Etiketter

Værøy og Røst påsken 2017, del 1

 
Værøy og Røst, ytterst i Lofoten. Det vil si, nesten ytterst - utenfor der igjen er det jo diverse øyer, med Skomvær fyr ytterst. Uansett, utover den veien skulle vi, var planen. Værvarslet var ikke direkte enig.

Meteorologen var enig med datavarslet, dessverre. Ville det være vits å dra utover? Vi var litt i tvil. Laber og frisk bris jevnt er ikke noe særlig så langt ute i havet, med straum og diverse. Og det meldte kuling utsatte steder på tekstvarslet, dessuten. Rimelig utsatt der ute, kanskje. Nokså sikkert.

Men det skjer jo at værvarsel tar feil, og da ville det jo være dumt å sitte på fastlandet... Vi tok sjansen, vel inneforstått med at det godt kunne være at det ikke ville bli så mye padling. Røst og Værøy må bli fint uansett, så jeg pakket bil og kjørte av gårde. Litt muggen fordi Fjellsport hadde sendt meg feil (gammel versjon) telt enda jeg hadde ringt og sjekket, så jeg måtte ta gammelteltet. Det var bare å håpe på ok vær og ok pluggfester.

På fergekaia drev resten av teamet og pakket kajakker allerede da jeg kom fram. Ikke så vanskelig å legge bort teltskuffelsen for en stund, med så brede glis rundt seg.

Årsaken til at jeg var litt seint framme var for øvrig at jeg måtte kjøpe meg ny kartmappe og nytt kompass - for det lå igjen hjemme. Sånt tar seg jo dårlig ut, så jeg kjøpte nytt. Og så måtte jeg ha lithiumbatterier til Spot som jeg fyrte i gang abonnementet på før turen, og dét var ingen enkel sak å få tak i!

Stemningen skulle attpåtil bare stige, etter hvert som kveldsfargene kom. Jeg var dog noe nervøs for selve overfarten, jeg er jo ikke så sjøsterk om bord i ferger. Men hadde tatt en Postafen, og den virket ganske så bra må jeg si. Disse fergene er også litt (mye!) mer sjøssterke enn disse innlandsfergene jeg er vant med, som ruller i vei bare noen slipper en fis.

Her ser vi nokså tydelig hvorfor damene var så ivrige med fotograferingen. Noen transportetapper er rett og slett flottere enn andre. Denne var definitivt av de bedre.

Ganske pent dette også. Det er på værøy, vi ser mastene stikke opp på Nato-toppen. 

Nuvel. Værøy var bare en mellomstasjon nå for å bytte ferge. Lastede kajakker er tunge, men vi hadde stropper og bar dem to sammen bak, og en framme - så gikk det greit likevel.

Det ble en flott kveld på Værøy, det lille vi fikk med oss av den. Planen var at det skulle være ganske stille på torsdag, så vi skulle tidlig opp for å rekke mest mulig padling. Altså ble det tidlig i seng.

Vi skulle sove første natten på Fiskarheimen, for vi visste jo at det ville være ganske mørkt når vi kom fram. Det var det. Hva skulle vi gjøre med kajakkene? Og hvor i verden skulle vi sette ut dagen etter, her var det jo (så det ut for) bare høye kaier overalt?

En mann som virket lokal mente at vi ikke burde legge dem så åpenlyst som der vi tenkte å ha dem, for det er så mange raringer der. Ups, kjekt at han sa det. Vi gikk opp for å få sjekket inn på rommene våre.

Det slo meg plutselig, at det _kunne_ jo være at vi akkurat hadde truffet den ene skeptikeren på øya, og at det ikke var så farlig egentlig. Så jeg spurte like godt damen der om det var sant, som han hadde sagt.

Hun ser på oss med et litt sånn rart uttrykk og spør: "Hadde han en rød bil?"
He he, denne øya er tydeligvis veldig liten. Damen mente det neppe var farlig, så vi la kajakkene der vi først hadde tenkt. Men tok de dyreste verdisakene med oss i tilfelle det var mannen som hadde rett.

Tørrfisk på hjell få meter fra vinduet på rommet hører med på Røst.

Jeg våknet nemlig til denne utsikten på torsdag. «Her kan det bli ymse vær», var min første tanke. Det lovet ikke helt perfekt, vi hadde jo tross alt tenkt oss i retning Skomvær i den grad det var mulig. Jaja, det så greit nok ut foreløpig.

Vi var litt i tvil om dette skiltet innebar at vi ikke ville komme oss herfra. (Egentlig betyr det nok bare at de driter i køsystemet om vinteren, eller noe.)

Dagens lånte kajakktralle lettet jobben betraktelig, men den var litt upraktisk på det viset at vi sperret hele veien. Ja, for kajakkene lå der selvfølgelig fremdeles som vi hadde lagt dem fra oss, og hadde det helt fint. Det er heldigvis ikke så mye trafikk her om morran (eller natten) på en skjærtorsdag, så selv om de måtte ligge på tvers og sperre, så gikk det fint. Tralle er omtrent tusen ganger lettere enn å bære fullastede kajakker, anslagsvis. Skal du hit kan det være greit å ha med, om du ikke får låne en.

Wow, de har en god, gammeldags telefonkiosk! Superkult. Det står visstnok hundre av disse rundt om i landet, og de er vernet. 

Dette her så nesten ut til å være vernet det også. Her hadde krykkjene virkelig slått seg til. Bråkete, men ganske så stilig synes jeg.

Vi fant som dere nok har skjønt allerede, et sted å sette ut. Der traff vi på denne karen, men det var ikke vi som drepte ham. Hvem som enn gjorde det, har tydeligvis visst hva som var mest snacksy mat på den.

Teamfoto, klare for start. Klare for hva enn som måtte komme av vær og alskens skøy. Omtrent.

Her har vi noen av kompisene til Doffen som var daua. Det er kule fugler, og her i havna var de tydeligvis vant til forskjellig, for de satt veldig lenge før de stakk.

Redningsskøyta lå klar, sånn i tilfelle. Skomvær III er dette her. Ifølge Redningsselskapet har den per i dag reddet 58 liv, assistert 5940 personer og 3779 båter. Vi hadde ingen planer om å bidra til tallene i den statistikken, foruten å holde det på samme nivå.

Kristin er klar.

Vi siger rolig ut av havna, og nyter sola. Ganske herlig å måtte fram med solkremen, selv om det er noe klisj.

De siste justeringer.

Nå - er det klart. Vi setter kursen mot Vedøya, som ligger med en tverr fjellvegg rett imot.

Fortsettelse følger.

1 kommentar:

  1. Med så fin start på påsketuren blir vel resten himmelsk!

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)