Skogsøya rundt

Skogsøy, sett fra Smines

Det har blitt lite padling i det siste. Det har vært mye kaldt, og så har jeg en rygg som er litt ustabil, så jeg tør ikke helt. Men nå har den vært ok noen dager, og så ble det sånt her vær! Kom meg ikke av gårde til padletreff på Andøy i helga, da når noen da legger ut "trøstepadlingstur" for de som ble heime, så var det bare å hive seg rundt.

Mot Tinden og vestsiden av Skogsøya så det litt spooky ut, men det tok vi ikke så tungt. Vi skulla padle østsiden nordover, og vår plan var at dette bare skulle dra forbi imens. :) Deilig at sola er tilbake, det er så mye lysere og lettere å ta bilder. (Selv om det snøhvite er litt tricky.)

Og joda, på siden mot Sommarøy og Myre var det strålende sol! Det kjentes i armene at det har vært lite padling i det siste, var ikke sikker på om jeg kom særlig langt i dag. :( Men vi padlet av gårde i rolig tempo, så gikk det over etterhvert. (Tipper likevel at det kommer til å kjennes godt i morra! Må padle litt oftere.)

Elingen kom skummelt nært en periode, her ser vi faktisk regnbuen over fjellet. Kom ikke så godt med på bildet, men den VAR der, sverger!

Nordsanden, den har jeg bare hørt om. En ganske stor bukt vi måtte forbi, med litt småsur vind ifra siden. Men fint var det, med sola på dette viset.

Elingen strøyk som planlagt forbi før vi kom rundt på nordsiden. Men her begynte det å bli litt sjø også, og det merktes at jeg ikke har padlet særlig i sånt i det siste. Tok litt tid før det ventes, og da jeg hadde vent meg til det kom vi videre rundt og så ble det verre så da turte jeg egentlig ikke mer. Men så bannet jeg, og det hjalp. Men det var egentlig helt fint altså, ikke masse sjø i det hele tatt - men man glemmer visst litt av hvordan det er.

Her har vi kommet rundt, og ser lykta på Våje. Og plutselig hører jeg "Ser du hva som har skjedd!" Den gamle, rustne lykta har blitt skiftet ut. :) Ei flunke ny lykt sto der. 

Hytta på Våje. Så annerledes det ser ut der (også) på vinteren. Men fint! :D

Fra hyttedøra, mot Sørsand.

Vi fulgte otersporene fra støa opp til hytta.

 

Fra de andre dørene, sørover - men litt lenger mot vest og.

Når man åpner dørene i front er det så fint å se ut av hytta at de måtte visst opp, sjøl om vinden kom derifra. Sjøl måtte jeg rett og slett legge meg, for da jeg skulle fyre i ovnen gikk ryggen til streik. Etter litt avslapping blei den såpass at jeg turte å prøve meg på tur heimover, jeg vil helst ikke havne i klubben for de som måtte reddes fra Våje. ;)

Den flunke nye lykta der ute, i litt kult lys og skyer. :)

Dette vakre skuet hadde vi på tur heim. Det ble imidlertid ikke mange bildene fra heimturen. Vi stoppet og tok disse bildene av det flotte lyset, men det bleknet helt i lyset av den tragiske rasulykken her i området, som vi fikk vite om mens vi var på hytta. :( Da får man ikke til å nyte sånt, man mest bare registrerer.

Med tanker til de pårørende og venner - til minne om en jeg ikke kjente.

Det er nesten så man får dårlig samvittighet for å ha vært på en sånn fin tur til vanns, når andres tur til lands helt samtidig, endte så fryktelig.

Ting skjer plutselig og uventet, og vi kan jo huske på at ting kan skje plutselig og uventet til vanns også. I dag var vi to som padlet ilag, selv om det hadde vært enklest for meg å sette ut aleine, heimefra. Begge ville helst padle sammen med noen - det er jo vinter og alt. Det er nok lurt, man vet jo aldri helt hva man kan komme ut for - vi må bare huske på det. Husk!