Æ padla Våje!

Padlehytta på Våje. Den er litt sånn magisk. Det har liksom vært et sted folk i klubben har padlet til siden jeg begynte (og mange, mange år før det), men jeg brydde jeg ikke spesielt om plassen før jeg fikk beskjed når de andre skulle dit om at jeg nok var så lite erfaren at jeg burde være heime. What?!!!

- Ikke at jeg hadde tenkt annet - før da. Og det var jo helt sikkert sant, men det er ikke så lurt å si sånt til meg! Så fra da av skulle jeg dit. (Og to måneder senere var jeg der - siden har jeg vært der når det har passet.) Og når man kommer ut dit, skjønner man hvorfor noen liker seg så godt her ute. Mædtjikk, rett og slett.

Så, da vi nå har hatt kanonvær i lang tid, det var tid for helg og værmeldingen sto på sitt med sol og flaue briser hele helga, var det bare å pakke for Våje. Ingen meldte seg tilgjengelig for å bli med, stakkars (dem altså), så her står jeg alene klar for avpadling på Smines. Jeg har vært på tur utover alene en gang før, men da feiget jeg ut og overnattet på Feigingholmen istedenfor. Men nå bar det rett ut til Våje!

Forresten, før vi starter: - Jeg har tidligere fundert på hvorfor det er så mye sko i fjæra. Det kan være vi ser forklaringen her. Skoparet oppe til venstre lyser ikke akkurat "husk oss", og det var hakket før de ble igjen her. Floa ville definitivt tatt dem før jeg hadde kommet tilbake... Dette paret berget seg akkurat såvidt!

Så var det bare å komme seg utover. Klokka var nå rundtom ellevetolv, og jeg skulle rekke midnattsola. Jeg startet rett sør av Skogsøya, og padlet altså første delen i skyggen - midnattsola står jo omtrent rett nord. Og Våje ligger nordvest på øya - jeg måtte rekke før sola svingte videre østover.

I finværet var det masse folk i båter, hørte jeg snart. God fart på noen av dem, også, de skulle vel nå hjem til leggetid. Så jeg tok kjapt på meg synligvesten og slo på lyset, ettersom jeg skulle på tvers av båtleia. Jeg ble sett.

Sånn cirka ved point of no return (omlag halvveis, like forbi Hjellsandøya) måtte jeg bare stoppe fordi det var så fint lys! Man trenger jo egentlig ikke se selve midnattsola, det er jo egentlig like fint når man ser den bare nesten.

Tare i midnattnestensol.

Og så... Der var ho, midnattsola! :D Ganske så presist på klokka også. Husker ikke helt nøyaktig når den er lavest her på natta, så det var nært nok.

Det er ikke farlig å padle alene på yttersida når det er slike forhold. Så flatt som det blir. Her er faktisk Våje i bildet, og sola står rett opp av lykta.

Da jeg kom i land møtte jeg på disse og ei røyskatt. De kom travende ned mot fjæra imot meg, jeg var litt usikker på om det var for å ønske meg velkommen eller for å jage meg bort - jeg har ikke truffet rein før såvidt jeg husker. Men omlag her ombestemte de seg, og løp vekk - jeg så nok skumlere ut på nært hold...

Disse her kan også se skumle ut på nært hold... Det var mange nok av dem på hytta. Heldigvis var de ikke blitt sånn skikkelig digre og feite ennå. Men jeg tok en runde inni hytta med padleåra over meg, for sikkerhets skyld... Litt "rydding".

Jeg hang padleklærne til tørk inne, og maten høyt sånn at ikke røyskatta skulle få tak i den - og la meg ute på plattingen. Sovnet til denne utsikten, og heipiplerke, måke og tjeld som sang og gaulet i kor. Fæle greier...? (Ja det er jo litt fælt å måtte legge seg og sove fra det flotte været og omgivelsene, men er nå laget sånn at man må ha søvn.)

Morran etter var det fortsatt knall vær og like fint - og enda varmere. Gikk opp i lykta for jeg så for meg at der kunne det være litt vind. Vel, mulig det var 1 m/s... Det er hytta vi ser her.

Her ser vi hytta fra motsatt side, lykta ser man såvidt i bakgrunnen. Så er det storhavet rett ut her, på kanten av stupet.

Da jeg tok forrige bilde var jeg egentlig på rusletur til Sørsanden, men det var så varmt at jeg turte ikke når jeg ikke hadde noe å drikke med meg. Så jeg snudde, tok med flaska og padlet heller bort. Årets første t-skjortepadling. Jeg har ikke sjekket hvor varmt havet har blitt, men det er neppe sydentemperatur. Men å padle i tørrdrakt har bare ikke vært forsvarlig - det var evig varmt nok i dette. Jeg får trøste eventuelt krakilske hmsere med at jeg holdt meg ved land hele veien, og ikke hadde noen planer om å tippe...

Framme på stranda. Slett ikke guffent.

En bekk hadde vasket ut kule formasjoner nedover, rundt disse steinene.

Det var en hel del skrammel og skrot bortover stranda. Det ble noen nye småballer til samlinga. Jeg skal jo se hvor mange jeg finner i løpet av sommeren. Tallet har godt over doblet seg, for å si det sånn. Jeg fant også litt ved til bålet her.

En snartur på land for å sjekke en potensielt kul blomst. Det var bare en jonsokblom med særlig skarp rosafarge. Den har jeg hjemme, så det var ikke spesielt spennende. Men fikk nå bruk for tauet på Inuken som jeg omsider har funnet igjen og satt på, til å fortøye den. :)

Ikke så fryktelig spennende denne heller, men søt var den nå midt i mosen. :) Sikkert en eller annen Saxifraga?

Jeg liker storhavet. Jeg har visst padlet mye inni fjorder og sånt i det siste, for jeg ble litt overrasket over hvor høyt havet brøler selv om det er så stille. Det er jo alltid litt drag i havet på yttersida. Jeg kan godt skjønne at det psyket meg litt ut da jeg var helt fersk - men nå var det i grunnen mest koselig. :)

"Ka, grilla du reinkjøtt? Trur han tykje ta dæ!"
"Åååååja, berre kvalkjøtt, et sånt vanndyr. Ja da ska du berre grill i fred, vi går igjen. Bon apetite."

Å ta med seg kvalkjøtt for grilling var smart og godt. Plastkniv var nemlig ikke videre skarpt (i noen forstand), men kvalkjøttet var så mørt at det var null problem likevel.

Det er forøvrig stekt på pølse og ølmarinert... Jeg hadde nemlig ikke tenkt på at det kunne være lurt med smør for at det ikke skulle sette seg fast i folien (som jeg måtte ha da grillrista var særdeeeles rusten og fæl) - men pølsa var jo feit, så jeg skar noen skiver og la nederst... Det funket flott! Ølet helte jeg bare av boksen jeg drakk av og oppi folien, for jeg har da hørt om ølmarinert kjøtt.

Foliebakt eple med kanel var også kjempegodt!

Så led det mot kveld og jeg fant det best å padle heimover. Jeg så nemlig ikke bort ifra at det kunne bli like varmt dagen etter, og da gikk det jo ikke an å padle, omtrent. Så jeg pakket i båten og satte kurs hjemover. Det gikk i grunnen helt fint å få alt i kajakken, både den ene og den andre veien. Det som var igjen hjemme var vel fjelldukene og kokeutstyret. Men både telt og hammock var med. Det var et ørlite drag i lufta, det hadde jeg i ryggen. Hadde ca. 1,5 km/t hvis jeg ikke padlet.

Oppi her så jeg seks ørner - mistenker at ett par hadde reir her oppi berget. (Ja, det kom en båt durende ganske like etter jeg startet å padle, så det var på med vesten igjen... Jeg kunne nok hatt et nummer mindre i den?

Her fant jeg en passasje jeg ikke har padlet før. Skyene har begynt å gi stilig lys og mørke her og der.

Det gikk an å padle imellom her - men det var ikke mer enn akkurat, var en del stein like under overflaten.

Kult lys bak meg også! Man kan vel bli religiøs av mindre, om man har hang til sånt. Ser nesten litt ut som en monstersky. (Beklager skjev horisont, jeg så det for seint - gidder ikke ordne nå.)

Etterhvert kom det masse småfisk hoppende. Akkurat dét bryde meg ikke så mye, det skjedde jo dagen før da jeg padlet utover også. Men da jeg så en stim med ganske stor fisk svømme under meg, måtte jeg fram med fiskesnøret. Heldigvis fikk jeg ingenting, for jeg vet ikke hvordan jeg skulle fått ordnet meg da. :)

Så var det bare siste innspurten tilbake til Smines. En flott tur på et knapt døgn var over. Det slo meg i løpet av turen, at det i grunnen er lenge siden jeg har dratt på en sånn tur alene. Enda jeg nå har mer erfaring. Pussig. Jeg skal i hvert fall ikke sitte hjemme bare fordi ingen kan være med, det er nå helt sikkert. Det var en fenomenalt fin tur i eget selskap. Kanskje litt kjedelig for lesere når det bare er meg eller ingen i bildene da...

Her er forresten filmen "Æ padla Våje":

Og her et kart for de som ble så fristet. :) Det går fint an å padle med klokka videre rundt øya på returen, men jeg har padlet der en gang og syntes østsiden av øya (innersiden) var kjedelig. Skal man gjøre det, må man være særlig obs på nordpunktet på øya, der kan det bli heftige returbølger.