Stokmarknes-Gjæva

I går var det onsdag, og tid for race rundt Børøya. Her setter vi ut fra Myran, litt ut fra sentrum i Stokmarknes. Noen skulle race rundt øya, mens noen av oss er litt redd for å bli FOR lei av den. Så Remi, Gunn og jeg satte heller kursen i rolig tempo ut mot Gjæva, en trivelig holme utenfor Hadseløya.

Vel, rolig bortsett ifra at de andre startet en stund før meg, så jeg brukte halvannen kilometer på å ta dem igjen... Men deretter var det rolig tur i nydelig lys og flatt hav utover.

Vi så flere stimer som var oppe i overflata, så da vi kom forbi en fisker måtte Remi bort og høre om det var fisk å få. Men det var visst bare småsei som beit på her.

Utpå Gjæva ventet denne steinvenderen (tror jeg) i fjæra. (Arenaria interpres) Jeg synes det er en fin fugl.

Remi trener balansekunster i kajakken, det kan til tider se noe merkelig ut... Særlig når kajakken har ansikt! Men det blir jo kule bilder av sånt. :)

På Gjæva fant vi oss en plass med fin utsikt, stein å sitte på (fordi det var sauer og gås på øya, så gresset var ganske fullt av dritt) og dro tørrfisken fram. Stort bedre blir det vel ikke.

Det flødde, så jeg tenkte det var en god idé å dra kajakkene litt lenger opp på land etter en stund. Jeg gikk for å gjøre det, samtidig som jeg romstererte litt nedi lukene og sånn, for jeg skulle ta med sandaler til Remi, fotoapparat og sekken min med klær.

Da jeg var ferdig, og snudde meg for å gå møtte jeg et artig syn!!! De andre hørte meg le helt bort dit de satt, og det var et stykke...

Sjekk disse:

Man kunne nesten se hva de tenkte... "What the f***" tenkte én, "Hva ER det hun holder på med" lurte en annen, mens en lurer på hva de andre egentlig bryr seg så med meg for, jeg bråket jo bare, så han snur ræva til og er på tur å gå... Det må nevnes at da jeg gikk NED til kajakken løp de derfra, så det siste jeg ventet da jeg snudde meg var å se dem i det hele tatt, langt mindre linet opp som en ullete rad med spørsmålstegn. Hysterisk.

De er forresten helt sikkert fraktet ut hit med båt, så det er jo også mulig at de rett og slett trodde vi var kommet for å hente dem, og lurte på hvordan i all verden de skulle få plass oppi kajakkene våre... det ville jo i tilfelle vært et betimelig spørsmål.

Foto: Remi Nyheim

Hjemover var det blitt enda finere lys enn det var da vi padlet utover. Meg til venstre, her har jeg en pause bare for å nyte himmelen.

Vi stoppet også for at jeg skal venne meg til vann så jeg kan begynne å lære meg rulle etterhvert. Jeg bare bruker baugen på en nabokajakk, går ned og opp igjen. Egentlig helt uinteressant film, det er mest bare bevis. På slutten er en liten filmsnutt når vi padler ut mot Gjæva, bare så man skal få se øya. Vennligst ikke noter den slappe padlingen jeg har lagt meg til. Jeg prøver å skjerpe meg men ser på filmen at det ikke helt holder mål ennå.

Her er vi kommet til land igjen. Det var nesten vondt i hjertet å avslutte turen, men det var kveld og på tide å dra hjem for å legge seg. Dessverre. Den som hadde kunnet være oppe hele natta og bare SETT på det her. Jeg liker ikke at det begynner å gå mot mørkere tider, men her er en av de positive sidene ved det. Fenomenalt.