Rulla tas tilbake

Nå har det vært sørgelig lite padling de siste ukene. Først prioriterte jeg det ikke, for jeg skulle få padlebesøk uka etter og da skulle det jo virkelig bli padling. Så kom uka med padlebesøk som la seg sjuk, og det ble ingenting padling. Før helga kom, og da hadde besøket klart å smitte meg såpass at jeg måtte droppe padling på søndag (også for å sende av gårde det sjuke besøket). Og så har jeg hanglet halvsjuk nå sist uke og i helga.

- Snøen har kommet helt ned i fjæra nå, og jeg trenger ikke lenger lure på om Otus har vært innom. Mulig jeg må ta en natt i naustet igjen snart... Se hvem som blir mest redd denne gangen, he he. Nåja.

Men i dag, var jeg såpass at jeg turte å ta meg en tur ut. Ikke helt i slag fortsatt, men såpass at frisk luft sannsynligvis gjør mest godt. Så jeg heiv på meg og gjøv løs på rulla igjen. Det er tross alt jeg som er sjef i dette rederiet.

Jeg prøvde å rulle på helt grunt vann, med trekket på og neseklype. Jeg klarte å skalle hodet i bunnen (heldigvis bare sand), men resten gikk til helsikes. Så jeg røska løs trekket, fylte vann i kajakken, og prøvde igjen. Det gikk. Igjen og igjen - fint. Bedre og bedre. Etterhvert - enkelt.

Padlet ut på dypere vann - prøvde igjen. Greit, greit, begge sider - til og med lett. Kjempelett! Så lett at sveipen kjentes bortkastet ut, ingen trykk på åra. Ok. Tømme kajakken, trekket på - ut på dypt vann igjen.

Jeps, det gikk. En gang til - ok. Andre siden - lett. En gang til - jepp. Ikke like bra, men det gikk - slutter mens leken er god.

Den er grei. Jeg er i ferd med å ta rulla tilbake - jeg har en plan.