Raftsundet sør

(Dag1 av turen her) Søndag så det sånn her ut på marka utenfor teltet. Det hadde nok vært ei kjølig natt, ja, selv om jeg  sånn høvelig holdt varmen i tynn sovepose med tjukk fjellduk utenpå (og noen lag ull på), men dette så kaldt ut. *Hutre*

Vi hadde bomma litt i forhold til morgensola, men ikke så mye. Vi sto vel bare litt for tidlig opp. ;) Den kom litt utpå morran, og da ble det straks veldig mye varmere. (Takk og pris!) Det var nok lurt at vi la oss her på Brakøya midt i sundet, istedenfor inne i Trollfjorden for eksempel. Der må det ha vært SVINkaldt.

 Sola er kommet, og frokosten var god.

 

Så var det bare å pakke i kajakkene og komme seg utpå, litt seinere enn beregnet - men det var jo fint vær, hva er det da å stresse etter...

Vi padlet langsmed land bortover mot Store-Molla, og en plass fant vi denne lille pollen, skjermet fra det meste. Veldig fin plass inni her, det eneste som manglet her var en hvit sandstrand. Her kan man ha det skikkelig fint! Notert som mulig mål ved seinere anledning.

En bekk var det også der, så her måtte vannflaskene fylles. Enkelte holdt sin ære i å klare å få fylt opp ifra kajakken, mens andre tok den enkle løsningen. På land, fyll, ferdig. ;) (Kanskje det er akkurat derfor det står Vasskråa på kartet like utenfor her?)

Flotte, imponerende fjell, fine høstfarger og flott vær. Det gikk ikke så fort framover, man var så opptatt med å kikke oppover fjellsidene og videre bortover. 

Så kom vi til det som turleder kalte for vikingenes Trollfjord. Tidligere skal dette ha vært en fjord, men etterhvert har naturen skilt den ut slik at det nå er blitt til Rørhopvatnet litt over havet. (Det står et tretall på dette vannet på kartet - da er det kanskje tre lusne meter det ligger over havet?) Også her er det bratt fjell ganske rett ned i havet og dypt vann.

Litt skarv, måker, kråker og sånt har det vært på turen, men det var også ganske så mange ørner vi så underveis. Det er litt kult at ikke alle har lik farge, noen er skikkelig mørke så de ser nesten svart ut, mens disse gammeldjæklene gjerne er lysere (mer slitt, he he) og gjerne med hvit flekk.

 Vi rusla selvfølgelig opp til vatnet, som lå speilblankt og flott. Men et lite tips hvis man vil ta bilde av noe som speiler seg i vannet - hvis man trasker uti for å få tatt bildet fra rett sted - så ligger ikke vannet like flatt lenger... Det roer seg selvsagt etterhvert hvis man står stille, men man bør da ha en del tålmodighet. ;)

 Rørhopvatnet. Nå var vi passelig klare for lunsj.

Det kuleste med denne plassen, var at det sto en masse blåbær der som faktisk ikke var ødelagt ennå. Lyngen hadde imidlertid mista det meste av blader, så det var dessuten kjempelett å plukke! Ganske stilig med blåbær og tyttebær om hverandre; fråts i vei!

 Nå var jeg ikke lenger lei meg for at butikken i Digermulen ikke hadde syltetøy på flaske. Friske bær er da så veldig mye bedre! (Men å få runde bær til å ligge i ro på brød, er en kraftig utfordring. Derfor ble det polarbrødblåbærskvisebrød.)

Imellom sjøen og vannet har noen ekstremt heldige sjeler fått seg hytte. Veldig trivelig plass. Denne pipa falt vi litt for, så ut som de har støypa litt mer for hver gang de har vært der... "Snøplogen" mot taket var jo også litt morsom. :)

Fra fjæra nedfor vannet, tatt mot Digermulen.

 Høst mot himmel.

Det var forresten veldig stilig bunn i fjæra innover der, masse farger, skjell og greier tett i tett. Sånn blir en ellers kjedelig sandbunn ganske fin.

 Jeg falt også litt for dette mosegrodde berget her.

 Så bar det over til Store-Molla, her toucher turleder berget helt i enden av øya. Målet nådd! (Jeg var fornøyd med bare å touche øya såvidt, jeg vil helst ha hele runden rundt igjen for seinere tur.)

 Så var det å padle nordover Raftsundet igjen, for å komme tilbake til utgangspunktet før det blei for seint og mørkt.

Forbi Brakøy, her inspiseres området enkelte hadde vært på morgenspasertur og nesten gått seg i stilla.

 Vi padla litt langsmed land atmed Digermulen, så padlet vi ut til Brakøya igjen og fulgte øyene videre nordover. Her er Lauksundet imellom den og Ulvøya.

 Ikke alle bygningene rundt her er blitt tatt like godt vare på. Synd at denne har forfalt sånn. Var veldig kul, særlig med den dingsen oppe i spissen der.

Så kom endelig hurtigruta forbi, og som vanlig er så padler alle av gårde i full fart når de ser en større båt! (Mot båten altså, ikke fra som noen ville trodd.) Det er som en magnet - men den store hurtigruta lager forbausende små bølger faktisk.