Etiketter

Vinterpadletreff Hamarøy, del 1

Vinterpadletreff på Hamarøya, 14.-16. mars 2014. For en helg det ble! Det hele begynte med et ekstremvarsel midt i uka før - stormen "Kyrre" meldte sin ankomst. Veldig mange av deltakerne var avhengig av ferge for å komme seg dit, men det skulle blåse ifra seg ganske bra før fredag ettermiddag sa varslet. Spennende...
Vinterpadletreff på Hamarøya 2014
Dette bildet er heldigvis nokså representativt for det meste av helgen. Men Kyrre var treg og holdt på lenger enn først meldt. Vi som hadde havnet i komiteen satte lite pris på hans ubedte besøk - men treff skulle det bli! Vi hadde plan A, B, C og så langt ut i alfabetet som det trengs! Men det var jo avhengig av at folk først kom seg dit...

Noen kjørte rundt Narvik (herfra ville det tatt 4-5 timer istedenfor to drøye), og meldte at det gikk bra. Noen (én) snudde. Noen (få) ga helt opp og ble hjemme. Noen (få) satset på ferge dagen etter.
De fleste satset på at ferga fra Lødingen ville starte opp i løpet av kvelden, og kjørte den veien.

Komitearbeid - Jann og Asbjørn diskuterer lørdagens planer for turene,
og gjeldende værvarsel. Det så slett ikke verst ut.
- Sjåføren min og jeg satset på å kjøre til Lødingen og ta det derfra. Vi var nemlig litt uenige, han ville ta ferge - jeg ville rundt. I Lødingen fikk vi beskjed at omkjøringen nå var stengt hele tre steder! Men nesten i det samme begynte ferga å gå. Hurra! Helt til litt ut på fjorden, da begynte jeg å spy. Ikke mye å hurra'e for. (Ikke spesielt imponert over sjøsyketabletter nei.)

Vi kom fram. Det samme gjorde de fleste deltakerne i løpet av kvelden. Mørkepadlingen måtte selvsagt utgå med det været som var, men tematimen om vinterpadling gikk som planlagt. I hvert fall nesten, Sigurd overtok på kort varsel da vi ansvarlige ikke regnet med å nå fram i tide. I grupper og plenum deltes tips og erfaringer om hva man bør tenke på med vinterpadling.

SÅ klare for padling lørdag morgen.
Det ble nokså tidlig kveld fredag, etter slitsom reise. Jeg var fortsatt passe grønn i trynet da jeg la meg, sjøsyke er kjipe greier. Lørdag morgen var formen straks bedre, og jeg kunne offisielt åpne treffet! Herlig å se at så mange trosset uværet. Vi startet dagen med et meget viktig foredrag, om drukning og hypotermi. (Ved Ulrika Lindblom, lege og padler.) Veldig bra!

Alle fikk også et eksemplar av siste utgaven av "Padling". Der er det både en artikkel om padleren som holdt på å stryke med utenfor Stø for en stund siden, og en artikkel om hva man gjør når ulykken er ute. Den har flere eksempler på ting som kan skje på tur. Passet veldig bra det også. Ja, sjåføren min var forresten skribenten fra bladet Padling, så det kommer vel noe om treffet der i et senere nummer. Følg med!

Jeg liker jo ikke straum så godt, så jeg meldte meg på straumpadling. Vi satte ut ifra fergekaia (!) på Skutvik, for å padle bort til diverse straumer i Ness-området. Du ser været ja? Imponerende bra planlagt? Synes komiteen gjorde en veldig god jobb der. Først en liten storm som skreller unna de minst motiverte, og så er det full guff med stasvær resten av helga. He he.

Før vi drar, må det snakkes sammen så alle er samkjørte om hva som skal skje. Hvem som er på hvilke grupper, hvordan vi forholder oss, tegnspråk osv. Bla bla bla. *gjeeesp* Padle!

Noen er flinkere til å trene på ting enn andre, og han her karen har det med å hoppe i vannet til stadighet. Da vet man jo at man kommer seg opp igjen. Smart! Jeg burde gjort det mer selv. Det er forresten Randi Skaug som sitter på kaia og tar bilde tror jeg. Hun skulle holde foredrag for oss på kvelden. Hun valgte imidlertid å holde seg på land denne dagen på grunn av en liten skade - fornuftig dame. Man skal ta vare på seg selv.

In your face, Kyrre! Sjekk det været da, folkens. Stormen Kyrre, du tapte så det sang! *Tralalaaa*
Meg-Kyrre, 10-2. (Han brakk et tre i hagen min natt til fredag, og jeg måtte spy på ferga så han får to poeng - men resten gikk altså til meg.)

Jeg ble med på Sigurd sin gruppe, så kunne jeg slappe av og være sikker på at det ikke ville bli noe tull. Han kjenner jeg fra før nemlig. Bra mann. Vi havnet fremst i feltet med Tom Einar i front. Jeg tok så mye bilder jeg klarte for å padle tregest mulig, men vi måtte stoppe og vente på de andre gruppene flere ganger likevel. Jeg kjente tvangstrøya begynte å stramme så smått. Men det var ganske fint å padle Nordkappen igjen. Absolutt.

Brian, Runhild, Hallvard og Morten
Sjåføren min var på en annen slags gruppe lenger bak. De var mest opptatt av å lage duckfacer og ta selfier, etter hva jeg har sett på Facebook etterpå. Forklarer kanskje hvorfor de lå helt bak der.

Johan og Geir-Kenneth kom helt fra Vest-Lofoten og Leknes på treff - med omvei rundt Lødingen.
Det er et lite mysterium hvorfor jeg ordner treff og sånt når jeg ikke er storbegeistret for flokkpadling. Det ser så fint og trivelig ut på bilder - og trivelig er det jo også, forsåvidt.
- Men det var det med den tvangstrøya da.

Og så er det jo folk overalt. Stopper man for å ta et bilde, havner man i veien for noen som kommer bak. Padler man av gårde i fin fart, så padler man fra resten og det skal man jo ikke. Pass på ditt, pass på datt. Joda, det føles litt som en tvangstrøye (nå har jeg forsåvidt ikke prøvd en, da). Men det er sikkert sånn den føles - noe man kjenner innerst at man vil bryte ut av.

Tom Einar og Kirsti fra Harstad på tur til straumpadling. Dette blir gøy!
Stikke av, gjøre som man selv vil. Det var jo for f@nden derfor jeg kjøpte den første kajakken! Komme meg av gårde, og gjøre akkurat som jeg selv ville - ut av dagliglivets tvangstrøye!
Jaja, jeg skulle vel holde ut bort til straumen. :) Der var det neppe så mye tvangstrøyer. (Men folk overalt ble det.)

Bodøfolket har vi ikke hatt så mye samarbeid med før, det blir på et vis akkurat litt i lengste laget for en kjøretur ei helg herfra. Hamarøya er imidlertid plassert så midt mellom Harstad/Lofoten/Navik/Vesterålen/Salten/Bodø, at det kom folk ifra alle områdene. En rimelig stor gjeng fra Bodø på treffet. Kjempekjekt!

Så… Framme ved straumen… Den lille prikken i midten av bildet tror jeg er Sigurd som demonstrerer hvordan man skal gjøre. No problem! Dette var nemlig den ene tingen jeg fra før hadde klart å forstå. Snu r@va til straumen, len deg mot innsiden, sving.

Men eeeh… Den var da veldig stor denne straumen. Bred. Så sterk ut, det var sånne hvite dingser borti der. Bølgestraum? Hva behager?

Og fremst i den synlige straumen så det merkelig ut. De kalte det for terskelen. Etterhvert skulle det vise seg mer tydelig hvorfor den het det. Her ble det skikkelig nivåforskjell nemlig. Ikke rart det blir god fart på den straumen når den går for fullt.

Gunn fra Vesterålen ble også med på straumpadling første dagen. Rett på, tøffa. Her ligger vi og ser det an, mens flere allerede er uti og tester. Man kan se det nærmeste straumskillet ganske tydelig. Straumen var i grunnen nokså perfekt denne dagen. Da vi kom gikk den ganske rolig, og så tok den seg mer og mer opp etterhvert som folk ble varmere i trøya.

Har man meldt seg på straumpadling så må man vel ut i straumen? Akkurat å svinge inn i den er nå ikke noe hokus pokus. Og ut igjen. Joda, det var akkurat som før. Greit nok - men hva er egentlig vitsen? Hvorfor er dette så gøy for noen?

Sigurd kom med en fleipete kommentar om hoftene mine som jeg ikke skal utbrodere videre her, men den kom altså inn veldig handy senere. (Kommer mer om dette, men antagelig ikke før i neste episode.)

Forøvrig en merkelig greie det der med hofter og balanse og sånt. Det virker dessuten som at disse mannfolkene driver og sammensverger seg. Plutselig driver nemlig "alle" (ganske mange!) og forteller meg hvor god balanse jeg har. Hæ? Hvordan vet noen i det hele tatt om jeg HAR balanse i disse flytebryggene jeg padler? (Og hvordan vet de at jeg tror at jeg ikke har det?) Jaja, det hadde vel vært verre hvis de sa det motsatte, ha ha ha.

Lasse og Sigurd. Kjekt med folk som har peiling.
Før vi dro til Hamarøya gikk forøvrig Handyman løs på Inuken min igjen, med epoxy. Så jeg får snart padlet litt med den igjen - tipper det blir en smule nervepirrende etter så lang tid. Balanse eller ei. Det vil vise seg.

Forresten så misliker jeg ikke straum fordi jeg tror jeg har dårlig balanse. Jeg liker den ikke, fordi jeg ikke forstår den. (Og fordi jeg en gang ble tauet på tvers i en, sånn at jeg gikk rundt i saktefilm.) Ting jeg ikke forstår, kan jeg ikke. Sånn har det alltid vært. Nytter lite å pugge en formel for eksempel - jeg må forstå hvorfor den er sånn.

Sånn er det altså med straum også. Det nytter ikke bare å hoie på meg om hva jeg skal gjøre - jeg må skjønne hvorfor det er dét jeg skal gjøre. Og hvorfor jeg skal gjøre hva når. Og hvorfor kajakken gjør som den gjør. Karin hjalp meg med steg 1 i den forståelsen da vi var på Hadselsand i høst, bare ved å påpeke at straumen funker nedi vannet, mens bølgene på et vis er oppå. Eureka!

Steg 1 i forståelsen er altså at straum på et vis funker motsatt av bølger. Ikke angrip, snu heller r@va til, konkluderte jeg med den gangen. Det funket fremdeles. I hvert fall når man kommer fra stille vann (bakevje) og inn i en straum som er tydelig på hvor den kommer fra. Men hva når man kommer inni, og vannet går litt hit og dit? Hva blir hvilken vei da?

Testing testing, mens Sigurd og Thomas farter rundt og følger med.
Nja, det var jeg heldigvis ikke nødt til å tenke på riktig ennå. Jeg bare padlet på skrå over det skillet, svingte, og ut igjen. Men allerede der var det noe jeg stusset på… Hmmm… Logisk for meg var at det skulle bli motsatt når man da skulle ut igjen - men det har da ingen sagt noe om?

Gunn har vært uti straumen, og er på tur oppover for å prøve en gang til. Jeg er SÅ fornøyd med at de heiv seg med, hun og Kirsti.

Ikke at jeg ikke ville trodd det altså, for de er tøffe damer. Men fordi da har vi liksom oppnådd noe av det vi prøvde å få til med treffet, og det er jo stas. Et bidrag til at vi utvikler oss som padlere, lærer mer. - Og her turte altså folk som ikke har drevet med straumpadling før å hive seg med til og med allerede første dagen. De kunne ventet til dagen etter og hørt med de som var der dagen før først, om det var skummelt og sånn. Men neida, de bare kjørte på! Veldig bra!

Noen syntes det var morsomt å være framme ved terskelen og stå i ro der. De padlet for harde livet, men sto dønn i ro. Jeg skjønte ikke hva som var morsomt med det. Skjønte ikke hva som er morsomt med straumpadling i det hele tatt, foreløpig. Ventet i spenning. Noe må det jo være siden folk holder på?

Så skulle folk plutselig på land. Jeg håpet i det lengste å slippe unna, men nei. Her skulle det prates igjen, om ett eller annet. Jeg gikk i land i tilfelle det skulle være noe veldig spennende denne gangen - men jeg husker ikke et ord så det var det vel neppe.

Det var nok lurt å spise litt og sånt før man virkelig tok for seg av straumen. Vi var jo bare såvidt begynt. Men husket jeg at jeg hadde brødskiver med? Niks. Det var en grunn til at jeg en gang sluttet å ta med… (Ble lei av å komme hjem med dem igjen, he he.)

Fortsettelse følger. Knekker jeg straumkoden? Den som leser får se. Episode to ligger nå HER.

8 kommentarer:

  1. Underbart att läsa o se o att få ta del av! :-) Bugar o bockar o väntar på fortsättningen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Fortsettelse kommer etterhvert - det er bare så veldig mange bilder å gå gjennom denne gangen, så det tar litt tid. :)

      Slett
  2. He he he... venter med straumkoden til neste blogg. Har deg mistenkt for å fatte ille mer enn du avslører - her. Herlige padlefryden lyser gjennom - hele tiden & gedigen takk for det.!!

    SvarSlett
    Svar
    1. He he he! Den som leser får se, ja. :) Det ligger an til mye straumpadling i episode to, for å si det sånn.

      Slett
  3. Looked like fun under some amazing snow covered mountains. You had a good group.

    Tony :-)

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)