Vinterpadletreffet Ørsvågvær 2015 - del 3

Vinterpadletreffet del 1 finner du HER og del 2 finner du HER. Dette er altså del 3. :)
Dette var altså været og utsikten vi våknet til søndag morgen. Jævlig, hæ? Hvordan skal man holde ut resten av dagen tro... Sukk. Slike dager er det så jæklig å være arrangør. Tulla!

Jeg fotograferer bilkøen med de som skal ut på dagstur i dag. Samtidig fotograferer Kirsti her...

Foto: Kirsti Bratsberg

– Dag, som tar bilde av – meg. Jeg tok det rett og slett med ro, og droppet første workshop. Verdens tjukkeste boblejakke, sovesveis og skifteskjørtet. Burde egentlig nedlagt fotoforbud, men.

Men om man kuttet ut workshopen betyr jo ikke det at man ikke kan ta en liten tur på havet. Flere små grupper som måtte dra før tiden og sånn, dro ut på egne små turer fra campingen. Selv dro jeg ut sammen med Tore. På tur ut møtte vi workshopgruppa, og Hans Petter slang seg med oss derfra. Vi tok bare en liten runde rundt nærmeste holme.

Aldeles herlig dag på sjøen, skjønner godt at han ikke ville til land riktig ennå.

Tore gliser om kapp med sola! Fin tur ja!

Enda et bredt glis!

Litt kosepadling.

Jeg forlot karene der ute, man ser spissen på sporet. Tid for lunsj. Jeg var sulten, og ville unngå stress før neste tur.

På tur innover så jeg Andøy-gutta (tror jeg det var) på tur utover.

Det var rolig på campen. Spiste lunsj, ruslet litt rundt og tok bilder her og der. Så dro vi en gjeng til Lyngvær. Der skulle vi padle ut mot vinden, til vi fikk nok – så var det bare å surfe i retur igjen. Snirkle litt mellom øyene og sånn.

Det var en del vind der, her har Bob-Bob gått på trynet allerede før vi kom i gang. Ups, det var såpass, ja. Hm. Johan reipet kajakken ekstra og kjørte heller hjem. Jeg akkoderte litt - skulle jeg gjøre det samme, eller gidde?

Det var jo en flott dag, men vind uten bølger er ikke min favoritt – da får vinden maks tak. Utelukket å dra hjem uten å padle mer – det var nå sånn det var, så det var bare å peise på.  Det var forsåvidt nødvendig for å komme av flekken. Det var rimelig tungt, så jeg slet umiddelbart med motivasjonen. Vil jeg virkelig dette?

De her derimot, kjempegøy! Særlig han nærmeste, han ble helt vill etterhvert. Masse vind, kjempegøy! Akkurat her har vi pause før vi har tenkt å padle videre. Jeg vurderte å snu. Hoste og null kondis etter influensaen – lite forenlig med kraftanstrengelser.

Men neida, jeg snudde ikke. Kunne ikke la disse mannfolkene slippe av gårde alene heller? Padlet videre, men... Jeg så ei vik. De fikk bare padle videre - jeg går i land i vika, og tar noen bilder. Hvis jeg bare kommer meg fram dit... Treeegt. Nuvel, jeg skulle alltids nå dem igjen senere hvis det sto om.

Det var ikke så langt, akkurat. 750 meter hver vei... De andre padlet att og fram i sundet sør for der jeg gikk i land. Det så tungt ut. Begynte å bli litt bølger der, men ikke så mye at jeg gadd å sette meg i kajakken igjen for å padle der. Var mest vind og sprut.

Så jeg ble heller på land og tok skygfier og sånt.

Sjelden jeg fortøyer kajakken, men denne gangen ville resultatet kunne bli for ille dersom det viste seg at mannen som mente det ikke var nødvendig tok feil, så jeg gjorde det nå. Fortøyde Pelicasen hans også, det tror jeg han kan være glad for, ut fra hvor mye den kajakken hans lå og beveget seg i vinden en stund etterpå. 

Vinterfisket er jo i full gang, så det gikk stadig båter forbi. De som gikk denne veien hadde ikke videre stor fart. De som gikk motsatt vei derimot... Not so fast.

Fotograf-Thomas var i himmelen. Dette var greier! Vind som bare sugde ut snørra, og røsket vannet opp fra sjøen! Wow! Nå var søringen blitt HELT vill. (Det er verken ironi eller smurt tjukt på.)

Lyngvær er et stykke unna Gimsøybrua, men der var det altså målt 23 m/s mens vi var her. Rimelig sterk var nå vinden i hvert fall, jeg ble blåst overende et par ganger. Ikke at jeg er så fryktelig tung, men. Det så nesten ut som de hadde det lettere de som satt i kajakk.

Han har nok fått noen kule bilder også, som hadde skikkelig kamera.

Til tider var jeg litt bekymret for kameraet hans faktisk, for etterhvert ble det til tider ganske mye sjøsprøyt oppover, men han var bare storfornøyd for sprøyt i lufta ga kule bilder!

Så ble oppmerksomheten plutselig rettet mot meg, det var sikkert noe kult bakom. Der! Stå sånn - nei gå litt dit - DER! Stå!

Foto: Thomas Pindard

Det var lettere sagt enn gjort, Thomas. Her var det bare å holde så godt man kunne på hodet så det ikke skulle ramle av, som vi ser.

«Og nu bremsa han!» (Båten)

De kom på land etterhvert for pause, da kom jeg på det lure trikset å kle på meg fjellduken. Ny erfaring – det er ingen enkel sak med hjelm på hodet og en god porsjon vind. En ting var å komme seg delvis inn, men å finne veien med hodet videre ut var verre. (For ikke å snakke om hvordan det var å skulle holde seg på føttene, når man ble enda mye mer vindfang... Den gikk ikke, rett og slett, jeg gikk rett på trynet.)

Etter padlinga dro vi søringene ut til Henningsvær og stappet dem full av skreimølje, mens vi andre spiste andre ting, ha ha ha. Såkalt vinn-vinn-situasjon, he he. De ble i hvert fall mette.

Da vi var ferdige der var det bare å sette kursen hjemover. Men først måtte jeg innom Jann med en kajakk, og der ventet det en blomsterbukett til meg fra hytte nr. 52. :D Tusen takk, damer! Noen av oss ses på Sommarøy i mai. :)

Årets vintereventyr er over, nå er det tid for vår i bakkene og på havet. Ikke HELT fornøyd med at påsketuren ser ut til å måtte skje med teltovernatting på snødekt mark, men det vil vise seg. Det er fortsatt noen dager til helgen.

Hvem kommer hvis treffet blir i Vesterålen neste år? Andre klubber som har lyst til å ta det på seg? Gi lyd.