Skipssanden til Anda fyr

Etter en herlig aften og morgen på Skipssanden, kan man vel ha vondt for å tro at det kan toppes – men sånn her så vi ut stort sett hele dagen. Brede glis!

Værmeldingen sa nemlig «kjør på!» til vår plan A, som var å padle ut til Anda fyr. Fem kilometer ut i havet fra land med vei (fire fra ytterste øy) – men havet lå jo peise flatt. Og skulle bli liggende flatt. Faren for tåke var ikke overhengende. Det var knapt drag i sjøen å merke i det hele tatt. Go go go! Herlig med grønt lys for en sånn plan!

Vi var ved godt mot da vi satte ut. Men selv om det er stille her inne, er det ikke godt å si om vi kommer oss i land på en øy fem kilometer ut. Det sier seg litt selv hvordan bergene der ute kommer til å være…

Vi var derfor innforstått med å kanskje måtte gjøre vendereis uten å komme i land, men dette burde  være dagen for at det skulle kunne gå. Det er ikke ofte det er så lite drag i havet her. Jeg har fulgt med på webkamera jevnlig hele sommeren, uten å ha sett noe i nærheten så lite, før denne uka.

Vi hadde det ikke travelt, her var det bare å nyte hele turen, ikke stresse utover.

Anda til venstre. Kjekt å se den, men det ser jo veldig mye kortere ut enn det faktisk er. Det tar litt tid før den begynner å virke det minste større, for å si det sånn. 

Vi svingte inn imellom de siste øyene før kryssingen. Mulig det var en liten form for utsettelse av akkurat kryssingen, men det var ikke lange omveien. Her var et lite fugleberg, men det var ingen fugl igjen her nå. Tipper skarv, for det var ingen reir igjen. Krykkja lager reir.

God stemning utover til tross for mitt kjente motivasjonsproblem når det gjelder kryssinger. Vi har tross alt Anda i sikte!

Drikke- og spisepause må også til. Mango er godt.Vannblære på ryggen i slikt vær, er en velsignelse.

Endelig har den blitt større! Nå nærmer vi oss merkbart! Spenningen stiger – vil det være mulig å komme i land?

Det er forresten ikke alltid det er lov til å gå i land her selv når det går. Selve fyret er fredet etter kulturminneloven, og hele øya er del av et naturreservat med ilandstigningsforbud om sommeren. Men det stemmer altså ikke at det er totalforbud hele året, slik en nettside påsto. (De har rettet opp det nå.)

Det var imidlertid ikke bare vi som nærmet oss – det gjorde også denne skyen. Nokså suspekt, spør dere meg, typisk torden- og regnsky. Men den forholdt seg ellers rolig til den forsvant videre.

Flere bilder av Anda må tas underveis. Jeg tror jeg hadde i fem forskjellige størrelser. Det er jo egentlig ikke vits å ta før man er kommet nesten fram – det kommenterte jeg til og med – men klarte jeg å la være likevel? Niks. Så da har jeg fra fire, tre, to, en og en halv kilometers avstand, sikkert.

Framme! Anda! Hei og hurra! :D

Vi ville rundt hele øya, for å se hvor hen det var best å komme seg i land. Det var ikke akkurat flust med flytebrygger, for å si det sånn.

Men det var faktisk flere steder å padle imellom og utforske. Krykkjene var fremdeles i reirene, og det var generelt mye fugleliv. Selv om det nok er småtteri i forhold til i sesongen. Det lettet ørn stadig vekk, lundefugl, krykkjer, skarv, tyvjo, teist, steinvendere og fjæreplytt så vi på runden rundt. 

Det var fantastisk fint å kunne padle rundt her ute. Det var noe drag i sjøen særlig på den ene siden, men vi hadde godt håp om å komme oss i land på innsiden.

Vi hadde enda mer flaks. Her gikk det ganske greit, ingen måtte svømme. Tror vi kom på perfekt vannstand også, for det gikk an å trå på den hvite ruren. Akkurat her jeg prøver på bildet måtte jeg gi opp, hadde fotfeste men berget ovenfor var sleipt og ikke noe å ta tak i

Dagens ørn – en av dem.

Målet for turen – Anda og fyret. Eksotisk nok. Synes det var litt skotsk stemning over det hele, men så er det i egen forgård. Flaks!

Wæææ - wæææ - wæææ! Krykkjene letter og lager et helsikes spetakkel.

Joda, der var den igjen… Den har nok herlige dager her ute for tiden.

Det var selvfølgelig flott utsikt her også, blant annet hit inn til campen et sted til høyre i bildet.

Men det er mye å se her ute på øya også. Denne skarveholmen, for eksempel. Fugl som svømmer på vannet. Vi hørte en suspekt lyd også. Helt sikkert en fugl, men en jeg ikke kunne huske å ha hørt før. Lene kjente den heller ikke igjen. Litt rovfuglaktig? Men hva skulle det være, her ute, når det ikke var ørn?

Denne installasjonen regnet vi ut brukes sikkert av fugleforskerne som er her ute om sommeren.

Andøya og Bleiksøya er også fin utsikt. Ikke noe å klage på her nei.

Det man kanskje ikke hadde forventet, var den frodige vegetasjonen her ute. Variert og frodig. Det er kanskje ikke så rart at planter trives, for det må jo være bra med gjødsel i all fugledritten – men likevel. Det var veldig mye forskjellig.

Bygningene er jo også interessante, så det er nesten ubegrenset med fotomotiver her ute.

Det er rett og slett så mye, at resten får vente til neste episode – det er rett og slett så veldig mange bilder å gå gjennom. Vi hadde det nemlig ikke akkurat travelt med å komme oss herfra, for å si det sånn.