Bølgepadlesamling på Taen

Foto: Hallvard Torp

Sist uke kom en padleferiebesøkende innom. Det ble imidlertid lite padling, han bare kom og la seg sjuk, stakkar. (Det var en mann, så han var nok døden nær antar jeg.) Fredag begynte han imidlertid å hive innpå paracet, så da blei han sånn høvelig oppegående.

Før vi pakket i bilen og dro på bølgesamling, gikk vi imidlertid ned til sundet en tur så jeg fikk prøvd å rulle igjen. Det gikk ikke mer enn sånn passelig bra. Knapt det. Men det gikk generelt litt bedre å være under vann enn det gjorde sist. Altså - framgang. (Når det er blitt helt greit med vann igjen, går det sikkert greit med selve rullinga også. Regner jeg med.)

Samling for info og gruppedeling før vi går i gang.

Bølgepadlesamling, ja. På ett eller annet arrangement vi trommet ihop tidligere i år, var det en kar (Takk Nils-Jakob!) som spurte i forbifarten om ikke vi i Vesterålen kunne lage til ei bølgesamling som de fra Harstad og andre kunne komme på.

Ja? Så klart! Jeg likte ideen, og satte bølgesamling på høsten opp i programmet som en løs kanskje-plan dersom, hvis at, osv. Etterhvert formet en plan seg imidlertid mer og mer klar i hodet mitt. Så da jeg fikk snusen i at en bølgepadler ifra Vestlandet tilfeldigvis (heeelt tilfeldig!) tenkte seg nordover OG hadde lyst til å være med på ei eventuell bølgesamling, slo jeg liksågodt til. Jeg kalte padlefolket i regionen inn til bølgepadlesamling på Taen!

Den ene gruppa legger slagplan for første økt. Padleslaven min for helga til høyre her.

Ryktet går om at de sørpå hadde padle"festival" samme helg med laaangt over hundre deltakere på flatt hav ei hel helg, utenlandsk padlekjendis og sånt. Sånt gadd ikke vi. Vi ble heller omlag tretti stykker ifra hele regionen (Tromsø, Øst- og Vest-Lofoten, Hamarøya, Narvik, Lødingen og Harstad i tillegg til Vesterålen), med passende bølger for alle sammen. Det var bare å velge fritt etter ønske, og man var ikke flere enn at man fikk hilst på og blitt litt kjent med alle sammen.

Jeg er godt fornøyd med helga, kanskje særlig fornøyd med været jeg hadde booket. (De som fikk teltene oversvømt var kanskje bittelitt misfornøyd med akkurat regnmengden, men vi hadde varmt hus som de kunne krype inn i!)

Taen er nemlig perfekt for bølgetrening. Hallvard og jeg ble med den gjengen her; den bølgeferskeste gruppa. Vi skulle ta det med ro innafor holmen, og prøve litt forskjellig i de mest skjermede forholdene, og så øke litt på med utfordringene etterhvert som man ble varmere i trøya.

Passelige vindbølger, men også litt større dønninger. Perfekt for å prøve seg på for eksempel kameratredning i litt bevegelige forhold.

Sånn kan ei kameratredning se ut fra vannet. Jeg ble nemlig liggende uti en stund, for som min redder erfarte er det ikke nødvendigvis like lett i bølger å treffe riktig, og/eller å få tak på kajakken til den man skal berge. Man har nok litt bedre kontroll på flatt hav ja.

Etter noen forsøk ble det litt kjedelig å vente, så jeg fant ut at jeg skulle prøve egenredning mens bergeren min prøvde å snu igjen (det tar nemlig sin tid når man har ror nede). Det var heller ikke så lett. Reentry var greit nok, men jeg glemte å tenke på hvilken side bølgene kom fra så rullen gikk til helsikes. Og så sleit jeg med å finne fotstøttene. Vel, det blir bedre i neste kajakk. ;) (Og for å komme rundt i utgangspunktet prøvde jeg på høye støttetak - som gikk bra - så jeg måtte til slutt bare velte meg uten å gjøre noe. Bra!)

Denne ga seg helt over, stakkar, bølgene ble kanskje litt for heftige for ham?

Etter en pause var det tid for mer direkte bølgetrening. Her har Hallvard tatt turen bort for å sjekke den kule sprettbølgen som dannes over ei grunne på innsiden av holmen som skjermet oss. Bølgene møtes liksom på baksiden der, og spretter opp i treffpunktet på et vis, og kommer skytende bortover. Ganske tøff.

Men ikke verre enn at han mente den var dugende. Så vi padlet att og fram og gjennom den, og etterhvert litt på langs så vi fikk den fra siden og forskjellig. Den var morsom både for de ferske og mer erfarne. Det skummet til tider både mye og høyt, og innimellom ble det også kul bølge for småsurf.

Foto: Hallvard Torp

Her ser vi den komme skytende bortover mot padlerne.

Folk var kjempeflinke til å gutse på og utfordre seg selv, så noen endte selvsagt i vannet fra tid til annen. Veldig bra! Man kommer seg jo alltids opp igjen, på det ene eller det andre viset. Og litt av vitsen med samlinga var jo nettopp å få trent nettopp på redninger i bølger.

Som vi ser var det sprettbølgeområdet nokså langt.

Rett og slett veldig dekorativ, den bølgen! Flott lys fikk vi også.

Den bølgen var så morsom at vi holdt på med den nokså lenge.

Her kommer Tom Einar nedover på den, i godt humør! (Bildet etterpå viser tommel opp.)

Kunne vi hatt finere forhold? Neppe. Misunner ikke søringene den blå himmelen deres i det hele tatt. Da ville vi også hatt flatt hav og ingen action.

Lenger bort hadde en mer erfaren padlegruppe funnet seg et flott sted. Det vil si - syntes de. Ikke min smak, selvfølgelig. For her kom det inn en sånn bølge som sikkert var fin å surfe på, men de skulle absolutt imellom noe steingreier. Jeg begriper det ikke. Jeg ligger her og ser utover der, for Hallvard innbilte seg visst at han skulle få MEG til å padle UT der. (Det er metoden han har brukt før, for å få meg til å padle innover etterpå - men nå har jeg gjennomskuet det.)

Foto: Hallvards Gopro

Nei takk. Mye gøyere (Det er bergensk, og uttales "gØyeRRRRRe") å padle rundt holmen, ut i bølgene. Der ble det jo bittelitt retursjø og sånne morsomme greier man ikke slår seg ihjel på. Synd holmen var så liten. Seinere padlet vi ut og rundt lykta også, for jeg holdt egentlig på å kjede meg sur inne med de to bølgene på samme sted hele tiden. Jeg skjønner ikke hva som er så morsomt i lengden med de der bølgene som er nesten likedan hver gang, og spenningen består i om man slår seg fordervet eller ikke, som på den med steinene. I hvert fall, det var mye morsommere ut rundt lykta, men det var ikke direkte heftige forhold der heller. Bølgene var så runde, de brøt liksom ikke, bare rullet trivelig innover.

Foto: Hallvards Gopro

Litt medsjøpadling innover igjen om ikke annet, men med runde bølger var det aldri noe fare på ferde eller annet. Ikke de store surfene heller. Akkurat sånn sett kunne jeg til en viss grad forstå, ørlite grann, at de holdt på med den der bølgen innafor holmen. LITT. (Jeg tror faktisk Hallvard har såvidt begynt å gi opp å få meg til å skjønne cluet og begynne å like det.)

Foto: Hallvard Torp

Asbjørn tok virkelig grep om en av de andre gruppene, og drillet dem i alskens greier. Her øves det på litt tricky ilandstigning. Det vil si, det vi ser er ombordstigningen som kom etterpå. :)

Foto: Hallvard Torp

Damen var ikke riktig like lei lenger, etter å ha fått padlet en ørliten tur ut i bølgene. :)

Etter en lang dag på havet var folk ganske slitne. (Det så vi særlig på hvor tidlig man tok kveld - tidligere faktisk enn når jeg er med hagelaget, som stort sett består av pensjonister...) Likevel gikk de fleste rundt og gliste fra øre til øre. Veldig bra. Tom og Johan disket opp med lutefiskmiddag til de som liker sånt - og meg. Ikke stor porsjon som vi ser - men jeg spiste opp hele. Til dessert var det deilige kaker som Gunn og Kirsti hadde laget og pyntet.

Konklusjon lutefisk:
Lutefisk er såvidt spiselig, men ikke direkte godt. Det går såvidt an - men når man må ha så mye smakssterkt tilbehør (og gjerne akevitt til nedskylling) for å ete det, så mener jeg det er bevis nok i seg selv på at det egentlig ikke er spesielt spiselig. Kake er definitivt bedre!

I løpet av dagen flyttet noen av teltene seg fra sumpen (som før regnet var tomtas tørreste sted) opp på plattingen... Navn skal ikke nevnes, for noen hadde visst tenkt å holde det uoffisielt...

Foto: Remi Nyheim

Dagen etter hermet vi litt etter søringene. Da var det blitt vindstille og finvær. Men det var nok drag igjen i sjøen fra dagen før, til at de fant bølger å surfe på uti der, på selkoloni-tur. :)

Foto: Hallvard Torp

Ja, jeg sier "de" for padlebesøket mitt var blitt dårligere, vi slet ham visst ut på lørdag. Og jeg våknet selv opp med vondt i halsen, så jeg regnet med at jeg ville bli neste som gikk ned for telling. Så etter samling på stranda og ha sett dem av gårde på tur, dro jeg hjem og fikk satt besøket på fly sørover.

Imens dro en gjeng på sel- og surfsafari...

Mens den andre gjengen her legger slagplan for mer actionfylt rockhopping lenger utover i havet.

Dette ble veldig kort, om ei lang og fin helg. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle gidde styret med å ordne ei sånn helg, men det var strengt tatt ikke allverdens jobb. Folk har stilt gladelig opp med alt jeg har trengt hjelp til hele veien - og det var i grunnen ikke så mye, det heller. Det viktigste på ei sånn helg er uansett alle deltakerne!

- Og der var det null niks å klage på, for å si det sånn. For en kjempegjeng! :D Vi ble til og med cirka dobbelt så mange som jeg hadde håpet på. :D

Jeg gliser ennå. :D

Resten av Hallvard Torp sine bilder kan man ta en titt på ved å klikke HER.
Bladet Vesterålen var innom arrangementet, deres bildeserie kan man klikke HER for å se.
En liten filmsnutt "Bakholdsangrep" kan man se ved å klikke HER.
Padleklubbens innlegg på hjemmesiden deres ligger HER.