Taen mot Melbu

Det ligger ikke mye snø på yttersida for tiden nei - men litt rim oppi fjellet pyntet opp. Lite fres i havet var det denne dagen også - jeg må kanskje slutte å mobbe bergenserne for disse oppskrytte bølgene deres, vi har sannelig ikke hatt mye å by på selv denne jula i hvert fall. Ikke av de små, en gang. :( Det ble bare padlebesøket mitt og meg, ingen beit på invitasjon på Facebook, men da har nå folk hatt tilbudet i hvert fall. :)

Her har jeg klart å få det til å se sånn passelig smådramatisk ut på bildet, men det er mest en illusjon. (Det var litt drag i sjøen da, såkalt bølger om man er bergenser.)

Men poenget her er at jeg padlet etter fyren på innsiden og imellom noen greier her og så måtte jeg plutselig sette et sånt fancy tak på venstresiden for å ikke deise i stein der framme (der det splæsjer) - og det funket pinade! Venstresiden min er jo helt udugelig, forventer ingenting av den… Eier verken styrke eller finmotorikk der (ikke særlig grov- heller forsåvidt, he he)… Kanskje jeg bare må la være å tenke, og gjøre det bare på refleks - at det funker da plutselig? :) Whatever, bare det funker. :D

Her ser vi Taneset stikke ut, (og noen holmer hitfor antagelig) og Gaukværøy (utenfor Bø) langt der borte. Og så er det rene storhavet utover. :D Er det rart vi liker å padle her. :) (Nei!) Vanligvis padler jeg utover imellom holmene, men vi satte heller kursen langs land for å se etter sel. Det er mye holmer bortover den veien også, forsåvidt.

Mistenker at denne ligger bittelitt dypere i vannet enn den gjør når det er jeg som er oppi. :) Koser seg, åpenbart. (Både mann og kajakk, forsåvidt.) Det ble i grunnen kommentert jevnlig hele jula, at denne Avocet'n var veldig ok, og det kan jeg i grunnen forstå. Er godt fornøyd med denne så langt - det eneste er at på mystisk vis var det vann i bakskottet plutselig, og så er venstre fotstøtte kranglete så den er umulig å stille når man sitter oppi. Men det kan sikkert fikses. Dessuten trenger jeg jo ikke å stille på dem mer enn én gang hvis jeg bare lar være å låne den bort, he he. ;)

På denne turen tok jeg i bruk kompasset jeg fikk til jul. Merkelig sak. Alt er omvendt (eller blir det bakvendt?), meningen er altså at det skal vise hvilken vei kajakken peker. Men da blir jo øst vest og vest øst når nord er nord? Eller hva blir det nå… Kommer til å ta bittelitt tid før jeg får vent meg til det. Men i hvert fall - nå må jeg lære meg de kompassgreiene skikkelig. (Og det er forsåvidt en del av min padleplan, så det er HELT greit!)

Det var i grunnen ganske fint, selv om det var grått denne dagen også. Værmessig en grå jul, ingen tvil om det. Han med fancy utstyr målte forresten fire grader i vannet i tangen her. Hmmm, fikk jo noe penger til jul, kanskje man skulle hatt seg sånn fancy vindmåler som også måler temperatur… Hmmm…

Da vi var kommet i kajakkene igjen etter en liten testbytting og ilandstigning, oppdaget vi noe skikkelig merkelig beveget seg litt lenger bort. Noe rødt, avlangt… En padler! Hæh?

Merkelige greier. Etterhvert begynte det å ligne litt på Sigurd, men han padler jo helt andre steder så det kunne det jo IKKE være. "Serr det ut som noen du kjænnærr?"
- Ja, det ser ut som det kan være noen du også kjenner…

For joda, det som så ut for å være Sigurd VAR nettopp det. :) Han hadde padlet motsatt vei, så møttes vi "på midten". Særdeles trivelig slumptreff.

Dette er forøvrig den karen bergenseren har valgt å føre som sannhetsvitne for at de har store bølger vestpå. Jeg lurer imidlertid litt på hvor mye han er betalt (utpresset? anser ham for pålitelig kar så...), og hvor tilfeldig det nå eeegentlig var at han dukket opp her - for de begynte tilfeeeldig å mimre om den gangen de møttes på havet sist, da var det visst "have mercy" og hva det nå var… Mhm. Jeg er bare delvis overbevist.

Vel, her hadde vi i hvert fall altså plutselig et lite vinterpadletreff i tangen mellom Taen og Melbu med meg fra Vesterålen, og tilreisende både ifra Bergensområdet og Salten lenger sør i Nordland. :D Slett ikke verst deltakelse med så dårlig annonsering av arrangementet… Sigurd var på gamle trakter, så han kunne peke ut med sikkerhet de tingene vi hadde fundert på hva var hvor hen på Lofoten-siden.

Foto: Sigurd Schultz

Vi ser kanskje litt "falt ned fra himmelen" ut her begge to, men det er vel ikke så rart når man plutselig treffer på folk som umulig kan være her (tror man, i hvert fall jeg). :) For interesserte i sånt - det er Lofoten vi ser i bakgrunnen, omsider kommet fram ifra tåka.

Men etter passiaren med Sigurd borti tangen, var det blitt såpass mørkt at vi fant det like greit å snu for å komme oss tilbake i tide. Sigurd hadde nemlig ikke sett noe sel på sin vei han heller, så det var lite vits å  padle videre den veien. Vi så forøvrig kval - eller noe - vi vet ikke helt hva det var egentlig. Men det var større enn nise, sel og oter... Men ikke spekkhogger. Så vi kaller det bare kval. Noe så vi, i hvert fall. :)

Før vi padlet inn til bilen måtte vi imidlertid rundt denne, for å sjekke om det var lys i den. Vi kunne nemlig ikke se noe lys - men vi fant da vi kom langt nok ut, så den virket heldigvis.