Taen og Kjeøya

Egentlig skulle folk i klubben på teknikkurs i helgen, men det ble utsatt. Det skulle gå fra Taen, så vi trommet rett og slett ihop en liten strandryddetur fra Taen til Kjeøya i dag istedenfor. Hjemme var det blankstilla og blå himmel, men det endret seg litt underveis mens jeg kjørte. På brua over til Børøya var det faktisk 9 m/s. Ikke like mye på Taen.

Derimot var det mer snø der. Hm, det var jo en strek i regningen, vi skulle jo plukke søppel - som nå var gjemt under det hvite.

Vi satte nå uansett ut, Wenche, Trude og jeg. Det er jo alltid fint å padle på Taen uansett. De visste ingenting om at de skulle få litt før-teknikkurs-oppfrisking, for det gadd jeg ikke si noe om. Da kan man jo få protester, for alt man vet...

Deilig å komme seg utpå igjen, det har blitt litt lite padling i vinter. Endelig en tur der storspoven, måkene og tjelden hoier holoi om kapp nesten fra man åpner bildøra.

Det var så pass vind at kajakken til Wenche yppet seg litt, og hadde liten lyst til å ta samme veien som hun skulle. Det var litt frekt, det er jo hun som er skipper og skal få bestemme. Så det måtte vi gjøre noe med, den måtte settes på plass. Den skjønte ganske fort hintet.

Vi lot Kjeøya være en stund, og tok oss noen snirkler hit og dit imellom holmene innafor isteden. Såkalt kajakkdressur, rett og slett.

Trude hadde med seg slepetau som hun ikke har brukt før, så det måtte også til pers så klart. 

Innimellom fikk vi litt sol også, faktisk. Første smøring av solkrem i år ble det også i dag. 

Etter noen runder tok vi pause på stranda på Taen. Her var det fint, dog noe kjølig sniktrekk til tider. 

Godt å ha en fjellduk i pausen ja!

 Fjellduk-posering.

Foto: Wenche Edvardsen

Etter pausen padlet vi litt mer, da var det blitt mindre vind. Ved lykta var det en del drag i havet. Ikke de digre dønningene, men det var bra drag i de som var.

Det er ikke lenge til disse fjellsidene grønnes - men en liten stund til ennå. Snart, snart.

Nå hadde vi både dressert alle kajakkene skikkelig så de ikke fant på noe kødd og kommet i varmen etter pausen, så nå satte vi kursen mot Kjeøya. 

Vi utsatte strandryddinga til høsten (blir ilandstigningsforbud 15. april), for det var ikke bare bare å finne søppel under snøen. Men vi vet at det er her fra tidligere besøk når vi ikke har hatt med sekker.

Hvorfor det er ilandstigningsforbud om sommeren? Svaret flyr på himmelen her. Mye fugl, men de hekker nok ikke riktig ennå.

Jo, det ble en fin tur selv om vi ikke fikk plukket noe søppel denne gangen. Dessverre byr det seg nok evig nok anledninger til det utover sommeren – det er vel ikke det sted vi padler til der vi ikke finner noe.

Påsketur, ingenting er som påsketur. Påskeferien er i gang, dette var en fin start.