kommandere, men gir han meg valg så duger ikke det heller, fordi jeg ikke får nok betenkningstid.

Vel, heksa var ikke sintere enn at hun kunne snakkes til, så vi kom etterhvert fram til en enighet. Vi måtte jo helst det, for det var jo inn der vi skulle!

Så, da jeg var overtalt og klar padlet jeg innover. Alene. Jeg hadde jo egentlig ikke fulgt særlig med på hva som skjedde innover der, så jeg hadde ikke allverdens peiling på hva jeg hadde i vente. Så - wooops, ups, skitt, nei, nei... Oy. Det her går jo plutselig bra (Nordkappen ordnet opp) - veldig bra - aaaaaaaaaah, GØY!!!

- Neineinei, er det ferdig allerede. :( Fanken!
(Ikke si til Hallvard at jeg fant det direkte morsomt der når det bar til stykket, det er veldig hemmelig.)

(Etter gliset hans etterpå å dømme er det mulig at han egentlig skjønte det, men han trenger jo ikke å få det bekreftet... Bergensere blir blærete av sånt. Så hold det mellom oss, takk for det.)

Hymenthalia, på fint (latin)
Dette er en brunalge som heter knapptang. Den synes jeg var råstilig! Den skal visst finnes heime også, men kan ikke huske å ha sett den her. Et nytt poeng til Bergen.

"Bergenserflabbing i solnedgang" heter dette bildet. (Det var i hvert fall første tanke da jeg så bildet, men kan ærlig talt ikke huske å ha flabbet ham med åra, så tittelen er muligens ikke er helt sann. Bare inspirert.)

Dette heter bare "storkjæft i kveldssol".

Her har jeg funnet skarveberg nr 2 på turen. Oy oy oy! (*Ironi*) Jo, det har vi heime, men de må få et halvt poeng for å ha det likevel, skarveberg er jo kule. Hovedårsak kommer nedenfor.

Bergenser ser at de har skarveberg der nede også. Riktignok var ikke dette like fancy og flott som det jeg viste fram da han var her - og jeg fant dette selv - men dog.

Foto: Hallvar Torp
Her er hovedårsaken til det halve poenget. Denne var mye kulere enn de fleste man ser. Og de som tror at alle skarver er helt svarte, kan ete det i seg. Dette er bevis. Fortell ikke meg at ikke dette er en skarv! (Det blir i tilfelle på eget ansvar.)

Dette var et kult sted. Litt vanskelig å se siden bildene fortsatt er i mikroformat så jeg ikke får beskjært det nærmere - men det er altså et lite platå man kan sitte og lunsje på - med trapp opp på høyre side av blokka. Veldig tøft.

Jajaja, slett ikke verst. Dag 3 på tur hos bergenser, padleføret var nå stigende. Det ble nokså kjapt bestemt at vi måtte ut på havet neste dag også. Jeg begynte å lure på om de kanskje ikke bare har flatt hav der likevel. Hm. Den som leser får se.

3 kommentarer:

  1. He he herlig fortelling igjen. Du koser deg på tur du også men tør du noen gang reise tilbake til Bergens området da?
    Tror den skarven med lyst bryst heter kontinental storskarv, vi har mengder av den her hos oss også. Håper det kommer flere historier fra Bærrrges området ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå skjønner jeg ikke helt... tilbake til Bergen? Hvorfor skulle noen (eller jeg) ville tilbake til Bergen? Skjer det?

      - Men TØR, ja, det er klart. Jeg er ingen pingle i år, jeg tør alt. Selv å dra tilbake til Bergen. Etter hva som helst. Any day.

      Slett

Kommentar - ja takk! :)