Pallheia i sommervær, men høstfarger

Pallheia i Hadsel er en fin tur med flott utsikt. Wenche har vært der før og dro meg med. Det er en del oppoverbakke, men med rolig tempo er det absolutt overkommelig for noen som har beskjed om å holde seg i aktivitet, men ikke akkurat er i stasform verken mentalt eller fysisk.

Det ble en innholdsrik tur på flere vis. Helt i starten er det granfelt, der kvitret en fugl som jeg ikke kjente igjen umiddelbart. Den kvitret og kvitret, så jeg måtte prøve å finne ut hvem den kunne være. Syntes den var ganske liten – kunne det være fuglekonge? Jeg lette fram lyden på telefonen, men ble ikke helt sikker med det samme. De har jo ikke bare én lyd, hver fugl, så jeg måtte sjekke flere av dem. Men da fuglen kom og satte seg få meter unna, var det ingen tvil. Det var fuglekonge, og det var attpåtil minst to av dem. Men at en fugl kan være SÅ liten, er nesten litt rart. Men den er altså minst i Europa, og blant de minste i verden, har jeg lest i ettertid. Det tror jeg på.

Foto: Wenche Edvardsen

Det var faktisk så varmt i dag at jeg tok av jakken og gikk en god del i bare ullnettingen. Det er ikke hvert år man gjør i slutten av september.

Etter hvert som vi kom lenger opp ble det ganske mange av disse her, det er tydeligvis «sesong» for dem. Jeg har ikke klart å finne ut akkurat hva det er den blir til etter hvert, noen andre som vet kanskje? Mener jeg har sjekket det før, men det finner jeg visst ikke tilbake til.

Når man kommer litt opp i høyden er det flott hei å gå bortover. Veistikker er riktignok ikke så sjarmerende, men de var i det minste ikke av den mest glorete sorten.

Sausankinga er godt i gang, men ikke alle har kommet seg til gårds ennå. Disse her kunne knapt brydd seg mindre om at vi gikk forbi. De nøt nok den fine høstdagen, sånn som vi også gjorde, bare i litt mer bedagelig stil. (Nuvel, vi løp nå ikke direkte, vi heller.)

Denne på motsatt side av stien var litt mer skeptisk. Flotte høstfarger i fjellet denne veien også.

Tårnet på Pallheia. Man kan fort tro at det er Storlitårnet, siden det er tårn her. Men på Storlitårnet er det visst ikke tårn. Det har litt spesiell praksis når det gjelder navngiving og tårn her i Hadsel, tydeligvis. I hvert fall har jeg nå fått litt innføring i det, så dette skal visstnok bombesikkert være på Pallheia. Eller egentlig er det kanskje bygningen som står på Pallheia og tårnet på Nyken, med Ånstadnyken utenfor, sier vel egentlig kartet. Henger du med ennå? Mulig jeg ramlet av lasset selv.

Er man på tur så er man på tur, slo Wenche fast, og begynte å plukke innholdet ut av ryggsekken. Flere valg kjeks, ost, druer og noe fancy sausgreier, det var ikke måte på. Brunostbaguetten min bleknet en smule i forhold, kan man trygt si.

Kjempegodt! Rett og slett! Genial ide! Full pott på denne overraskelsen, helt klart.

Vi hadde god tid, så det ble en ganske lang rast her i finværet. Utsikten er jo kjempeflott utover havet, så nå var det bare å nyte den.

Foto: Wenche Edvardsen

Vi gikk litt ned og utover mot Ånstadnyken, men ikke helt ut. Det var jeg rett og slett ikke innstilt på i dag. Det var ellers litt kjøligere her oppe, som man nok kan ane av påkledningen her.

Ser ikke bort fra at toppen ytterst kan være aktuell en annen gang, den så jo litt artig ut den også. Nede på sjøen ser vi for øvrig Nordlaks' nye havfarm, som ligger rundt ei halv mil ut i havet tror jeg. Den lå litt annerledes plassert enn jeg hadde sett for meg, så det var interessant å se. Her oppe fikk man skikkelig overblikk.

Flott å få se dette området fra nytt perspektiv.

Her Nyken og Ånstadnyken, hvis man zoomer inn så ser man hvor stien går. Ikke helt der jeg så for meg da jeg sto og så bortover. Greit å ha sett før man går dit, tror jeg nok.

På vei nedover traff vi på et helikoptermysterium som jeg ikke tok bilde av, det viste seg heldigvis å ikke være et redningshelikopter men ett som sannsynligvis sjekket kraftlinjene. Det var så lite at vi sleit med å se det selv om det var like i nærheten, faktisk. Han her karen derimot, så vi ganske lett. Stisykling, det må området på Hadseløya være bra egnet for, med så mange skogsveier og løyper. Han hadde nok en fin tur han også.

Takk for initiativet Wenche, flott tur!