Det var helt grått om morran, men det klarnet stadig litt opp og ble lysere utover. Nåh, lyst og lyst, det var jo nest mørkeste døgnet i år, så... Nesten blankstilla utover. Selv om Nordkappen er tilpasset meg er det jo ikke sånn at jeg når klossen framme med føttene, så jeg måtte stappe nedi vanntettposen med tørt skift. En smule tungvint, det ble litt som å trå på en badeball mens jeg padlet... Antagelig ikke det mest effektive for kraftoverføring, men nå var det ikke konkurranse vi padlet heller så det gikk greit nok. ;)
Jeg har faktisk ikke padlet akkurat utover her før, så vi bestemte oss for å følge land sånn høvelig utover her. Flotte fjell, med dekorativ melis. Fint å se på, men antagelig noe glatt om man skal gå. Men fant et sted jeg kunne tenke meg å padle til for å gå opp en sommer.
Denne karen trivdes godt i Avocet'n, selv om den er av plast. Han sendte forøvrig lange blikk bortover i min retning, det viste seg selvfølgelig å være kajakken han var misunnelig på. (Det visste jeg jo egentlig fra før, men det ble nevnt igjen.) De forskjellige kameraene gir en smuuule forskjellige farger, ingen av dem takler så dårlig lys som dette spesielt bra som vi kan se. (Øksnes Vestbygd er flott bakgrunn, hva?)
Foto: Hallvard Torp |
- Nei det fjellet der, skal vi se hva blir nå det slags... Jeg tror det må være... Men ikke 100% sikker... Men hoi! Jeg har jo med kart! *Sjekker kartet* Jo, det var riktig.
Forøvrig ikke mulig å stille himmelen normal her, Goproen gjør sånn med fargene på en del bilder når det blir skumring. Ser litt vilt ut.
Litt kosakk-aktig sveis på lua. Her ser vi Skogsøya til høyre, og det lave i horisonten er Hjellsandøya (tidligere omtalt som Feigingholmen). Vi lurte litt på hvor hen vi skulle snu, med tanke på mørket og sånn, men bestemte oss for å padle til Hjellsandøya. Jeg ville ut mot havet! Deilig med sjølukt, og ut mot øya ble det bittelitt bevegelse også, så man kjente at man var på yttersida. Medpadleren var ikke vanskelig å overtale - han er ikke mørkeredd (såvidt jeg veit).
Vi rakk fram til øya sånn akkurat før det ble mørkt. Stranda var imidlertid borte i floa, men vi var uansett lenger ut på øya så Hallvard måtte snirkle seg imellom steinene for å komme på land.
Jeg derimot, snirkler ikke imellom stein i denne, så jeg lå heller her og ventet. Nå begynte det å bli kjølig. Måtte padle en runde for å holde varmen, faktisk. Merkelig, det var da plussgrader? Nåh, ikke mange - og det var litt vind her ute.
Foto: Hallvard Torp |
Så måtte vi imidlertid komme oss tilbake før det ble helt mørkt. Elektrisk lys begynte allerede å vises ganske godt både på båter og land. - Det gikk imidlertid greit å navigere, for det var lite lys annet enn akkurat Torset den veien vi skulle. Så vi padlet bare etter lyset, rett og slett. :)
Det ble bra mørkt før vi kom oss på land til slutt. :) Men hva så? Mørkepadling er da fint, så lenge man finner fram. :) Jeg oppdaget forøvrig at jeg ikke liker å få andres hodelyktflombelysning i fleisen, så hvis jeg skal mørkepadle mer sammen med andre skal jeg bevæpne meg med lykt selv (så hvor bra passet det ikke at jeg fikk en vanntett en i julegave et par dager seinere - fra nevnte vedkommende! Ha ha, nå kan han angre!) så jeg kan lyse tilbake!
- Men fin tur var det. :) Sjøluft er herlig.
Så deilig å se dokker "tar for dokker" av mulighetan som byr sæ. :)
SvarSlettTrivelig lesing for en som ikke har kommet seg av land på ei god stund nu. Men……det kommer daga.. :)
Nåja, vi skulle jo egentlig vært på Våje. Men kom bare halvveis, så… Velvel. Våje blir neppe borte mens vi venter. :) Ses på vintertreff, om ikke før. ;)
SlettFn tur, og hyggjeleg padlselskap du hadde! :-)
SvarSlettJa, når han bare ikke dreiv med flombelysning så var han i grunnen det. ;) Flotte turer nå på vinteren, her i vestbygda er det mye båter som durer om sommeren (mye til her nord å være), men nå var det helt stille. Herlig.
Slett