Rykk tilbake til start...

Fossestua - Haakonsbu - Toralfsbu - Kanstadbotn

Uka som var, skulle jeg og en til på tur fra hytte til hytte, var planen. Vi satte en bil i Kanstadbotn, og kjørte rundt slik at vi kunne gå fra Fossestua og tvers over, se rosa strek på kartet. Det er korte dager for tiden, så vi skulle overnatte på Fossestua sånn at vi kunne starte ganske tidlig om morran. Det regnet kraftig den dagen, så vi regnet med ganske vått terreng å gå i særlig første dagen oppover. Vi dro av gårde som planlagt.

(Bildet har fått en runde med filter i Photoshop så den ikke skulle være riktig så grotesk...)

Det er mulig vi burde ant uråd da vi fant denne karen. Ved parkeringsplassen til Fossestua lå det et harelik. Noen hadde også parkert sånn til at vi måtte bruke neste, for å ikke ødelegge bilen, for det var egentlig ikke plass. Det var kanskje også et hint?

Som sporet viser gikk vi først langs en sti ene veien, vi så jo skiltet til "10 på topp" vi også, men vi ante ikke at det var aliaset til Fossestua så vi fulgte stien videre rett fram siden det var Fossestua det var skiltet til fra veien... Som vi kan se lå ikke hytta der der den var plasser på kartet heller, de har visst litt annet system i Harstad enn vi er vant med. Men nå har vi lært det systemet til neste gang, vi fant jo fram. :)

- Det var koselig å komme til hytte med lys i, det betyr jo at det er oppvarmet der. Vi hadde jo en klar plan om å gå videre neste morra, så det var ikke på tale å snu bare fordi det var folk der fra før. Inntil vi møtte de som var der fra før. De virket rimelig sjokka over at det kom folk nå på høsten, midt i uka...

Det var 10 stykker (før oss) på hytta som har 8 sengeplasser. De kom fra psykiatrien to timers kjøring unna, inkl. ferge. Vi fikk et ganske klart inntrykk av at de så mørkt på både å bli værende om vi også skulle bli der, og også å pakke og gå ned og dra hjem i mørtna. Om vi hadde tenkt på at det var ei annen hytte som også lå nært veien?

Nei, det hadde vi jo ikke siden vi skulle gå nettopp fra den hytta videre til Haakonsbu, men siden hotell i Harstad var svinedyrt og gjestfriheten ikke akkurat oste inne i Fossestua, så dro vi nå videre likevel. Det var uansett kortere å kjøre noen få mil, enn å kjøre heimefra med ferge og greier. Så fikk den der psykiatrien behandle pasientene sine i fred der. Greit nok.

Så vi tok turen hit, til Bjørnhaugen. Den er også låst med standard DNT-nøkkel, så vi kom oss fint inn.

Vi skulle jo bare få i oss middag og sove litt før turen dagen etter, så det var ikke fryktelig farlig at det ikke ble Fossestua. Det var turen og de andre hyttene som skulle være opplevelsen i alle fall. Vi var mest spent på hvordan det skulle bli i forhold til å krysse bekker og elver, med all denne nedbøren.

Før turen har jeg gjort litt research. Jeg var advart om at Harstad-hyttene ikke holder Vesterålen-standard, og hadde senket forventningene deretter. Jeg var inneforstått med dét, og litt spent på hva det innebar. Hadde med meg ekstra både stearinlys, kniv, fyrstikker OG lighter, og dopapir sånn i tilfelle det var ekstra dårlig.

Vi kom likevel til kort, VED hadde vi nemlig ikke tenkt på at vi måtte ha med! I vedbua lå kun tomme vedsekker. De brenner godt, men fort... Vi kunne kanskje knust det bordet til pinneved og brent det, men det gadd vi ikke. Det sto også en hoggstabbe i bua, men den var ikke plass til i ovnen.

Det skal sies at det var panelovner der, så når man hadde fått leita opp en timer som fikk satt strømmen på, så virket sikkert de. Men så stort som det var i det huset, så hadde det ikke blitt varmt antagelig før vi skulle stå opp igjen. Ikke bare var det kaldt der, men det var utrivelig, skitne kjøkkentinger og sånt også - og når matrestene er direkte fastrusta i steikepanna så er det ikke bare å vaske opp først, heller...

Vi dro hjem, rett og slett.

Neste dag laget vi en ny plan, og dro på annen tur. Ironisk nok møtte dette skiltet oss da vi gikk ut av bilen, det var jo litt morsomt. :) Kan si vi ikke fulgte skiltet særlig langt, he he. ;)

Det ble altså en rundtur med mye kjøring - lite gåing. Jeg tror fortsatt at ruta er fin, så det blir nok nytt forsøk en dag. Mulig jeg ringer en viss psykiatri først og sjekker at de ikke er på tur... ;)

Jeg synes selvsagt at det er helt greit at andre bruker turlagets hytter, og har heller ikke noe imot psykiatri. Verken ansatte eller pasienter der. Fine greier at de bruker natur og tur i behandlinga. Men jeg synes vel at når man først tar en gjeng ut på turlagshytter, så kanskje man skulle finne ei hytte hvor det også er plass til flere? I hvert fall mener jeg bestemt, at uansett så bør man både være forberedt og innstilt på at det faktisk kommer andre dit. Dersom man ikke kan være sammen med andre folk, så burde man kanskje leie en privat hytte man kan ha for seg sjøl?