En liten flik av Andøya

Andenes havn

Hallvard, som jeg kaller Boss'n fra Bergen, hadde et sterkt ønske om å padle Andøya. Et døgns utsettelse med padletur til Risvær hadde ikke gjort noe med det. Han var om mulig mer bestemt. Og når jeg også egentlig hadde det øverst på lista for i år så... Ja. Værvarslet var ikke perfekt - men vi var enige om å gjøre et forsøk likevel. Allerede da vi kom til Andenes for å sette ut, så det ut for å bli verdt forsøket - en nydelig himmel.

Foto: Hallvard Torps selvutløser

- Og enda finere skulle det bli, selvsagt. Når kveldshimmelen byr opp til dans, er det bare å svinge seg. Her er vi klare for dét - bildet har jeg på ærlig vis stjålet fra Boss'ns selvutløser, på en måte.

Før avgang sendte jeg melding til opphavet, ettersom vi neppe ville ha særlig tilgang til internett (og dermed værvarsel) underveis:
"- Er på tur til Andenes for å padle vestsiden av Andøya. Send melding hvis de melder noe fæl vind plutselig de neste dagene, er jo ikke på nett."
Svar: "Det meld no allerede kuling"
"- Jo, men sånn enda meir enn det."
Svar: "Liten SV kuling 12 m/s torsdag for Andenes"
"-Det var jo liten kuling utenfor Skogsøya på Maraton, pis åf keik. Neida, vi ser det an, Hallvard har god peiling. Men begynner det å melde mer enn det holder det jo ikke å se det an."
Svar: "Liten kuling er for mye, så jeg sier like godt fra med det samme"

...

Jaja, det var bare å komme seg ut av havna i Andenes, og bortover langs solnedgangen. ;) (Vel, å komme seg ut av havna der er egentlig ikke barebare, det står pinner og merker og alskens, overalt. Muligens lett i kajakk, er nok betydelig verre i større båter.)

Dette bildet heter så klart "Hallvard i solnedgang"...

Vi så havsule i solnedgang også, men det rakk jeg ikke å få bilde av dessverre, så her er heller Hallvard en gang til...

Det var liksom ikke måte på farger. Noen ganger kan bilder se manipulerte ut, uten at de en gang overdriver. Det var rett og slett skikkelig heftig.

Lundefugl i solnedgang prøvde jeg på, men de hadde en tendens til å komme forbi riktig plassert, akkurat når kamera var lengst unna. Så dette var det nærmeste jeg kom.

Mhm. Vi liker stein. Vi kunne selvsagt gått i land på den stooore, flotte sandstranden vi ser lenger bak i bildet men... Neida. Vi liker stein, vi. :) Nei jeg kan ikke bare skylde på bergenseren. Jeg liker stein sjøl. Kanskje ikke aller best der jeg skal i land, men dog.

Bleiksøya sett ifra Otervika, camp 1. Planen var vel kanskje å ta en runde rundt her neste dag hvis været var ok.

Han var nå søt da, forresten, bergenseren: "Ååå, se der! Et kvalbein! Oyoyoy!"
Responsen var ikke riktig like entusiastisk (jeg tenkte litt for tregt): "Mmmmm..."
Jeg skjønte akkurat litt for seint at det kanskje ikke er like hverdagslig overalt. ;)

Vi kom seint i gang dagen før og dermed ble det også sein kveld, og sein morra. Og da blåste det. Vind. En del vind. Ikke sånn overalt, masse vind - men rotete, slengete vinder. Sendte melding til opphavet om at det var noe vind i dag, så vi var på land. "- Det høres klokt ut", kom det i retur.

Vet ikke helt hva denne rustdingsen var, men den så ut som en gigantisk, gammel fakkelboks. Ganske kul egentlig. Men hva er det egentlig den har vært for noe, tro?

Ja, vi var oppe i skaret og tittet ned på andre siden. Der så det rotete ut med vinden, men absolutt overkommelig. Så vi pakket alt i kajakkene, for å dra et stykke videre. Vi regnet kanskje ikke med å komme så veldig langt, men et stykke så vi nå for oss å komme. Her er vi i ferd med å runde det første neset - bokstavelig talt stille før stormen. :S

Jeg skjønte raskt at Hallvard er enda verre enn de mannfolkene jeg er vant med, når det gjelder stein og sånt, man skal ikke bare padle gjennom der det kan padles gjennom - men det skal helst være aller smalest, mest stein og tja - action, antagelig. Jaja. Action er vel bra det.

På andre siden av neset var det andre forhold. Ikke svære bølger rullende inn fra havet, nei det var det ikke. Men det var vind - og de kom i rosser. Det var litt kult, for havet var jo stille når det var stille, så kunne man se på overflaten at vinden kom susende, og så plutselig fikk man den midt i fleisen. Nåja, jeg syntes ikke det var SÅ kult, for det kom litt brått på. Og jeg syntes de ble liksom litt sterkere, de rossene.

Etterhvert fikk jeg nok av både vind og den her gale bergenseren. Som prøvde å roe situasjonen med diverse ting da jeg vurderte å bli hysterisk (jeg BLE sikkert hysterisk i hans øyne), med at jeg havnet da ikke andre steder enn på land. (Stein, det var STEIN som var land!) Gale bergenser. GAL! Han kan gjerne ha hjelm med seg.

- JEG VIL IKKE PÅ LAND! (Det er sitert helt fritt etter en noe sviktende hukommelse.)

*Har hun roet seg litt ned nå tro* (Kvalifisert tankegjetting)

Sånn ser Hallvards cockpit ut ifra innsiden, GoProen havnet der mens Hallvard prøvde å padle oss (jeg var fortsatt i streik) litt utover fra land.

Imens hadde jeg tenkepause. Gale bergenser, liksom. Men strengt tatt - njæ, det var nå ikke noe store bølger der eller noe sånt, det var bare sterk vind. Ja det var ganske sterkt etterhvert altså, det kom susere rundt hjørnet (Som vi i ettertid har oppdaget heter Belgen! Blåsebelgen?) som jeg ville hatt problemer med å holde meg oppe i fra siden. Ja, på land også, egentlig.

Men nå kom de da rett imot... Hmmm... Fikk tenke litt i fred mens han bergenseren ryddet litt opp. Tjæææ... Var det ikke løyet litt? Joda? Visst? Vente litt og se om det holder seg... Løye enda mer...

Jeg foreslo å prøve en gang til. Han var ikke tungbedt, det ville være drøyt å si.

Det endte på dette viset, kort fortalt. Lengre fortalt, så kom vi til imellom neset og Belgsholman, men jeg så det var mye hvitt rundt svingen, og syntes vinden ble sterkere, og var usikker på retrettmuligheter. Jeg ville snu mens det gikk an å snu en Inuk. Hallvard prøvde å motivere - men når denne damen har bestemt seg, har hun bestemt seg.

Mulig han er glad for det, uten at jeg skal være påståelig. Men det var bra sterk vind i kastene. Hvem vet hvordan den ville vært rundt hjørnet. Feisbukken til den andre karen sier forøvrig: "Prøvde meg på Andøya, men kastevinder på rundt 25-30 m/s stoppet framdriften. Fikk ENORM respekt for været der oppe."

Her var det vel egentlig begynt å roe seg.

Jeg skal ikke krangle på vind. Det var sterkt nok for meg i hvert fall. Og nå følte jeg på en måte at budskapet mitt når jeg snakket om landskap, vær, vind og andre forhold nådde litt mer inn. En ny forståelse var skapt, he he... ;)

Hallvard leier kajakkene bort til bedre landingsplass.

Vi endte opp på stranden litt før (!) der vi campet den første natta. Pussig nok var ikke Hallvard like lysten på steinlanding lenger. Mulig han hadde fått nok action for den dagen, jeg vet ikke. Men det var ikke meg imot, selv om jeg strengt tatt liker dårlig å få sand på alle tingene mine.

Det fikk jeg. Det blåste en stund godt her også, i rossene ned dalen. Denne stranden er bra stor, det er mye sand. Men det roet seg sånn høvelig her også, etterhvert.

På kvelden ruslet vi en tur bortover stien imot Bleik, for å få telefondekning. Det var jo nå rimelig opplagt at ikke bergenseren kom til å sitte på noe fly dagen etter, heller, så... Vi fant ikke mer dekning enn at SMSene begynte å ry inn hos meg:

"Er du ute på padling? Kan ikke være så gode forhold langs kysten av Andøya nå."
"Hvordan går det? Har dere vind? Er dere kommet på land?"

Jepp. Vi satt trygt på land igjen. ;) (Det var aldri veldig farlig, vi tok jo ikke på hjelmene en gang!)

Her er da camp 2. (Camp 1, natta før, blir til høyre for dette bildet.) Teltet kan ses nede i høyre hjørne. Ganske tøft sted? Trivdes godt her. :)

Bleiksøya er det tatt mange bilder av, det er ikke så rart. Den er nokså fotogen.

Sopp på morkent russetømmer var kult, men ikke like lett å få et fint bilde av.

På morrakvisten neste dag sier Hallvard litt sånn tilforlatelig: "Du, no skall eg lage nåkke havRegRøt... Vil du ha?"
- Til min store forskekkelse hørte jeg meg selv svare, forbausende entusiastisk: "Ja!"
Riktignok har jeg vært åpen for å smake på havregrøt, det er jo tross alt det de kuleste utefolkene spiser. Men jeg har liksom ikke hatt behov for å være kulest, jeg kunne godt være litt mer halvkul og spise bedre ting...

Velvel, har jeg sagt A så måtte jeg spise D. Optimisten fyrte opp en porsjon større enn jeg vanligvis spiser av risengrynsgrøt til middag (ikke at dét er så mye forsåvidt). Vel, jeg spiste mer enn man skulle tro. Det var - ikke direkte godt - men slett ikke stygt heller. Men jeg merket HELT tydelig når nok var nok. Nok om det.

Dette fant vi i fjæra, ganske tøft. Det lå masse der, noen av dem var skikkelig kule. (Mens andre var mer skumle, så ut som en hånd som stakk opp mellom steinene. Heldigvis var det ikke et lik.)

Vel, vi syntes vi hadde forsøkt nok i stormen dagen før, og var klare for å avslutte turen som skulle gå Andøya på langs. Noe må jo stå igjen så bergenseren har noe å returnere for, kan ikke servere dem alt på en gang heller.

Turen tilbake til Andenes tok jeg ingen bilder på, og hvis noen lurer på hvorfor det er så mange GoProbilder i denne bloggen så har det samme årsak. De fleste som ikke er tatt med GoPro, var med lånt apparat. Kompaktkamera tok nemlig kvelden. Helt uten grunn. GRRR! Vi fant også havsulene på returen, men jeg glemte å stjæle bilde av dem hos Hallvard.

- Men returen var fin, noe bølger og ellers det vanlige (flotte) landskapet vi har rundt her. Da vi nærmet oss moloen utafor Andenes hørte jeg den vanlige entusiasmen fra Hallvard, når han ser noe som helst her i området: "Oyoy, se fuglen som står på staken og tørker vingene!" (Skarv)
- Mmm...
"Åja... Var det også gammelt nytt kanskje..."

;)

Det er så fint at det kan komme folk utenifra og minne oss på hvor fenomenalt flott vi har det her. På Ringstad sto vi noen og snakket om Trollfjorden, den var vi nå mest litt lei av nesten, på en måte litt sånn oppbrukt. Tja. Det er flott, og å la seg bli lei og lukke øynene for det vi har her, er bare dumt, selv om vi også har andre ting enn de mest kjente. Må vi hyre inn en bergenser nå og da, for å minne oss på det vi har, så la oss gjøre det. ;)

For det ER kult med kvalbein, det ER flott med skarv som tørker vingene på stakene vi padler forbi, all sel og fugl og jeg har ikke tid til å sitte hele kvelden og ramse opp - men kunne gjort.

Andøya på langs ble det ikke denne gangen. Men jeg tror kanskje turen ble enda flottere sånn. Mener det ble nevnt noe om den fineste turen man hadde vært på - nå kunne jeg vært tøff i trynet og sagt at det nok var selskapet som gjorde det, men det tror jeg nok ikke det (bare, he he) var. ;)