Kvalsafari på Andfjorden

Vi hadde planlagt hvalsafari om fjorten dager. Men så kom det melding fra Harstad - og planen ble fremskyndet. De var bestemt på tur nå, da heiv vi også oss rundt. Det var lurt. Værmeldingen var litt ymse, men da dagen kom var det stille. Helt stille. Og mens vi gjorde oss klare i Kvalnes, var turen allerede en suksess - jeg fikk sett sola for første gang i år! Nå var det et par måneders tid siden sist - evig lenge nok.

På tur ut "nådde vi igjen" en båt, som tøffet rundt og kikket på kval. Han lurte på om vi ikke var dristige i farkostene våre, utpå Andfjorden. Vel, han hadde nå større sjans for å bli pårent av kval han, i den store båten. Større mål, enklere å treffe. ;) Men det skal nå uansett noe til på den store Andfjorden, at en av hvalene tilfeldig skal dumpe borti en av kajakkene. Det er stor plass der.

Nydelig vær var det utpå. Ikke vind, bare et ørlite drag i lufta. Vi ble små utpå den store fjorden. Selv om det var stille, lå det dønninger igjen innover. Det gjorde at de andre innimellom kunne bli borte, og når man ikke var helt nært hvalen kunne man gå glipp av at den var oppe dersom det lå en stor dønning imellom.

Vi padlet av gårde mot det vi så var en gruppe spekkhoggere (staurkval), for å få sett dem nærmere. Da plutselig prustet det like bak meg. What? Hva kunne det være, de var jo helt tydelig der framme? "Du har en hval like bak deg" lød det fra siden. Hæ?

Jo, det stemte utvilsomt. Den kom opp flere ganger, blant annet like på siden av meg. Men GoProen filmet og fotograferte jo bare rett framover, så jeg fikk ikke bilde av den da. Men her har jeg en like foran meg. Knølhval. Den laget steike kul lyd også! Den gikk gjennom marg og bein. Kom dessverre ikke med på filmen den heller, men det hørtes litt ut som på film når et sovende monster holder på å våkne til liv igjen etter mange hundre år... Enorm opplevelse i seg selv.

Sånn var det. Vi så noen pruster her eller der langt vekk, padlet i den retning og så plutselig dukket det opp andre hvaler underveis. Spekkhoggerne måtte stadig utsettes på grunn av knølhvalen. Noen ganger holdt de seg en stund i ro, slik at vi bare kunne ligge og se, og slå av en prat.

Her hilser Remi ganske nært på en knølhval. Her lå han bare i ro og så kom hvalen sigende.

(Foto: Remi Nyheim)

Sånn så det ut fra Remis kamera, like etterpå. (Eller var det før.)

(Foto: Remi Nyheim)

Her fotograferer han vel på det tidspunkt i kvalfilmen min, hvor jeg har den like foran meg en stund.

(Foto: Remi Nyheim)

Han så nok bedre kvalsporden da den gikk ned, for han kom mer fra siden så det ble ikke like mye dønning i veien. (GoProen sto jo også på dekk, så den sto jo litt lavt sånn sett.)

(Foto: Remi Nyheim)

Karl Annar kom også riktig så nært den flere ganger.

(Foto: Remi Nyheim)

Nydelig vær, rett og slett. Tror vi var ti stykker på turen, fra Harstad, Lofoten og Vesterålen. Fin gjeng.

(Foto: Remi Nyheim)

Det var ikke lett å huske på å bruke kamera når man får sånne adrenalinkick som man får på en slik tur, men de ble nå brukt innimellom både her og der likevel. Men det er vanskelig å beregne, de kommer veldig plutselig opp, og går ganske raskt ned igjen. Så skal man jo være høvelig plassert også - når de kan komme opp nærmest hvor som helst i en svær fjord.

(Foto: Remi Nyheim)

 Ganske nært igjen. Knølkvalen kan se litt klumpete ut når den er oppe sånn her, egentlig.

(Foto: Remi Nyheim)

Jeg ble etterhvert litt "lei" (i den grad man kan bli lei noenslags kval) av at denne knølkvalen kom "i veien", når det var spekkhogger jeg virkelig ville se. Knølkvalen har jeg jo sett før. Og nå enda flere ganger. Men, jeg fikk sett en flokk såpass at jeg tydelig kunne se at det var spekkhogger. Hoppende opp av vannet, slik at både det svarte og hvite syntes. Ok. Jeg kunne krysse av på lista. Men ville nå helst sett LITT nærmere, likevel. Jaja, noe får gjenstå til en annen gang. :)

(Foto: Remi Nyheim)

I'm diving!

Her er vi forresten. Det ser jo ikke ut som vi er langt fra land akkurat, men dette viser hvor stor Andfjorden egentlig er. Vi er ca 3 km fra land. Den røde streken med 82 på, er ferga som går over fra Andenes til Senja. Nederst i bildet er øyene nord for Harstad. Det er GOD plass utpå fjorden her. ;)

Her et nærmere bilde av tracket.

(Foto: Remi Nyheim)

"Thank you and goodbye!"

(Foto: Remi Nyheim)

Litt usikker på hva denne er. Men i hvert fall så kom det etterhvert en flokk som for meg så markert større ut enn knølhvalen. I så tilfelle kan det tyde på finnkval. Men noen mente på at det var seikval, for den var ikke stor nok til å være finnkval. Mens andre lurer på at vi så begge deler. Jeg har ikke peiling, men det var uansett kult å se flokken på fire stykker som gikk bortover.

(Foto: Remi Nyheim)

Så begynte sola å gå ned, og elingen som hadde ligget langt borte hadde kommet stadig nærmere. Vi syntes å merke et ørlite sterkere drag i lufta, og bestemte oss for å sette kursen tilbake imot land, i tilfelle det skulle blåse opp litt. Vi var jo et godt stykke utpå, og skulle på tvers.

(Foto: Remi Nyheim)

 Dette er ikke sel, det er padlehoder som stikker opp i dønningene. :) Fine farger bak oss på returen. (Altså blir vel dette bildet hetende padlehoder i solnedgang.)

(Foto: Remi Nyheim)

Vi padlet i rolig fart mot bilene igjen, og gledet oss til vaffel. De har nemlig kafé (kvalkafé) der vi satte ut. SÅ, plutselig så jeg noe tydelig svart i en bølge et stykke foran meg. Det var bare tvil et halvsekund - det var et par finner!!! Spekkhoggarane kjem!!! :D

(Foto: Remi Nyheim)

Og de kom, en hel, stor gjeng! Minst en schwæring med enorm ryggfinne, og store og små og i det hele tatt. Fenomenalt flott! Noen kom opp rett bortafor meg også. Så nært at det absolutt holder for meg, altså. For noen dyr. De andre er større, så alt ser ut til å gå i slow motion. Disse her er bygd for fart! Utrolig tøft. Man ser jo her på bildet hvordan de regelrett fosser fram. Sett bakfra så det ut som en plog sprøytet vann til sidene. Spekkhoggerplog. Aaaaaaaaaaaah, for et syn. :D

(Foto: Remi Nyheim)

Her har de nøyd seg med å svømme like under overflaten. Kult det også, når det skjer like ved. :)

Da var missionen vår completed, og vi padlet tilbake. Her kjøler Remi seg ned i vannet med en liten redningsøvelse, til stor begeistring for publikum på land. Ja, for her var masse folk nemlig. Det sto folk her med kikkert og kvaltitta allerede da vi kom, og mens vi var ute hadde det blitt flere. Fullt mulig å se kval uten å padle i kajakk. (Men vi kom nok noe nærmere enn de som sto på land, det må vi ha gjort.)

Tid for vaffel! Ikke noe å si på utsikten fra denne kafeen.

Man skulle kanskje tro at man var blitt mett av kval etter en sånn tur, men kikkerten måtte fram igjen en gang til før vi kunne kjøre hjem. Man SÅ de jo fremdeles. :)

Vaffelutsikt. God vaffel var det også.

(Foto: Remi Nyheim)

Så var det tid for å dra hjemover igjen. Man skal ikke prøve å overgå en sånn her tur. Jeg skal ikke prøve å lage meg noe ny padledrøm. Jeg har fortsatt den samme. Det var akkurat så bra som jeg har sett for meg - og jeg klarer ikke å forestille meg noe som overgår å sitte i kajakken når spekkhoggerne kommer susende rett forbi. Det må bare være det ultimate.

For å sitere fra en samtale ikke lenge etter at jeg kom hjem:
"Spekkhoggerne er de kuleste. De andre der, er så treg og kjedelig."

Ha ha! Da har man hatt litt av en dose kval, når noe som helst kval er blitt "kjedelig", selv om man snakker i kvalperspektiv!"

Filmen fra turen ligger HER. (Anbefaler å se den i stort format - og å skru ned lyden.)