Feigingholmen (Hjellsandøya)

Himmelsprett og flott vær. Litt vind, det eneste. Vindretningen var sånn at det muligens kunne være fint utover til Våje på Skogsøya - så vi kjørte til Smines for å se det an, evt. sette kursen en annen vei dersom det ikke holdt stikk. Der så det sånn her ut, så det var ikke full klaff.

Vel, det kunne nå fortsatt være le på yttersiden av Skogsøya, så vi satte ut for å se. Bølgene var ikke kjempehøye, men de begynte akkurat å bryte og vi fikk dem fra siden. Og undertegnede hadde selvsagt glemt spruttrekk, åresnor og Spot'n. (I tillegg til at jeg pr. tiden er uten kompaktkamera, både vanntett og ordinært.) Cirka rundt her kom det flygende en alke forbi, den er fin!

Så, akkurat der vi var i båtleia og den er nokså smal, kom det en båt ut fra Skogsøya og i vår retning. Med sola delvis imot. Jeg gjorde medpadler oppmerksom, og svingte litt imot for å legge oss nærmere hverandre. Ingen respons whatsoever. (Han har også Inuk, må nevnes.) Etter nokså kort tid ble jeg passelig irritert, og proklamerte at når jeg gjør oppmerksom på at det kommer en båt så er det fordi vi da bør legge oss nært, når vi ligger i leia! "-Jeg svinger jo alt jeg kan!!!"...

Inuk er Inuk, og den gule har vel ror som når enda kortere ned i vannet enn min. Den skal liksom bare gå framover, fort, ikke så nøye med svinging. :)

Vel, det var fralandsvind på yttersiden av Skogsøya, så med tanke på alle omstendigheter med bl.a. manglende diverse utstyr og Inukstyring peilet vi oss inn på Feigingholmen istedenfor (Hjellsandøya). Det var forsåvidt backup-plan A, så det var helt i orden. Det første som møtte oss var tre ryper. Det skulle vise seg å være nokså mange ryper på øya, vi møtte dem stadig vekk.

Foto: KH

Litt idiotisk å gå i land på ei steinete strand når det lå ei flott sandstrand like bortafor, men det så jo ikke vi fra sjøen på grunn av den lille "utstikkeren" imellom. ;)

"Hvem har bæsja???"
- Litt usikker på disse bæsjene. Det lå ull-ragg her og der på øya, så mistenker sterkt at her pleier å gå noen villsauer. Men har villsauer så forskjellig bæsj fra vanlige sauer? I tilfelle, så er det nok villsaubæsj, dette. Hvis ikke, så lurer jeg på hva det er!

Det samme med gås! Og gåsa er så stor, at den skremmer jo vettet av folk når den flyr plutselig opp fra noen meter bortafor, uten at man ante at den var der. Tror jeg unngikk hjertefeil, men det var nok nære på.

Flotte farger på disse krabbeføttene! Så nesten ut som et minimonster.

En liten tragedie, ei havsule som bare hodet lå igjen på. :( De er mye finere når de flyr rundt, det er helt sikkert. Imponerende langt nebb.

Da vi padlet bortover langs øya, hadde vi sett ei blåse nedi fjærsteinene. Vi gikk langs øya for å finne denne, og omsider - helt på enden, der lå den.

Hel og fin! Kjempefangst!

Det er i det hele tatt forskjellig skrot (sørgelig mye!) som ligger rundt i fjæra. Ikke bare søppel, men faktisk søppelbokser også. Den blå tønna her var ei ypperlig tromme, og jeg hadde tenkt å bruke den til stol også.

Men nei, her fant vi årsaken til at den ene gåsa spratt opp og av gårde i sånn faderlig fart. Ho hadde reir like bortfor. Så vi måtte bare pakke ihop og finne oss en annen plass å rigge oss til, sånn at gåsa skulle kunne legge seg på eggene igjen.

Ikke langt bortover fjæra hadde vi gått, så traff vi denne. Den var ikke mange meter unna heller - mulig den også hadde reir et sted i nærheten.

Like over den nye plassen vi fant oss, lå dette kamuflasjekrypinnet. Mens jeg rigget meg til gikk padlekompisen opp for å sjekke det nærmere - det gikk ikke lang tid før jeg hørte noe rabalder og flaksing! Ei ny gås. Nytt reir med egg i. Gåsa hadde reir like under golvet i jakthytta! Ha ha ha, noe så frekt og tøft! - Men det innebar jo på ny flytting til ny plass for oss.

Jeg var ikke kommet lenger enn halveis på tur nedover etter tingene igjen, så hørte jeg "Ørn, ei ørn, oy det var to ørn"! Joda, like bortaforoppafor jakthytta hadde det sittet/ligget to ørner. Du allmektige hvor store og flotte de er på så nært hold! Det seilte forøvrig tre ørner over øya store deler av tiden. Med så mye fugl og dyr der, er det vel et godt jaktsted for dem.

Ikke så verst utsikt fra plassen vi rigget oss til på. Fant fram fjellduken og sov en time eller to i sola, midt i lyngen. Nå er det blitt brukandes forhold ute! :) Ikke lenge til første overnattingstur, det må være sikkert.

Rogna har begynt å sprette, dekorative knopper.

Middag - kjøttdeigsaus og pasta. Kjempegodt!

Foto: KH

Jepp, jeg er heeelt kamuflert i fjellduken, ingen som ser meg nå...

Dagens fangst. De der småballene har jeg strengt tatt ikke bruk for, men jeg skal samle alle jeg finner i løpet av sommeren, bare for å se hvor mange det blir. Ganske mange bare på én tur, håper ikke det fortsetter sånn... Noen som husker hvor de egentlig kommer ifra?

Etter en formiddagslur og middag var det etterhvert på tide å sette kursen tilbake mot Smines. Det var fortsatt noe vind, men den hadde dreiet litt så det var ikke noe særlig bølger lenger. Denne drittåra som jeg hater uansett, hater jeg enda mer når jeg må ta litt i. Det går liksom uten for mye banning når jeg bare skal plaske av gårde sammen med en gjeng saktepadlere - men når jeg er på tur med en annen Inuk og får motvind eller sjø og hanskes med (eller begge deler) så er den virkelig fortærende elendig å bruke. (Det er ikke bare åra som er dårlig, men den er jo alt for lang til meg også. Idioti.)

Vi fant det best å padle rett inn til Skogsøya og så følge land. Her kunne det kanskje være litt mindre vind - men jeg har heller ikke padlet langs land her, så det kunne være artig å se hva som fantes bortover her.

Foto: KH

Blant annet en masse, små strender viste det seg. :) Det er jo noe av det kuleste med Vesterålen egentlig. Masse stein og berg i fjæra, så vips svinger man bare rundt en liten odde så ligger der ei lita strand eller lagune. :) Vi har nesten et sånt sted til hver, vi. :)

Foto: KH

Her står jeg bare og nyter utsikten...

Hva er dette for noe rart? Aldri sett sånt før. Det var like over vannet, da var det ganske stor fjære. Ikke helt hardt som skjell eller korall, men ikke veldig mykt heller. Ga bittelitt etter når jeg pirket med åra, men ikke veldig. Litt sånn seighardt, på en måte. Noen tips? Så nesten litt ut som sopp eller noe, men under vann?

Grotesk? Neida, dette er mat. (!?) Jeg leste en gang en artikkel om kråkebollespising. Dette skulle da være gode greier. Prøvde i fjor da vi var på tur utenfor Harstad, og fant stor kråkebolle. Men det var ingenting inni der som så rogneaktig ut. Så vi gjorde et nytt forsøk nå, da vi fant en stor en like over vannet, lett å få tak i. Her var det mer greier inni! Det rogneaktige så egentlig ok ut, helt til man tok i det. Da kom det noe sånn gusj ut av det. I ettertid har jeg lest at dette slett ikke er rogn, men eggstokker eller testikler (alt etter kjønn), sååå... Vel bekomme, liksom.

Vel, før jeg rakk å bli klar for prøvesmaking hadde medpadler både smakt og spytta ut, og erklært at "om du ikke liker blåskjell så kan jeg garantere at du ikke liker dette". Så da var det lite motivasjon igjen for smaking, kan man si.

Sånn sluttet den turen. Filmsnutt er laget, men av en eller annen grunn får jeg ikke lagt filmer inn i innleggene her på bloggen lenger. :( Den kan imidlertid ses hvis du klikker HER)