Etiketter

Fenes-Indre Sandøy

Min nye padlevenn, som jeg møtte på stranda på Fenes.
Han fikk være med hele turen, her på baugen.
Vårtur med Harstad padleklubb rundt øyene nord for Harstad. Grytøy, Sandsøy, Bjarkøy, Meløyvær. Det er masse å velge i. Vi i Vesterålen fikk være med - og dro litt i forveien. Remi og Jan Ivar dro allerede dagen før, og lå over på Sandsøy. Ikke dumt, men det regnet så jeg misunner dem det ikke så veldig heller...


De to første startet fra Stornes (fergeleiet på Harstadsiden), mens vi tok ferga over til Bjørnerå på Grøytøya, kjørte til Fenes og satte ut der sånn at det ble kortere tur både denne dagen og ikke minst på returen søndag. Vi satte kursen mot Sandsøya her i bildet, for å møte de andre på nordøstsiden av øya.

Foto: Remi Nyheim
Her runder vi neset med kurs inn mot stranda der vi tror de andre holder til. Holdt på å få en liten overraskelse av en brytende bølge der, men oppdaget hvor den holdt til sånn akkurat i tide.


De andre hadde akkurat tatt på tur, men siden hodet mitt hadde vært eksplosivt dagen før tok jeg ingen sjanser og krevde pause. Det var bare å nese seg innover igjen en tur.

Her ble det litt pistasjnøtter, fotografering, avslapping og oppladning. Det var ganske fint her.

Steinbiten Stein var stein dau.
Ikke alle hadde overlevd oppholdet, men det gjorde vi.

Foto: Remi Nyheim
Dette bildet forteller ikke så mye, tok det med fordi jeg syntes dugg på kameraet ga en fin effekt...


Remi i solgang, sett rett nordover fra nordenden av Sandsøy
Det blåste litt mer da vi satte i gang, men ikke avskrekkende mye. Sola holdt oss med selskap, og hauverken var sur for at jeg ikke var blitt heime i byens ståk og bråk, den hadde dårlige kår. Jess! Utmerket opplegg.

Dette ser kanskje ut som et intetsigende bilde, men om man ser her så er det noe litt mindre dagligdags for oss her nord i periferien. En fancybåt med kryssende kurs som man må passe seg for... He he. Vi avventet litt og så gikk det helt fint. :) Denne var observant. (Han til og med stilte seg opp og tok bilde av oss da han krysset foran oss, så han syntes nok vi var kule.)

Neste pause - Horsevika. Her spilte de inn "Farmen" i 2003. Ifølge Remi var dette "fjellet" de hadde måttet gå over som visstnok for enkelte var fryyyktelig tunge saker. Jeg så ikke på dette året (heller), men det var nå litt artig å lunsje der likevel, da var man jo nesten på tv...

Rester fra Farmen? En hestesko. Eller, den var veeeldig liten. Noen lurte på om det kunne være en geitesko, heller... Den hesten må i hvert fall ha vært veldig liten!

Posering foran Farmen må publiseres. Gutta på tur, osv.

Fotografen ble også fotografert, men ikke like ivrig på posering.

Med fulle batteri satte vi kursen for Bjarkøya, rett over her. Vi krysset for det kom litt vind langs sundet her, så vi tenkte det var smartere å følge land på andre siden i tilfelle det ble stygt utpå der.

Her er vi over på andre siden. Noen av disse oppdrettsdingsene som står rundt om i havet er ganske store!

Reparasjon av båt må til noen ganger. Mitt nye, fancy lommeverktøy som har fått plass i verktøyposen for kajakkbruk ble lånt bort, og brukt for første gang. Jippi! På den aller første turen den var med. :D Altså har vi forsvart bruken av de kronene, he he. Den var billig da, et skikkelig kupp faktisk.

Remi og Jan Ivar krysset over sundet igjen for å hente vann, men vi gadd ikke å være med. Vi hadde vann, og hadde jo padlet lenger enn dem. Så vi padlet videre i leting på ei strand for å ta neste pause. Der fant vi denne fenomenale sitteplassen, med ryggstøtte for slitne kropper og alt mulig.

Denne holmen lå ved nordvesthjørnet av Bjarkøya. Remi og Jan Ivar kommer faktisk padlende som to prikker i horisonten her, neppe synlig i liten variant av bildet men. De ER der. De hadde nemlig sett denne kroppen som beveget seg att og fram på stranda.

"Så begynte det å regne... Og geipen ned han datt."
Det begynte imidlertid å regne før de kom, så vi pakket sammen og padlet videre. Det er ikke morsomt når ting blir vått, men når man sitter i kajakken er det ikke så nøye. Fjellduk og sånt vil man ha tørt. Etterslengerne tok pause på stranda, vi padlet videre for å se an leirplassen. Kartet indikerte at det var høyspent der, så vi var ikke sikre på at vi ville campe der.


"Finn en feil"
Det viste seg å stemme. Men det viste seg også at den gikk bare rett over stranda, og den beste teltplassen var langt innafor. Så det var ok å være her. Likevel litt synd at en så flott plass har fått høyspentgreier tvers gjennom. Sånn blir det når vi absolutt skal ha vaskemaskiner og datamaskiner. Ja, jeg vil ha vaskemaskin og datamaskin, så det får være greit at de står der.


Denne var på stranda for å ta oss imot, men vi kom visst litt for seint.

Så kom Remi og Jan Ivar, og Vesterålen var fulltallig på camp. Regnet slutta før vi kom fram til campen, så vi fikk satt opp teltet i flott vær.

Jan Ivar har satt opp telt før, det skjedde med lynets hastighet. Svopp, oppe.

Her kommer Remi springende i undisen og støvler, for å slippe å bli erklært kaptein Skuteløs. Karl Helge har foreløpig berget ham. Hadde tatt seg ut om vår faste turleder hadde mista båten!

 Camp-stranda viste seg å også være målet for en av turene til "Ti på skjæret" som Harstad-klubben har gående om somrene. Boksen var godt synlig, vi til og med skjønte hva det kunne være uten å ha sett en sånn før. Her hang det både en boks med bok for å skrive seg inn i, og tang for å klippe med.

Remi i kajakken. Det vil si, han har laget en kajakk av alt som var oppi. Inkludert tentipien, den var jo også oppi men det var litt drøyt å ta den ned for å ta bildet. Utrolig hva som går nedi den Vivianen. (Det går laaangt ifra så masse ned i en Inuk.)

Første testing av stoltrekk. Helt sjennialt. En av de få ulempene med å dra på tur sammen med andre, er at man får lyst på ting man ikke visste man trengte. Men en sånn her trenger man, rett og slett. Når ryggen er sliten av å sitte i kajakken, er det akkurat hva man behøver. Hadde jeg ikke hatt den hadde jeg måttet ligge i teltet en time istedenfor at jeg kunne sitte her og være en slags halvsosial mens den hvilte. Anbefales!!!

Remi fyrte bål så det skulle være i gang når de andre kom. De var imidlertid blitt forsinket på grunn av noe religiøse greier som hadde stortreff på en av øyene, så det var ikke barebare å komme med ferge. Så de var knapt kommet i kajakkene når han fyrte opp.

"Så begynte det å regne...2"
Så kom det regn. Skikkelig regn. Jeg forflyttet meg inn i teltet, mens andre tok på seg regnhyr og ble ute. Vi spiste, og tok kveld. Etterhvert kom de andre, de måtte sette teltene opp mens det regnet. Vi hadde flaks, ingen tvil om det, som fikk holde på i oppholdsvær.

2 kommentarer:

  1. Flott skrevet som vanlig, Marian.
    Det var virkelig en herlig helg å være turpadler.
    Ja, for det ble bedre vær senere...
    Jeg fikk logget 101,1 km på de 4 dagene, og 3 vannblemmer - fornøyd med det!

    Gleder meg til neste Blogg-brev fra deg.

    Hilsen Remi

    SvarSlett
  2. Takktakk! Jeg var ikke i nærheten av så mange kilometer, vet ikke om jeg var i nærheten av halvparten heller, men to små vannblemmer og en etterhvert blodblemme duger. :)

    Får se om episode to kommer i morra. Det er litt for fint vær til å sitte inne og blogge. ;)

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)