Snartur til Svellingen

Plutselig kom det oppholdsvær for et par uker siden. Det fant jeg ut at jeg skulle bruke til å komme meg opp på et fjell jeg har i utsikten, Svellingen. Ikke så høyt, og såvidt jeg kunne huske fra noen år siden – fint å gå. Jeg ville ikke gå det jeg tror kanskje er den mest vanlige veien, men en jeg har gått før. Som vi ser av skiltet, så har i hvert fall den ruta eksistert en stund… Jeg hadde satset på sko, det var ikke helt lurt når man må over ei ganske lang myr underveis. Etter en lang periode med regn… Skulle tatt fjellstøvlene ja. Men ble bare litt våt, ikke veldig, så det gikk høvelig bra.

Etter hvert kom jeg inn i et slags woodland, ganske stilig. 

Bregner og svinskrubb var det som vokste imellom buskeleggene. Veldig fint, egentlig. 

Jeg passet på å snu meg jevnlig også, for å få med meg utsikten. Den var nemlig ganske fin. 

Her borte er Urtinden, som jeg har tenkt å gå til om ikke alt for lenge. Det er også en fin tur, men der var jeg (nesten) i vinter, så jeg venter litt med den.

Utsikt mot Gavlfjorden.

Utsikt mot Eidsfjorden, her ser vi fra venstre både Verholmen, Vikøya og Sandøya som jeg innimellom padler til hjemmefra. 

I varden lå det artige steiner som noen har laget og lagt der. Langt mer diskret enn disse stolpene med metallkasser og -skilt, som jeg egentlig ikke har så mye til overs for. Men de holder nå stand mot været, om ikke annet.

Utsikt hjemover, og mot den blå byen. 

Vi må innom denne her, heiloen. Det var lite fugl å høre på turen, bortsett fra en liten småfugl i den bratteste bakken – og denne her. Da jeg begynte å komme opp i hei-terreng (i motsetning til woodland), så kom første pipet. Varslingspip. Det var ganske mange av dem, så jeg lurer på om de kan ha store unger allerede midt i juli? I hvert fall, den fine heilolyden hørte jeg ingenting til, bare det pipet som høres mest ut som en halvtygd badeand som har havnet i klørne på en stor hundevalp.

Nei. Jeg var faktisk på NEDtur da jeg så denne. Selv om den sikkert var der da jeg gikk oppover også – men det var midt i verste bakken, så jeg tittet meg sikkert ikke så mye rundt.

Svellingen er ikke så høy, men den var evig nok min form tatt i betraktning.