Rago del 1 - Lakshola til Litlverivatnet

Litlverivannet

Rago nasjonalpark. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg en tur til Dividalen, men så ble jeg oppmerksom på Rago. Den lille nasjonalparken så ut til å passe min smak mye bedre, beskrives som Norges villeste, urørt natur, og så videre. Her skulle det heller ikke være så mye folk.
Tilfeldig traff jeg på butikken ei dame som nylig hadde vært der, og da ble jeg helt sikker. Jeg fikk bekreftet og avkreftet de tingene jeg hadde vært litt i tvil om, og det ble helt klart - jeg skulle til Rago.

Det var lave tåkeskyer hjemme da jeg kjørte. Verre ble det etter hvert som jeg kjørte sørover, mens jeg så at det var lysning mot Lofoten. Jeg kom seint nedover, for uten varsel var tunnelen stengt grunnet merking, så jeg rakk ikke ferga. Neste ferge viste seg å gå kun lørdager, så det ble enda senere. Skulle jeg heller dratt til Lofoten? Jeg stoppet da jeg kom så pass opp i høyden at det kom dråper på ruta. Revurdering på morgenen.

Jeg hadde pakket to stilongser istedenfor et sett ullundertøy, jeg hadde glemt gassboksen og jeg trengte kart. Så jeg kjørte til Fauske, det er halvtimes kjøring fra Lakshola der man gjerne starter turen til Rago. Her skaffet jeg meg kart og ulltrøye, gassen ble glemt nok en gang... Det gode kompaktkameraet var også glemt hjemme, men det måtte jeg da bare klare meg uten. Det lysnet litt imens, så det var klinkende klart selv om det ennå var skyer - turen skulle gå til Rago som planlagt. Værmeldingen meldte regn på det ene varslet, regn på det andre... Nuvel.

Jeg hadde pakket med meg for alskens mulige turer i tilfelle jeg skulle ombestemme meg, så kajakken ble låst fast til stativ og bilen med en låsewire. Første gang jeg har den i bruk, den fungerte greit. Kajakken var her fremdeles da jeg kom ned.

Jeg parkerte ved den nederste parkeringsplassen, for å gå opp til Litlverivatnet. Det kan se ut som de fleste går motsatt vei om de går runden via Storskogvatnet, men jeg ville ta den største høyden første dagen. Det ville innebære å måtte gå to kilometer etter bilen når jeg kom ned, men det heller det enn i tillegg til høyden første dagen. Det var veldig god sti ganske langt innover. Man kommer ikke til selve nasjonalparken før man nærmer seg Litlverivatnet faktisk.

Det ble litt ompakking ved bilen, så før jeg kom i gang hadde det klarnet nesten helt til blå himmel. Det var blitt veldig varmt. Gassen var glemt, så jeg la gassbrenner igjen for enda litt lettere sekk. Jeg fikk basere meg på bål om jeg skulle varme vann. Jeg kan jo tenne bål, så det burde ikke by på problemer. «Er ikke det litt vel tøft i trynet, tilfelle regn» spurte jeg meg selv, men jeg kom til at jeg er så pass erfaren at det skulle gå greit. Så pass tøff i trynet er jeg nå. Ikke verst.

Jeg hadde fått beskjed om at man kommer ut av dekning omtrent med en gang man begynner å gå, så jeg ble litt paff da telefonen ringte etter at jeg hadde gått litt.
«Hei kor det går»
- Æ e nu på tur opp til Rago nasjonalpark.
«Hæ? Aleina? Du e tøff.»
- Mnjæææ... Det vet æ nu ikkje.
«Du må legge ut pakkelista etterpå»
- Ok.

Ja det var kortversjonen av samtalen, den var noe lengre. Men han ble i hvert fall veldig imponert og nysgjerrig på turen jeg hadde planlagt. Og jeg ble litt i tvil om hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på...

Det var mye å se allerede fra start, selv om jeg altså ikke var kommet inn i nasjonalparken ennå. Tordivel synes jeg alltid er kult. Den blå metalliske fargen i tillegg til det svarte er veldig stilig. Og så stikker de ikke, i motsetning til kleggen. Den var det nok av allerede ved bilen.

Jeg gikk det første stykket i en del skog, men hadde ikke gått så veldig langt før det begynte å bli fin utsikt hver gang det åpnet seg litt opp. Dette var lovende, jeg hadde nok valgt rett. Men Djungelolja så ikke ut til å fungere det minste på kleggen.

Da ser jeg bort fra at jeg tydeligvis gikk i den aller verste kleggsesongen, og dette var tydeligvis verdens verste klegghelvete. Har aldri vært borti verre. Så jeg gikk med heldekk, noe som ikke var optimalt i steiksol og oppoverbakker med om lag 20 kilo på ryggen.

Det gikk tregt oppover kan man si. Så det er tommel opp til området, tommel ned til kleggen. Jeg HATER kleggstikk, så det måtte bli heldekk - folk jeg møtte som var på vei ned gikk med shorts, bikini og denslags... Men de nærmest sprang, antar det var deres taktikk mot kleggen. Å springe oppover med den sekken var utelukket.

Humlebille har jeg knapt sett før, men den så jeg nesten hele tiden mens jeg gikk oppover. Det var veldig artig, for den synes jeg er superkul! Så kul at nå var det allerede nesten verdt hele bilturen.

Tyrihjelm, den er ikke vanlig i Vesterålen. Men her vokste den flere steder. Fin plante, men den er giftig så man bør ikke spise på den. Det synes jeg ikke akkurat den innbød til heller.

Litt mer opp i høyden, nå nådde utsikten litt lenger. Fortsatt i heldekkende påkledning. Jeg var veldig glad for at jeg stakk innom en tilfeldig butikk dagen før og fant lys grå bukse med mulighet for lufting i siden. Det hadde blitt enda varmere i noen av de jeg hadde fra før, det er helt sikkert.

Dau trestamme med kule kjuker. Mange av dem. Men nå begynte jeg å bli tørst! Det tok sin tid før jeg kom til første bekken, så nå måtte jeg rasjonere på vannet. Jeg begynte rett og slett å bli litt bekymret.

Omsider en bekk, hurra! Det var i siste liten, nå var jeg blitt veldig tørst altså, selv om jeg hadde drukket over en liter siden start.

Never er fine greier. Jeg plukket litt her og der underveis, for å slippe å plukke på ett enkelt sted i selve nasjonalparken. Noen trær sto jo og bare viftet med neveren på dette viset. Nesten glad jeg hadde glemt gassbrenneren, så jeg hadde grunn til å plukke.

Det var en del klopping oppover, det så ganske nytt ut. Jeg har litt delte følelser når det gjelder klopping, men har kommet til at det er positivt.

Årsaken ser vi her, nemlig hvordan det blir seende ut hvis man ikke klopper. Da blir det bredere og bredere og bredere spor etter folk, etter hvert som det gjørmes til. Sånn er det bare, da er det bedre med klopping.

Når jeg først var kommet litt opp i høyden ble det også lettere å gå. Fin sti. Dette at det skal være så ulendt hadde jeg ennå ikke sett så mye til - men så var jeg jo heller ikke kommet inn i nasjonalparken.

Rød merking fremdeles, som vi ser. Packraften var pakket nederst på sekken, liggeunderlaget på topp - og årene stikkende opp. Det var heller ikke så tett vegetasjon at sistnevnte var et problem, heldigvis.

Nå begynte utsikten virkelig å komme seg. Litt canyonaktig dette her, med elven som slynger seg langt der nede. Jeg vurderte jo å padle packraft ned den, men var litt usikker med tanke på stryk og fosser. Det er jo noen av dem, og da må man komme seg på land før, og ikke minst må det være greit å gå rundt.

Flott videre innover også. Nå begynte jeg virkelig å glede meg til de neste dagene på tur!

Det skulle ikke bli problematisk å få fyr på bålet heller de neste dagene.

Tiden gikk mens jeg somlet meg oppover, og det gikk til slutt opp for meg at jeg burde spise litt. Her kunne jeg i grunnen tenkt meg å sette opp teltet, men jeg syntes det ble drøyt bare etter noen kilometer. Nei, jeg måtte helt fram til Litlverivatnet som planlagt.

Det første møtet med det ulendte. Ei Rago-mil skal være lengre enn andre miler siden det er så ulendt, har jeg lest. Jeg brukte en del tid på å tenke ut hva som var den beste løsningen med så tung sekk på ryggen, men da gikk det også helt greit å komme seg forbi her.

Seriøst vakkert! Sånn skulle det dessuten fortsette. Rago er full av flotte utsikter. Det er første stedet jeg har vært, der jeg ikke har tenkt «Jaja det er nå fint her, men det er nå litt oppskrytt. Det er nå minst like fint hjemme.». Her fikk jeg litt wow-følelse faktisk, noe verken Helgeland, Steigen eller noe sted i utlandet har klart så langt.

Litlverivatnet. Dette er nok det mest fotograferte motivet i nasjonalparken, etter Google å dømme. Det er akkurat like flott som man har sett for seg.

Dessverre er det populært deretter, og det var mye folk her. Flere telt, og mange folk som kom. Jeg traff vel seks personer på vei oppover, men så 15-20 personer her ved vannet. Det var rett og slett for mye folk for min del - så kjekt da å ha en packraft man bare kan putte luft i, og stikke kjapt av!

Men først nøt jeg utsikten her litt bort fra stien.

Mektige fjell. Dimensjonene gikk skikkelig opp for meg først da denne robåten (så du den?) kom langs vannet.

Ved Litlverivatnet er det ei hytte innerst, som man helst kommer til ved hjelp av båt herfra. Den er imidlertid populær og var opptatt nå, så disse to karene måtte nøye seg med båtbua her. Jeg syntes ikke de så ut som turister, så jeg gikk bort og slo av en prat. Ganske riktig var de høvelig lokale. Som svar på om det er fisk å få i vannet fikk jeg smake av fangsten. Utrolig godt! Men de hadde båt og garn, stengene de hadde dorget med hadde ikke gitt dem noe.

De anbefalte et nes litt bortover vannet som leirplass siden jeg ville komme litt unna folk. Der skulle det være greit å komme i land med packraften, og jeg ville bli på riktig side av vannet i tilfelle dårlig vær. Andre siden anbefalte de ikke å telte på, i tilfelle jeg skulle bli værfast.

Jeg funderte litt på det, og fant det best å følge rådet. Jeg fikk jo ikke sjekket oppdatert værmelding her en gang uten dekning.

Jeg passerte noen teltere som så passelig forfjamset ut der jeg kom padlende forbi. De hadde nok fine teltplasser, noen ved kanten bortenfor fossen blant annet. Men altså litt for crowded for meg.

Kan dette være neset det var snakk om kanskje? Jeg setter i hvert fall kursen dit for å sjekke forholdene. (Dette er sånn det ser ut fra packraften når sekken er reipet fast oppå.)

En gammel båt slengt her på land, den var jo litt kul da selv om det er nasjonalpark.

Jeg måtte jo prøve fisket litt også, siden jeg hadde ordnet meg med fiskekort. Det ga selvfølgelig ingen fisk likevel. Men jeg har nå i hvert fall prøvd nystanga, og jeg kom på land med den i god behold faktisk.

Totalt 6,4 kilometer til fots i dag, med padling bort til leiren og litt fisking med packraft har jeg tilbakelagt 9,7 kilometer til lands og til vanns i dag ifølge GPSn.

Det ble en liten bergingsaksjon også, jeg fant denne flytende i vannskorpa. Den ble så klart fisket opp, og hun fikk sitte på sekken min til hun var tørr.

Det var i utgangspunkt fint på neset, dessverre har der vært folk tidligere og det var veldig synlig. Hvorfor man legger igjen en grillrist i en nasjonalpark kan man jo lure på. Bål på svaberget er jeg heller ikke imponert over.

Og hva har de gjort dette for? Saget furugreiner og slengt rundt her? Fjottpeiser.

De har vært så pass lenge også, at det var slitt terreng, så jeg satte teltet opp en litt mer uberørt plass på neset. Synes det ble ganske fint her egentlig. Utsikt sørover. Det eneste var at en av grunnene til å padle videre innover hadde vært å slippe bråket fra fossen i enden av vannet, men fossen i bildet bråket også. Nuvel, jeg fikk en god natts søvn likevel. Ørepropper fikser det utroligste. Men jeg hørte likevel at det ramlet stein ned ett eller annet sted i fjellsiden.

Utsikt vestover der jeg kom fra. Jeg hadde altså thermarest skumunderlag på denne turen, det var jeg spent på. Jeg kjente at det ikke er like bra å ligge på som Expeden, men med moseunderlag funket det greit nok likevel.

Joda. En helt grei utsikt som det siste jeg ser før jeg sovner. Å dra til Rago var ingen dum idé!

Jeg våknet noen ganger i løpet av natten på grunn av varmen, ikke minst om morgenen da sola kom. Men jeg la underlaget ute oppå teltet og la meg rett på bakken som viste seg å være kjølig - da fikk jeg sove litt til.

Fortsettelsen, del 2 finner du nå HER.

Pakkeliste (mesteparten i vanntette pakkposer):
Telt, Tarptent Scarp 1
6 Amok plugger
Batteribank og ledning som ikke passer til noe jeg har med meg
Notatbok/penn
4 ekstra batterier til GPS
Vanntett kamera TG-4
GPS Garmin Oregon 700
MSR packraft Microraft S + oppblåspose + festereimer + åre + vest
Fiskestang + snelle + sluker
Sekk - Gregory Wander 70 liter
Kartmappe + to kart
Førstehjelpsutstyr (slanket utgave)
Toalettsaker (slanket utgave)
Spot gen II
Nalgene vannflaske
Yt flaske
Kasserolle/stekepanne (slanket Trangia)
Real turmat + rett i koppen supper og drikke
4 kokte egg i plastetui + kaviarporsjoner
Polarbrød, ris, potetmos, bixit blåbærkjeks, Sognemorr
Dunsovepose
Thermarest Z-lite liggeunderlag
Tørrfisk (vakumpakket)
Iphone og turtelefon
Regnsett, sokker, truse, ullgenser/-longs
Dopapir
Djungelolje
Reputstyr slanket utgave