Vinterpadletreff 2016 Offersøy - del 1

Kort tur på fredag

Vinterpadletreffet i år var lagt til Offersøy i Lødingen Vestbygd. Nesten hjemme, med andre ord. Jeg avspaserte fredagen, sånn at jeg kunne dra nedover torsdag ettermiddag.

Det var en god del som kom allerede torsdag. En del var med i crew og skulle være med på diverse forberedelser, mens noen bare reiste langt og ville slippe å stå opp vondt tidlig for å rekke noe som helst på fredag. Padletreff i nord er så eksklusivt og fancy at Padleforbundet stilte mannsterke. De har sikkert blitt lei av å sloss om å få dra hit. (Egentlig har det med et arrangementsutviklingsprosjekt å gjøre, men det høres jo ikke like actionfylt ut.) Her er sekretariatet for helgen, de holdt kontroll på det meste.

Fredag morgen, så suspekt ut. Flott lys og vi så fjellene over fjorden, men hitover var det grått. Damene på rorbu 2 var begeistret for lyset – men skeptiske til det kommende været. Nuvel, jeg skulle på kortkort tur og være medturleder, så det kunne litt være det samme.

Etter en del kommel kom vi oss omsider til Naustvika. For egen del var det bilnøkkelen som forsvant, så en stund var det ikke sikkert jeg kunne være med. (Padleutstyret innelåst i bilen - der også reservenøkkelen var.) Men jeg fant den, alle fikk lastet på og vi dro. Så var det ei som hadde glemt vesten sin. Men plutselig fant jeg en ekstra i bilen min, som ifølge passasjerern min var til overs. Så omsider kom vi oss utpå. Her er det Alf som er på spasertur i snøen.

Endelig på havet! Jeg skulle danne baktropp, hurra. Da blir det i hvert fall noen i bildene, selv om de blir med ryggen til.

Alf er storfornøyd, så han har sikkert nettopp tatt bilde av at jeg tok bilde av noen. Det var visst hans nye hobby, og han syntes det var en veldig morsom aktivitet. Her ligger vi og venter. Hva på?

Jo, for vi hadde brukt så lang tid på land at mange var frosne. Noen så frossen at det ble padlet att og fram, att og fram, så de ble påprakket stormcag for å komme i varmen. Det funket fint – men det medførte jo ny pause og mer frysing. Så da fant flere på å måtte ha på seg noe.

På dette tidspunktet var det uvisst hva vi ventet på, men Runhild hadde okkupert hovedturlederen vår bak der.
– Mora til Sverre, det er Padlemia. Kor det går?
Jeg kalte dem opp på VHFn for å høre om det kom til å ta kort tid eller vi skulle finne på noe imens. Null svar – ingen av dem hadde den på... Men jeg fikk «tvunget» meg til å øve på å bruke den, om ikke annet.

Runhild blir heretter bare kalt Hufsa. Fargen var riktignok litt feil, men ellers var hun slett ikke ulik der hun padlet rundt i fjellduken. Særlig i vind var hun til forveksling lik. Jeg har selv lurt på om fjellduken kunne funke dersom man f.eks. har en person i flåte, men har ikke testet det. Kjekt at hun tok seg av det nå.

Hufsas testresultat følger:

«Det som jeg sitter igjen med, er at jervenduken er svært farlig å bruke på vannet dersom man ikke sitter i en eller annen flåte. Det er mye tøy-stoff. Og glidelåser og luker "alle veier" som er lett å sette seg fast i. Padler man alene kan man lett få et vindfang i sekken, og tipper båten kan man lett seg for seg at man er "ferdig pakket i et penal" ..og i stor risiko for å drukne. Men - man skal ikke være redd for å bruke den i en flåte-situasjon, for den isolerer med flere grader, og er en veldig effektiv vindsperre, som vi jo kjenner den som fra matpausene.
Det at fargen er orange, og ikke kamuflasje, er en fordel om man bruker den som sikkerhetsutstyr, og ikke kamuflasje.»

Hufsete vær var det også, men det var ikke så mye å gjøre med. Det var bare å padle seg i varmen.

Etter hvert dukket treff-fotografen opp i båt. Jippi-huhei tenkte jeg, og padlet etter for å få tak i hekkbølgen. Men da jeg kom opp slakket de selvfølgelig helt opp på farten og hele hekkbølgen forsvant… Urettferdig.

Jeg må vurdere å kjøpe meg sydvest, ut fra hvor mange som bruker det i regn så tror jeg det er gode greier.

Etter en liten snei rundt en holme eller om det var to, satte vi kursen innover igjen.

Vinden var det meldt skulle øke på, og det gjorde den også.

Sikkerhetssnora jeg har kameraet festet i er skikkelig kjekk. Lett å klipse det løs når man er på land og legger vesten fra seg men skal ha kameraet med. Lett å bytte til andre ting også. Anbefales. Som vi ser er den såpass lang når den ruller seg ut at det fungerer greit å ta bilder også.

Alf tar bilde av meg som fotograferer, mens jeg tar bilde av resten…

Tilbake ved startstedet øvde vi på noen kameratredninger, siden sånt også bør gjøres når det er vinter. Det kan dog være lurt å gjøre det litt før man er tilbake på land, sånn at man får padlet seg i varmen igjen før man skal fryse mens man sjauer kajakk.

Men treff-dagen var ikke over, selv om turen var det. På land var det forskjellige workshops å velge blant. Jeg stakk en snartur innom den som gikk på rigging av kajakk.

Der viste Alf fram for eksempel denne her saken, som var kjekk for å få tak i strikkene på dekk også om vinteren. Smart sak – men jeg har glemt hvordan den ble laget… Jeg har sånt tynt tau jeg kan knyte på – men hva er det som er utenpå tauet? Hvor får man kjøpt det? Lurt var det i hvert fall…

Og på kvelden var det foredrag med Bodø Radio. Klar melding – bruk oss. Spør oss om været, for å bruke VHF'n, sånn at du kan bruke den hvis det en dag skjer noe. Basta. Det var et interessant foredrag med flere ting jeg ikke var klar over fra før. Her er det en alvorlig gjeng som hører på opptak fra redningsaksjonen da en båt ble knust ved Lofotodden, mens mannskapet ble berge. Heftige saker, selv om vi visste at det gikk bra med dem til slutt. Noen ganger er det sannelig ikke mye det står på.

Første dag på treffet ble avsluttet med taco og øl, noe som var midt i blinken. Turen går nok ikke inn på topp ti-lista, men vi lærte en del om frysing, logistikk, og hvor fort det er å glemme ting (som bilnøkler eller vesten) når man har det travelt.

Del 2 om treffet finner du HER.