Taen-Ulvøyholman

I dag var det tur til Ulvøyholman, endelig. En tur jeg har villet dra på siden i fjor vår - der ute hekker nemlig havsula, som jeg kun har sett bilder av. Nydelig fugl. Og så er den ganske kul da, som bare hekker rett på en steinholme, 6 km fra nærmeste "land". Tøffing!

Det møtte opp et par nybegynnere på turen, men det var nok litt for drøyt for dem å bli med. Da bør det være en finværsdag. En viktig del av padlinga er vel også å kunne innse sine begrensninger og ta hensyn til det. 12 kilometer (det ble nå 15 tilsammen til slutt da) kan fort bli langt i åpent hav, bølger og dønninger om man ikke har prøvd det før.

Det lå byger mot Lofoten og truet, og en liten stund begynte det å auke på med vinden, men det ble heldigvis bare med det, og så roet det seg ned igjen. Men det var såpass at jeg padlet på for å være sikker på å få sett havsula før jeg måtte snu! Helt ypperlig sjø for meg i dag, akkurat passelig veldig artig samtidig som jeg slapp å slite på meg hauverk. ;)

Dessverre ingen tvil om at de som måtte snu gikk glipp av en flott tur. Da vi nærmet oss, kom det først en enslig havsule som tydeligvis speidet etter hva vi var slags folk. Den sirklet et par ganger rundt oss, og dro tilbake til de andre med beskjed. Etter noen minutter kom det en større gjeng flygende på samme viset, og holdt følge med oss videre utover det siste stykket.

Og så, endelig var vi der. Havsulekolonien! Fantastisk flotte fugler. Var ikke klar over at de var så store. Jeg har jo bare sett dem på bilder før, og da er de enten i lufta eller på en stein - uten noe som egentlig viser størrelsen.

Været var bokstavelig talt skiftende. Disse mørke skyene truet, men vi ser flott blå himmel til høyre her. (Dette er videre utover fra Store Ulvøyholmen) Fantastisk flott å se på!!!

Vi padlet forbi holmen og lå en stund i flåte og bare dreiv forbi, mens vi nøt synet av havsuler som kom flygende. Enkelte kom skikkelig nært, og kikket nysgjerrige på oss med hodet på skakke. Og mens vi lå der klarnet det opp og sola brøt gjennom - det var nesten magisk! Det var i dag vi skulle dit ut, akkurat nå, det kan det ikke være tvil om.

...

Ubeskrivelig

More magic...

På tur tilbake kom vi forbi denne her på ræk. Noe større enn det egentlig ser ut for her. Den lå inni noen brott så den fikk ligge i fred for oss. Men det er vel egentlig ikke bra at sånn skjit driver rundt løst på havet. Kanskje vi finner den i fjærsteinan om noen dager. Det var generelt mye dritt i havet i dag - sikkert pga. storfloa. Lofoten har sendt all skjiten turistene har lagt igjen, hitover, nå som vinden sto denne veien, antagelig... ;)

Forbi en liten holme da vi nærmet oss land, forlot jeg følget mitt for å se på en liten fugl jeg syntes så interessant ut. Det var den også for meg, jeg har ikke sett den før - og jeg kom helt nært innpå den også, etterhvert viste det seg å være to stykker faktisk, et par.

Jeg tenkte med det samme jeg så den på noe i heilo-familien, sandlo eller noe sånt - men har nå bestemt meg for at dette må være en steinvender. Nydelig sak det også. :)

Kikka lenge på fuglen, men så måtte jeg nå igjen padlefølget mitt, så vi kom nå til land ilag til slutt. Litt klabb og babb i landinga for bølgene sto rett inn her men det er jo bare fint å få trent på når det er sandstrand i det minste. :)

Fabelaktig tur!