Våje–Skipnes, ASKR 2015 del 2

Ferie – og litt jobb. Tirsdag i askr-uka var jeg klar til dyst og padlet til Våje. Den episoden finner du HER. Onsdag er dagen alle kommer til Skipnes – det var herlig vær, og jeg hadde en plan om å komme meg i forkant sånn at ramblene etter hvert ville passere meg. Her har jeg kommet på vannet, ikke så veldig lenge før kort ramble skulle sette ut.

Det var mye liv inne på stranda, og ikke lang tid etter at jeg la meg i ro og ventet så kom de i samlet flokk. 

Padlerne strålte om kapp med sola – herlig å være på vannet i dette været. Ah, for en deilig dag. Jeg tok sjansen på å bruke speilrefleksen i kajakken selv om jeg har bommet grovt på det før, for vannet var på "sleip-stand", det var altså ikke mindre risikabelt å gå i land på bratte berg med tare og tang på. Skikkelig sleipt.

Fabelaktig område vi har å padle i, I know.

Så veldig stor behøver man ikke være for å bli med i kajakk. (Det er en liten mellom de to store i den røde.)

Astrid er lett gjenkjennelig på sin lilla kajakk. (Ikke at man klarer å gjemme seg vekk med gul vest heller, men dem var det litt flere av.)

Dyrøya er den høyeste, så er det Børøya til venstre og Kyllholmen med varden på. Der rundt et sted hadde jeg tenkt å gå i land for å ta bildene av lang ramble.

Men først må vi få med oss alle på den korte. Samme som forrige innlegg - om noen deltok på askr og har lyst på eventuelle bilder av seg selv, så tok jeg altså ganske mange. Sjansen er tilstede for at jeg har noen - sleng meg ei melding hvis du er interessert så skal vi nok få ordnet det hvis mulig.

Olav begynner også å bli rimelig veteran her nå. 

Så forsvant de i det fjerne, og det var bare for meg å forberede meg før neste runde med fotografering.

Her var det litt bedre å gå i land, så jeg gjorde det. Fotograferte litt mens jeg ventet, men det ble ikke så kult bilde likevel.

Så kom de omsider rundt odden, den ene etter den andre på lang ramble. Men hva er det som skjer til venstre? Jammen er det ferskingen Ketil som har hoppet over fra kort til lang ramble.

Glemte å slå av kameraet mens jeg var på land, så jeg ble visst litt overvåket av meg selv.

Stadig flere kom strømmende rundt odden.

Terje (vinkende i midten) har vært med mange ganger før. Mange av veteranene er med på lang. Lurer på om ikke han var med den gangen jeg var med på hele greiene, og padlet lang ramble første sommeren i kajakk? Har ham mistenkt for det, men muligens kortversjonen da.

Etter fotograferingen padlet de videre innover til Børøysundet. Jeg derimot, var fri og frank og satte kursen fra Hjellsandøya til yttersia av Tindsøya, og tok heller en runde rundt Store Terøy mens jeg ventet.

Jeg fikk meg en liten surprise der. Det var ikke så mye bølger over dit, men da jeg kom på yttersiden av øya så bygget det seg veldig opp for det er ganske grunt der, og det ble en ganske så bumpy ride bortover. Og jeg kom plutselig på at jeg var jo særdeles sommerkledd med bukse og kortermet jakke. Hm, dette var jo ikke helt planen.

Vel, jeg konkluderte med at hvis jeg ikke kunne risikere noe med den påkledningen burde jeg ikke hatt den på meg på resten av turen heller, så den måtte være i orden. Kjør på. Det var gøy, enda gøyere da jeg svingte rundt og fikk surf innover. 

Etter en stund dukket lang ramblerne opp igjen, nå med denne bakgrunnen. Veldig bra fotodag, dette.

Ragni Pagni i motlys. Synes det ble ganske tøft.

Andreas padlet att og fram rundt meg mens han ventet på resten. Det var tydelig at folk hadde god tid på en så flott dag.

Fersking Ketil med bredt glis. Det bygget seg opp litt bølger inn den siste passasjen før man kommer inn til Tinden, det var åpenbart kjempestas! Flott avslutning på dagens tur var det nok.

Morten med grønlandsåre og Empoweren for anledningen.

Så kom lang ramble inn til stranda på Tinden, der kort ramble allerede satt og solte seg. Her måtte jeg bare la kameraet hvile, det var så mye blendahud framme overalt, he he.

Oluf hadde ikke anledning til å delta på hele greiene i kajakk i år, men kom i kajakk bort til Tinden sånn at han tradisjonen tro skulle få padle i front, syngende inn til Skipnes.

Dokumentasjon – 10 på skjæret-posten Tinden er herved i boks.

Jeg stakk av gårde til Skipnes i forkant av de andre, sånn at jeg fikk stått på brygga og tatt bilder når de kom inn. Rene høytiden når gåseplogen kommer inn padlende. Tok litt tid før den var på plass i år, men da satt den også skikkelig. Fin tradisjon!

Oluf, Astrid og Karl-Einar ledet an.

Svenske Martin har vært med før, og vet hva det dreier seg om når V-en har passert brygga… Da er det om å gjøre å peise på for å komme først i dusjen og få best teltplass, så her er han i effektiv forbikjøringsmodus mens de fleste fortsatt padler lydige etter hverandre, ha ha ha! Svensker er ikke så dumme. Han og Karin har forresten padlet en imponerende tur langs norskekysten i sommer og skrevet flott blogg om det, ta en titt HER på den.

Så er kajakkene parkert, og folk er i ferd med å flytte inn på teltsletta. Jeg hadde jo med meg hengekøya og planla å henge der jeg hang i fjor. Men så fikk vi altså beskjed om å holde oss på sletta, ikke campe overalt på øya. Hm. Det var jo ingen trær der!

På svartebørsen (såvidt jeg husker kostet det en seigmann eller to) fikk jeg inside tillatelse til å henge som før, bare jeg ikke inviterte med meg masse folk oppover der. (Om noen var med på askr og ikke husker meg, så er jeg altså damen med seigmenn.) Tror til og med jeg hang meg opp i akkurat samme trær som sist. Fint vær, så jeg lå luftig uten tarp.

For enkelte var det litt mer vrient å få tak i tingene sine ved utpakking, enn det var for andre. Taran, kajakken med genialt mye plass, og en tilsvarende lite genial størrelse på luken framme der man har mest. Men jeg tror han fikk tak i det til slutt. (Ellers en sykt bra kajakk da!)

Utpå dagen kom Nils-Jakob også padlende, her tar Runar imot og ønsker velkommen.

Som vanlig når padlere er samlet blir det litt snakk om kajakker og utstyr. Randi hadde fått ordnet skikkelig sparkebrett til sin Etain. Heftig, men bra (og solid).

Morten improviserte et minikurs for de som satt ved samme bord, i skifting av latex halsmansjett. Han hadde fått lånt en glassbolle som passet sånn høvelig, så var det bare å sette i gang.

Det så veldig enkelt ut. Røsket av den gamle halsen, tredde det som var igjen utenpå glassbollen. Den nye halsen utenpå der igjen, med overlapp. Brette den litt opp, lime imellom (herder for at det skal tørke kjappere), brette ned, og surre elektrikertape rundt for at det skal holde ihop. Vips, ferdig. Verre var det ikke. Det virket så enkelt at jeg jo faktisk har skiftet hals på egen drakt i ettertid, fordi jeg fikk troen på at det kunne la seg gjøre.

Det var herlig lys da jeg tok kveld i hengekøya.

Jeg inviterte heller ingen med meg dit. Men det var flere enn meg som hadde hengekøye med og fikk samme problemet. Vedkommende fulgte rett og slett etter opp, og hang seg ved siden av. Jeg burde nok satt opp skilt om at det var stille-avdelingen, for vedkommende trodde visst det var lov til å snorke der, også. Det får jeg ta med neste gang.