Fjærvollområdet

Sist søndag stilte opphavet som sjåfør igjen. Ny mulighet til å padle enveis. Været var bra, men da jeg kom til Bø var det skyer uti havet som så litt suspekte ut, så jeg var i tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg bestemte meg for å sette ut fra Fjærvoll som planlagt, og så ta det derfra.

Gaukværøy til venstre i bildet

Turen startet nokså dårlig, med en død Spot. Dritt, jeg hater ting som ikke virker. Nye batteri hjalp heller ikke. Typisk nok tror jeg ikke firmaet jeg kjøpte den hos finnes lenger heller. Grrr. Jaja, været var fint så jeg ble ikke sittende på land av den grunn.

Fisk på hjell

Her smalt det. Med det samme jeg kom ut av bilen lurte jeg på å dra et annet sted, jeg trodde det var noen som jaktet i fjæra. Ikke ideelt å komme padlende rundt en odde da... Men det smalt stadig vekk, så jeg skjønte nokså raskt at det bare var skremmeskudd for å holde fugl bort fra fisken, sikkert.

Dette skiltet så vi helt fra parkeringen - ja, at det var et skilt, altså. Jeg måtte padle over dit for å se hva det sto. Reservatet er mye lenger inn enn skiltet står, men det er muligens noe fiskerestriksjoner utenfor. Eller de vil bare varsle folk i god tid, hva vet jeg.

En tur innom Søbergstranda måtte jeg, det er en av de mest populære for sommerutfart i Bø. Ingen å treffe her i dag da, men så er jo havet svinkaldt.

Jeg padlet litt utover for å se det an, jeg hadde egentlig tenkt meg i retning Skårvågen. Men jeg husker at det er litt ureint utfor her, skvalpesjø og brytende greier. Hmmm. Spot'n som var død. Helt alene. Hmmm. Vinter. Iskaldt. Hmmm.

Nei, ikke i dag. Jeg padlet et stykke lenger ut og suste inn - på retur oppdaget jeg hvor store dønninger det faktisk var. Tøft.

Gps'n er mer pålitelig, så her er spor fra turen. Jeg har ikke padlet innover her før, så jeg tenkte det var like greit å gjøre det nå. Bedre det enn å ende i uløkka på yttersiden. Jeg er ikke livredd reservater, men det er veldig grunt der, og det var nokså fjæra sjø da jeg satte ut.

Men før jeg padlet innover der sporet viser, tok jeg en pause her. Verdens minste strand? Den var aldeles stor nok for min kajakk, så jeg spanderte på meg ei brødskive her. (Ja! Jeg hadde mat med meg igjen! Nå blir det snart skittent i taket av alle kryssene!)

Men så, satte jeg kursen innover. Bort ifra de kule steinene... Jaja. Man må jo se hva som er innover også.

Det var ikke så fryktelig spennende innover, for å være helt ærlig. Men jeg fant disse her, høylandsfe. De er jo kule, om ikke annet. Riktignok en gjeng feiginger, de syntes selvfølgelig at en person i kajakk var kjempeskummelt, snudde r@va til og gikk rimelig snart. Jaja. Det var forresten en kalv der som måtte være nokså nyfødt. Den var SÅ liten! Übersøt!

Der grensen til reservatet er, fant jeg en slags terskel - og en straum! Hah!!! Bare fordi jeg var helt alene og bestemte selv, padlet jeg inn i den, og fant meg ei bakevje midt i. Den var nesten usynlig, men jeg fant den fordi jeg er så SYKT god på straumpadling akkurat nå, HA HA HA! (I hvert fall i verdens muligens minste straum...)

Jaja, en pause for ei brødskive til, og så var runden der inne gjort. Fix ferdig, ny runde utover. Der var det fint. Men Spot'n var jo like død, jeg var like alene og det var like mye vinter - og på mystisk vis var jeg rimelig sikker på at dønningene som laget hvite brøl rundt om var blitt større. Buhu.

Så da ble det retur tilbake, det var forsåvidt middagstid uansett. Og turen var allerede tre ganger så lang som den jeg var på dagen før. Så det får være godkjent søndagstur.

Jeg skulle egentlig rulle litt da jeg hadde pakket ut av kajakken, men det var så grumsete at jeg så verken bunnen eller eventuell stein, så jeg droppet det. Puh, jeg slapp, ha ha.

Den er nå fin, Nordkappen.

Forresten tok jeg dette bildet på tur hjem. Tatt på Haugen, bilde av Eidet og Malneskirka. Det var litt stilig med det lyset.