Taen og Kjeøya

Det ble ikke allverdens oppmøte da vi på et par dagers varsel heiv ihop en liten tur fra Taen, men i hvert fall halvparten av de som hadde avtalt turen i tillegg til meg dukket opp, så det kunne jo vært verre.

Tom mangler en luke på kajakken sin for tiden, men han hadde lånt en som ikke helt passet. Det gikk å strekke den rundt hullet i hvert fall, så med litt gaffa ble det fine greier. Det kunne i hvert fall fort vært verre!

Været var jo også aldeles strålende.

Ikke strålende på samme viset akkurat andre veien – variert, får vi heller si.

Tom stolte ikke helt på gaffatapen, så vi la ikke umiddelbart rett til havs da det var litt bølger og vind. Det kunne nok vært verre, men.

Vi begynte med en runde rundt den nærmeste øya, for en nærmere titt på forholdene. Her er vi inne i le i ei vik – det går an å padle gjennom her på flo, men nå lå det tørt.

Gaukværøy og Litløy virket større enn til vanlig i dag. Det måtte være noe med lyset, eller no. Rakk ikke å ta bilde da sola skinte rett på fyrboligen, det var litt synd.

Flott lys var det i hvert fall i dag, det var helt sikkert.

Innimellom kom det susende en eling forbi. Vi testet kameratredning også, det gikk smertefritt. Det tok ikke lange tiden og vi lå ganske i le, likevel flyttet vi oss femti meter, sier GPSn

Noen som vet om det var noen som gikk på fjellet i Bø i helga? Der lå det tydeligvis en skatt.

Etter en eling roet det seg ned, og selv han med luguber luke syntes det så greit ut å padle ut til Kjeholmen. Så det gjorde vi. Der er det jo en strand å gå i land på, nå som ilandstigningsforbudet er over. 

Da vi rundet øya så det litt lugubert ut mot Bø. Vi kjente gufset allerede, her var det bare å dra frem matpakke og fjelldukene i påvente av at været skulle suse forbi.

Utsikt fra en av fjelldukene.

Selvutløser.

Foto: Tom

Den er ganske presis den kamuflasjen der, mot stein.

Mye skatter ute og går i dag.

Tom hadde med seg sin egen skatt – brødskive med gammelost. (Jeg har alltid lurt på hvem i all verden det er som eter sånt, det har vi altså herved dokumentert.)

Fjellduken original gir litt vedheng bak når det blåser, kan man si.

Det blåste bra en stund, men så løyet det litt og vi tok turen innover igjen. Det var ikke voldsomme bølger i dag, stort settt bare vindbølger, lite dønninger i tillegg. Men artig nok, gøyere enn flatt hav.

Plutselig kom jeg på at jeg ikke har rullet i september, ettersom torsdagspadlingen endte på kafé sist. Så jeg tok et par ruller på begge sidene, og kom meg opp igjen. Første gangen var det helt på håret, men de siste gangene gikk det helt ok. Det kunne vært mye verre.

Vi gikk en tur i land på stranda ved Taen også, den som er utfartsted for de fleste. Her er det litt langt å bære ned til vannet, så jeg parkerer heller nedenfor klatrefeltet og tar en kortere vei nei. Men det er fint her.

Det vokste massevis av sånn melde, både som blomstret og var i frøfasen.

Rognebær vitnet om høst! Liker ikke! (I dag satte de brøytestikker da jeg kjørte på jobb. Bu. Hu.)

Som sagt, her var det fint. Bukta lå helt i le, så det hadde i grunnen vært perfekte forhold for å ha med nybegynnere i dag som ville prøve seg i eget tempo.

Hovedgrunnen til at vi gikk i land – blått telt. Det syntes jeg var kult. Det så ut for å være McKinley av merke, men vi så ingen som hørte til i det. Mulig de sov middag, nå var det jo blitt ettermiddag.

Frø med borrelås!

Variabelt vær, vi hadde vel det meste unntatt snø og hagl. Sånt vær synes jeg er stilig vær, når jeg først kommer meg ut. Takk til Tom for turen!