Vintersolverv på sundet - og sjøsetting Nordkapp LV!

Lørdag var det vintersolverv, og siden jeg ikke tror på himmelflagrende jesuser, fødende jomfruer (i dag går det vel an, men neppe på den tiden) og denslags, var det klart for feiring! Altså, årets store julegave (fra meg til myself) skulle "sprettes" - Nordkappen skulle sjøsettes. Her er den for første gang på sundet - en flott dag med klar himmel, flatt hav og en og annen pyntesky på himmelen.

Egentlig skulle padleklubben vært på tur til Våje, og jeg kunne for en gangs skyld være med, siden solverven var en lørdag. (Hvorfor i svingende kan ikke den være en fridag.) Men, en som også skulle være med mistet flyet sitt dagen før, så da ble ikke det noe av likevel, for han måtte da hentes på alternativ flyplass så jeg ville ikke rukket det. :( 

Whatever, vi dro alene ut på sundet, bare Nordkappen og jeg. Herlige kajakken! Ah!

Nå, vi hadde strengt tatt fullt opp med selskap - av måne, fugl og sel. Utrolige mengder fugl! Akkurat som de er litt tøffere når det ikke er helt lyst... Alker, skarv, ærfugl, havelle, teist - og enda flere alkekonger. Massevis! :D Den er absolutt blitt en ny favoritt i år. 

Veldig synd jeg ikke tenkte på å ta med meg speilefleksen denne flotte dagen, det var et nydelig lys som kompaktkameraet gjengir dårlig. Men her er jeg i hvert fall i land på holmen tvers over sundet. Jeg skulle nemlig ha meg kokosmakron! Det er jo jul. :)

Nydelig fin. Et minus er håndtakpatenten som i teorien er smart for de henger ikke og slenger, men det er en plastdings på tauet sånn at jeg klemmer meg mellom den og håndtaket hver gang jeg bruker det. Det er enten hansker, eller klemming. En minus notert der.

Men, så har jeg oppdaget at den minste luken på disse Valleyene er større enn på minien - altså får jeg alle de fornuftige tingene nedi der! Kanon! Definitiv stor pluss notert for det.

Dette var veldig fint og ville blitt flott bilde med speilrefleksen... Det var vel cirka her bestemte meg for å padle hjem og hente før hurtigruta skulle komme forbi...

Flest pynteskyer borte ved brua. Jeg liker denne stranda her. Ikke bare ser jeg den hjemmefra, men det er som oftest kule ting her. Skjell, spor og forskjellig sånt. 

Denne gang, en fin stein jeg kunne sette kokosmakronene på. :) Ja, vi skulle jo egentlig være to så... Jeg spiste begge. Jul er jul, men man må passe på å være tilstede når det serveres hvis man skal få.

På tur i kajakken igjen hørte jeg rare lyder, minnet veldig om den gangen frontruta sprakk. Jeg håper veldig at ikke det er lakken som sprekker mer, da blir jeg sur. De som var der da den kom er heldigvis ikke verre enn at man ikke legger merke til det når den padles, med mindre man vet hvor de er og ser spesifikt etter dem. Men vil ikke ha flere!

Jeg merker jo på denne også at det ikke er en racerkajakk, men den bremser ikke sånn direkte den heller, sånn som minien litt gjør. Bare en gang på hele turen ble jeg lei, til tross for flatt hav. Da la jeg meg bakover og slappet litt av - cockpitringen traff på mest ubehagelig sted i ryggen, men ellers fint. Må antagelig flytte setet framover uansett, jeg når jo ikke fram med føttene. (Trente nok magemusklene ganske bra med å padle mens jeg holdt meg fast med knærne, he he he.)

Jeg tok meg en sving bort til Fiskholmen også med det samme jeg var på den siden av sundet. 

Der traff jeg Selinus, som jeg pratet ganske lenge med. Han var ganske nysgjerrig, men det ble etterhvert kaldt å ligge i ro, så jeg måtte bare hilse god jul og padle videre. Skulle jo bort og hilse på to ørner på neste holme også. 

Så kajppet jeg meg over sundet for å hente speilrefleksen, jeg måtte jo få noen bilder av meg selv og hele kajakken også, når han som skulle ta sånne bilder (hadde jeg tenkt, uten at han egentlig var spurt) ikke var i denne delen av landet ennå.

Først tenkte jeg, oy, nå må jeg være forsiktig med nye fine kajakken. Men så kom jeg på at nei, det er jo derfor jeg skulle ha den fix ferdig med kjølstripe, for at jeg ikke skulle være nødt til å være så livredd hele tiden. Og så... kom jeg på...

Hvor var det blitt av kjølstripa, egentlig? Det er jo fint om den bare er usynlig men... Hm, her har det skjedd en blunder et sted.

Vel, jeg fikk hentet speilrefleksen. "Kontinuerlig" på kamera betydde imidlertid bare "tar noen bilder på rad" så den sluttet før jeg kom i kajakken første forsøk. Andre forsøk var jeg mer obs og kjappet meg - jeg rakk oppi, men ikke å padle ut til der kameraet fokuserte... ;)

Da gikk jeg heller over til å fotografere kajakken alene... 

 Rett og slett ganske kul, hadde den vært som den skulle, i orden, hadde den vært perfekt. 

Ny runde, sørover denne gangen. Mot sentrum, for nå var hurtigruta på vei.

Den kom litt fortere enn meg, men jeg synes nå den brukte bra lang tid på forbikjøringen, he he he.

Så begynte det å bli mørkere igjen, så jeg bare snudde. Hadde litt tenkt å padle til Rema for å kjøpe reker hos en selger der, men kom på at det neppe var så lett å komme seg i land noe sted ved fyllingene der, så jeg droppet det.

Goproen slutte ikke å ta bilder før den får tydelig beskjed... Her ser vi livet i en bøttepose. :)

Så, den som leser får se om jeg får selskap på neste tur... Eller jeg får spise kokosmakronene selv. ;)